Høring konkurransevilkår i dagligvaresektoren

Høring konkurransevilkår i dagligvaresektoren onsdag 27. april kl 08.30

For den norske bonden er det avgjørende å ha en ryddig og velfungerende verdikjede for produktene på vegen fram mot forbruker. Bonden blir låst inne i et system der hun ikke kan velge avtaker av varene eller distributør.

Norges Bondelag mener det er et klart behov for mer kraftfulle tiltak i dagligvaresektoren som kan stoppe videre utvikling av dominans, korrigere skjevheter i maktforholdene, og legge til rette for mer balanserte og rettferdige konkurransevilkår, horisontalt så vel som vertikalt,. Det må nå tas tydelige grep som virker raskt for å stanse denne utviklingen. Vi kan ikke ha det slik at  innkjøpsavdelingene i disse tre store kjedene som avgjør hvor i landet vi skal ha landbruk og hva som kan produseres. Ressursgrunnlaget og bonden må sikres som et selvstendig ledd i denne verdikjeden.

Det er til dels dårlig merking av opprinnelse, særlig på sammensatte produkt og egne merkevarer, og det er liten åpenhet om prisdannelsen etter at varen forlater bonden. Makt og inntektsmuligheter forsvinner fra bonde og bondeeide samvirker til sisteleddet.

Sterk vertikal integrasjon

Som en rekke offentlige utredninger siste ti årene har slått fast er makt forskjøvet fra mange tusen bønder og matindustri til tre dagligvarekjeder. De  kontrollerer stadig større del av verdikjeden fra distribusjon gjennom egen industri og egne merkevarer og eneleverandøravtaler med industrien. I tillegg kontrollerer de stadig større deler av storhusholdningsmarkedet, kiosk- og bensinmarked og importen, noe som gir ytterligere kontroll og kjøpermakt.

Den sterke vertikale integrasjonen har gått så langt på mange område at man kan snakke om sylinderere mer enn verdikjeder. Markedet for kjøtt, egg og grønsaker er i stor grad eliminert til fordel for Norgesgruppens marked, Coops marked og Remas marked.

På grøntsida er det i hovedsak bare to slike sylindre, siden BAMA står for innkjøp av norske varer og import for både NorgesGruppen og Rema, med en markedsandel på rundt 65-70%.

Distribusjonen av dagligvarene er i hovedsak integrert i dagligvarehandelen. Bare Tine og Ringnes står for egen distribusjon og blir utsatt for vedvarende press for å gå over til kjedenes grossistfunksjon.

Bonden har dermed ikke en valgmulighet for hvem som skal frakte varene fram til butikk, både direkte eller indirekte gjennom industrien.  Siden distribusjonen er integrert får man heller ikke en oversikt over hvilke kostnader som er knyttet direkte til distribusjonen.

Norges Bondelag mener at vilkårene for logistikklønsinger og distribusjon må forhandles separat og på ikke-diskriminerende basis. Innkjøp må ikke koples med valg av distibusjonsløsning, og leverandørene må ha mulighet til å velge logistikk/distribusjonskanal. Dagligvaretilsynet må gis innsyn i logistikk og distribusjonsløsninger for å sikre likebehandlinga av kjedenes EMV og leveandørenes produkter.

Egne merkevarer (EMV)

Dagligvarekjedene har i stadig større grad utviklet sine egne merkevarer som konkurrerer med leverandørene sine merkevarer. Per september 2020 var  EMV-andelen drøyt 44 % for kjøtt og egg sett under ett. I markedet for kjøtt og egg har andelen økt fra 23 % i 2010 til 42 % i 2019, for ferske fjørfeprodukter fra 31 til 40 %, for ferskt rødt kjøtt fra 25 til 55 % og for kjøttdeig og farser fra 36 til 81 %.

 Gjennom EMV blir dagligvarekjedene både innkjøper og konkurrent til leverandørene og drar fordel av gratis distribusjon gjennom egne kanaler, full kontroll over hylleplassering og muligheter for å drive kryss-subsidiering til fordel for egen vare. Etter vår mening svekker EMV industriens evne og kapasitet til innovasjon, og svekker konkurransen. Kunden får ikke mulighet til å sammenligne kvalitet og pris på EMV-varer mellom kjedene. Gjennom EMV kan dagligvarekjedene bryte ned kundenes lojalitet til industriens merkevarer og dermed etablere fleksibilitet og kontroll i valg mellom leverandører og mellom norske og importerte varer.

Norges Bondelag mener innkjøps- og salgspriser for kjedenes egne merkevarer (EMV) må kartlegges og sammenlignes med innkjøps- og salgspriser for tilsvarende merkevarer fra industrien. Det må innføres krav til begrunnelse fra handelen i den grad det avdekkes store forskjeller i margin-påslag. Omfanget av eksklusivitetsavtaler mellom dagligvaregrupperinger og leverandører må kartlegges og det må vurderes hvordan dette påvirker vareutvalget.

 EMV-varene er også ofte dårlig merket med opprinnelse. Næringskomiteen påpekte nettopp dette i sin behandling av Dagligvaremeldinga. De pekte på flere eksempler på at importerte råvarer blir brukt i produksjonen av EMV, men blir profilert under samme EMV som norske produkter.

 Norges Bondelag mener det må innføres et felles merkesystem for bedre å skille EMV fra uavhengige merkevarer og sikres tydelig merking av EMV med opprinnelsesland slik at forbruker kan gjøre opplyste valg. Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon.

 Rabatt må følge varen

Landbruket kan vise til sterk produktivitetsøkning. Det er viktig at denne innsatsen kommer forbruker til gode. Når varen når industrien er det harde forhandlinger mellom leverandøren av bondens varer og dagligvarekjedene. Det er intrikate systemer for rabatter på ulike nivåer gjennom forhandlingene. Systemet er uoversiktlig og det er vanskelig å se om rabattene virkelig når helt fram til forbruker, eller om de forsvinner inn i dagligvarekjedenes systemer.

Norges Bondelag mener det må innføres et krav om at rabatten dagligvarekjedene får fra leverandør i forhandlingene må følge varen helt framt til forbruker.

Tiltak mot grensehandel nødvendig

De siste årene før pandemien har vi sett en stor økning i grensehandelen. Pandemien med stengte grenser har vist potensialet Norge har for å produsere for den norske forbruker de varene de ønsker. Nå når grensene igjen er åpne ser vi at grensehandelen tar seg opp igjen. Det betyr tapte inntekter og arbeidsplasser for hele den norske verdikjeden.

Norges Bondelag mener grensehandelen må overvåkes konstant og at det må utredes og iverksettes tiltak mot grensehandelen.

Det haster med tiltak

Flere utvalg har pekt på at det må innføres tiltak for å få til en bedre konkurranse i verdikjeden for mat, sist i Dagligvaremeldinga i 2020. Der ble det lansert mange gode tiltak som ble forsterket med merknader i Stortinget. Det haster nå med å få gjennomført tiltakene. Hvis ikke kan en dårlig fungerende verdikjede undergrave de politiske rammevilkårene som landbrukspolitikken legger til rette for. 70% av inntektene til bonden kommer fra markedet, derfor er det helt avgjørende at markedet fungerer for å sikre inntekt til bonden.

Norges Bondelag foreslår følgende tiltak:

• Dagligvaretilsynet må styrkes og Lov om god handelsskikk må få inn bestemmelser om forbud mot å forskjellsbehandle egne merkevarer fra uavhengige merkevarer. Dagligvaretilsynet må få hjemmel til å føre tilsyn med logistikkområdet og bruken av EMV i dagligvaremarkedet
• Det må innføres et felles merkesystem for bedre å skille EMV fra uavhengige merkevarer og sikres tydelig merking av EMV med opprinnelsesland slik at forbruker kan gjøre opplyste valg. Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon
• Grossist må pålegges å betjene tredjepart til rimelige og ikke-diskriminerende vilkår
• Det må innføres krav om at rabatten skal følge varen helt fram til forbruker. I dag har vi ingen garantier for at effektiviseringene og innsparingene som blir gjort hos bonden og i industrien virkelig kommer helt fram til forbruket og ikke forsvinner i en svart boks
• Innføre regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden
• Utredning av tiltak for å få mer åpenhet i verdikjeden for mat