Innspill fra SpareBank 1-alliansen

Notat til finanskomiteen vedrørende finansmarkedsmeldingen

1. Sparebanker og rammevilkår

Meldingens kapittel 2.5 omhandler rammevilkår for sparebanker. SpareBank 1-alliansen vil understreke at lik regulering av norske og utenlandske banker i Norge er en forutsetning for sunn konkurranse og finansiell stabilitet. SpareBank 1-alliansen er ellers positiv til at Finansdepartementet i meldingen lover å vurdere hvordan sparebankenes egenart og samfunnsfunksjon kan ivaretas og utvikles. En vurdering av kapitalstrukturen i sparebanksektoren er en naturlig del av dette arbeidet. Finanskomiteen kan be om at utfallet av dette arbeidet blir meddelt Stortinget i neste års finansmarkedsmelding.

 

SpareBank 1-alliansen mener videre at finanskomiteen bør henstille til Finansdepartementet om å sørge for skattemessige avklaringer som samlet sett styrker norsk sparebanknæring og likebehandler ulike organisasjonsformer innenfor sektoren.

 

Et konkret eksempel gjelder formuesskatt: Det definerende særtrekket ved sparebanker er (innslag av) selveid egenkapital. Før 1988 var alle sparebanker 100 pst. selveide (på linje med stiftelser); fremdeles er brorparten av egenkapitalen i sparebankene selveid. De siste 10-15 årene har det blitt etablert en rekke sparebankstiftelser. Disse forvalter selveid egenkapital som typisk har blitt overført dem fra overtatte sparebanker i forbindelse med sparebankfusjoner. Stiftelsene er fritatt for plikt til å betale formuesskatt.

Sparebanker er derimot definert som upersonlige skatteytere, og må betale formuesskatt (satt til 0,15 prosent i 2022) av den selveide egenkapitalen i banken (jf. kompensasjonsfond, gavefond og enkelte sparebankfond). Ifølge tall fra Skatteetaten betalte norske sparebanker ca. 156 mill. kr i formuesskatt i 2020. Utbytte av selveid egenkapitalen tilfaller samfunnet i form av blant annet økonomisk støtte til allmennyttige formål. Skattemessig forskjellsbehandling av selveid egenkapital i sparebanksektoren samlet sett er uheldig, og et av flere eksempler på behov for en gjennomgang av skattemessige problemstillinger.

 2. Seddel og mynt: tilbud og bruk av kontanter

Finansdepartementet fastsatte i mars nye forskriftsregler som klargjør bankenes plikt til å la kunder sette inn og ta ut kontanter. Dette pålegget må være likt for digitale og «fysisk distribuerte» banker. Departementet varsler i finansmarkedsmeldingen av regjeringen tar sikte på å sette ned et utvalg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet framover. Det vil i så fall være naturlig at sparebanksektoren er solid representert i et mulig utvalg. I vesentlig større grad enn andre banker, er sparebankene også fysisk til stede i hele landet og vil kunne bringe relevante erfaringer og synspunkter til torgs i et slik utvalgsarbeid.

 

Til liks med en rekke andre sentralbanker utreder også Norges Bank som kjent en ny form for statlige penger i tillegg til seddel og mynt, nemlig digitale sentralbankpenger. En slik eventuell pengepolitisk reform bør gjennomgå en grundig politisk prosess, jf. både offentlig høring og vedtak i regjering og storting. Det er avgjørende at både den «optimale» andelen av statlige penger i den brede pengemengden og mulige konsekvenser for bankenes og sparebankenes finansiering og kredittgivning blir tilstrekkelig analysert og opplyst i så måte. 

3. Ny lov om Finanstilsynet

Finansdepartementet har som kjent satt ned et utvalg som skal vurdere finanstilsynsloven fra 1956 og Finanstilsynets virksomhet. Utvalget skal levere utredningen sin innen 1. desember 2022. Det ligger i kortene at et framlegg til ny finanstilsynslov vil bli lagt fram for Stortinget før neste stortingsvalg. Finanskomiteen kan alt nå fatte interesse for følgende mer overordnende problemstillinger:

Utvalget skal blant annet gjennomgå arbeidsdelingen mellom departement og tilsyn, inkludert det etter hvert relativt omfattende utredningsarbeidet og regelverksutviklingen som i dag ligger til Finanstilsynet. Demokratiske hensyn bør trolig innebære at Finansdepartementet i fremtiden overtar en større del av ansvaret for slike oppgaver og har det overordne ansvaret. Enhver finansminister både styrer Finansdepartementet og har hele tiden politisk og (ved mulige brudd på Grunnloven) konstitusjonelt ansvar for Finanstilsynet. Stortingets mulighet til å føre oppsyn med dette ansvaret blir sannsynligvis enklere og mer effektivt dersom finansministeren i større grad er direkte ansvarlig for utredninger og regelverksutvikling som gjelder finansnæringen. 

Utvalget skal også drøfte om ordningen med et eget styre i Finanstilsynet bør videreføres eller justeres. Det er uvanlig at et statlig tilsyn har et styre utnevnt av Kongen. I dette tilfellet har ordningen rot i Ot.prp. nr. 49 (1984-85) og forslaget der om å slå sammen Bankinspeksjonen og Forsikringsrådet til et enhetlig finanstilsyn, Kredittilsynet. Forsikringsrådet (etablert i 1912) var et kollegialt tilsynsorgan med tre, dernest (fra 1956) fem medlemmer. Finanstilsynets styre kan sees på som en «arv» i så måte. Finansministerens politiske og konstitusjonelle ansvar for Finanstilsynet kan sies å kompliseres noe av at tilsynet i praksis blir ledet av både et styre og en administrerende direktør, som også kan tenkes å vurdere både prinsipper og enkeltsaker forskjellig. Uansett vil behovet for et eget styre reduseres dersom Finansdepartementet overtar de mer «politiske funksjonene» til Finanstilsynet, mens sistnevnte konsentrerer seg om veilednings- og tilsynsoppgaver.  

Finansdepartementet ønsker at «[u]tvalget skal legge til grunn at tilsynets utgifter fortsatt skal dekkes av foretakene under tilsyn». I dag finansierer de nevnte foretakene både tilsyn, utredningsarbeid og regelverksutvikling. En reform i retning et mer «spisset» Finanstilsyn vil i praksis medføre at foretakene finansierer hovedoppgaven til Finanstilsynet, nemlig finanstilsyn. Både regelverksutvikling og tilsyn bør ikke være tillagt samme institusjon.

Til sist: Det er behov for en bredere formålsbestemmelse i loven. Tilsynsvirksomheten bør ikke bare vektlegge det enkelte finansforetaks soliditet, organisering og etterlevelse av regelverk, men også hensynet til konkurransevilkår og betydningen av like konkurransevilkår for realøkonomisk stabilitet.

 

4. Kontaktpersoner:

Styreleder i SpareBank 1 og konsernsjef i SpareBank 1 Østlandet Richard Heiberg: richard.heiberg@sparebank1.no

Direktør for samfunnskontakt Morten Søberg: morten.soberg@sparebank1.no