Høringsinnspill til energiressursmeldingen fra Norsk Fjernvarme

Vi mener:

• Stortingsmeldingen løfter viktigheten av benyttelse av overskuddsvarme på en god måte. Vi støtter intensjonen om å legge til rette for en overordnet satsing på benyttelse av overskuddsvarme og energifleksible løsninger for oppvarming.
  
  
• Norge har en unik mulighet til å avlaste strømnett og produksjon ved å resirkulere varmeoverskudd gjennom smart bruk av fjernvarme i byer og tettsteder.
  
  
• Byggereglene må stille strengere krav til nybygg slik at de kan utnytte også andre energibærere enn strøm til oppvarming.
  
  
• Konvertering av oppvarming i eksisterende bygg til energifleksible løsninger har et enormt potensial for å frigjøre kapasitet i strømnettet og fornybar strøm til andre sektorer. Dette kan realiseres med økt ENOVA-støtte eller midler fra Husbanken til konvertering.
  
  
• Statlig kompensasjon av høye energipriser bør ikke knyttes til forbruk eller valg av energibærer. Dagens strømstøtteordning, som forskjellsbehandler fornybare energibærere, går i motsatt retning av intensjonen i denne stortingsmeldingen.

Fjernvarmens rolle

Det meste av fjernvarme- og kjøling i Norge er basert på overskuddsenergi fra andre sektorer som gjenbrukes som en del av den sirkulære økonomien. Foreløpige tall viser at produksjonen av fjernvarme økte fra 6,1 TWh i 2020 til nesten 7 TWh i 2021.

Fjernvarmesystemene i norske byer er gode eksempler på sektorintegrering i energisystemet, som EU-kommisjonen har lagt fram en svær god strategi for.

Norge har store mengder overskuddsenergi tilgjengelig. Innen industrien går det årlig tapt 20 TWh med overskuddsvarme. I tillegg kommer annen overskuddsvarme på lavere temperaturer i byer og tettsteder, samt det utømmelige potensialet i å utnytte omgivelsesvarme. Utnyttelse av disse ressursene kan bidra sterkt til oppnåelse både av bærekraftmål og klimamål.

Gjenbruk av varme frigjør elektrisitet, styrker nødvendig elektrifisering og bidrar til innovasjon i flere næringskjeder. Klimakur 2030 har en grundig gjennomgang av muligheter og utfordringer ved etablering av ladeinfrastruktur i transportsektoren, både innen landstrøm og lading av kjøretøy. Fjernvarme- og kjøling her bidra til både forsyning av skip ved kai og avlastning av strømnettet for å få mer plass til ladeinfrastruktur.

Annen innovasjon er knyttet til utvikling av sesonglagring av varme, gjenbruk av varme fra datasentre og etter hvert gjenbruk av varme fra hydrogenproduksjon.

 

Flere må få tilgang til energifleksibel oppvaring

Det hjelper lite å legge til rette for å bruke andre energibærere enn strøm i varmemarkedet i dersom nybygg ikke kan ta dem i bruk. Det er uheldig for energisystemet hvis byggene låses til kraftnettet uten mulighet til å bytte kilde. Nybygg bør derfor utrustes med energifleksibel oppvarming, altså vannbåren varme, slik at byggene kan forsynes av den i hvert tilfelle mest egnede oppvarmingskilden.

For å oppnå mer av dette, må kravene i byggteknisk forskrift (TEK 17) til energifleksibel oppvarming skjerpes. I dag er det bare krav for bygg over 1000 kvm. Denne grensen bør senkes til 500 kvm. I tillegg bør selve kravet om at energifleksible varmesystemer skal dekke minimum 60 % av en bygnings oppvarmingsbehov, økes til minimum 80 %.  Dette vil sikre at mer enn bare varmt tappevann dekkes av kravet og at de fleste leilighetsbygg omfattes av kravet.

For å sikre flere energifleksible nybygg foreslår vi følgende merknad og forslag:

"Komiteen viser til viktigheten av at nybygg ikke kan låses til strømbruk alene som oppvarmingskilde da strømnettet må avlastes der det er vekst. Dagens krav til nye bygg må skjerpes for å øke andelen som bygges med energifleksible varmesystemer"

"Stortinget ber regjeringen sikre energifleksible varmesystemer i ny forskrift (TEK17) der det må settes krav til at nye bygg over 500 m2 BRA må kunne dekke 80 prosent av sitt netto oppvarmingsbehov med energifleksible varmesystemer"

 

Konvertering av eksisterende bygg

Det må bli lettere å konvertere helelektrisk oppvarmingsløsninger til energifleksible i eksisterende bygninger. I dag krever dette investeringer som er vanskelig å regne hjem for forbrukerne. Samtidig vil slik konvertering bidra til sparte kostnader i strømnettet, gjenbruk av energi lokalt og mindre behov for ny kraftutbygging.

I de aller fleste norske byer er det i dag bygget ut fjernvarmeinfrastruktur som kunne ha frigjort flerfoldige TWh med strømforbruk hvis flere bygninger kunne utnytte fjernvarmen. En stor andel av bygningene i byene ligger i umiddelbar nærhet til slik varmeinfrastruktur.

ENOVA-midler eller økte midler til Husbanken kan være avgjørende for at eksisterende næringsbygg, offentlige bygg og boliganlegg konverteres til vannbåren varme. Økt oppmerksomhet rundt slik konvertering vil trolig også bidra til nye, innovative måter å få etablert energifleksibel oppvarming i eksisterende bygninger.

Vi foreslår følgende merknad og forslag:

"Komiteen viser til det store potensialet for frigjøring av strømforbruk til oppvarming av bygninger i byer og tettsteder over hele landet, som kan avlaste behovet både for utbygging av nødvendig strømnett og ny produksjon.

Stortinget ber Regjeringen etablere målrettede støtteordninger for å konvertere oppvarmingen av leilighet- og yrkesbygg fra elektriske til energifleksible oppvarmingsløsninger."

 

Strømstøtten går imot stortingsmeldingens mål

Statlig kompensasjon av høye energipriser for kunder i oppvarmingsmarkedet er nødvendig, men bør ikke knyttes til forbruk eller valg av energibærer. Dagens strømstøtteordning for husholdningen gir derimot utelukkende statlig støtte til strømforbruk, mens forbruk av varme ikke utløser noen form for statlig støtte. Isteden pålegges varmeleverandøren å kutte sine priser. Dette betyr at staten forskjellsbehandler fornybare energibærere ved å gi en fordel ved strømforbruk og ta ned lønnsomheten for alternativene.

Vi mener at denne innretningen på ordningen går i motsatt retning av det som er intensjonen til denne stortingsmeldingen, både når det gjelder energieffektivisering og gjenbruk av varme

Fra Stortingets behandling av den første midlertidige kompensasjonsordningen for ekstraordinære strømutgifter i desember skriver flertallet følgende:

"Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at strømstøtteordningen også skal omfatte fjernvarmekunder. Dette flertallet understreker at det skal gjelde både for de som er underlagt tilknytningsplikt og de som er utenfor tilknytningsplikt."

Stortingsflertallet skiller ikke mellom varmekunder og mener alle skal kompenseres. Flertallet sier imidlertid ikke noe om hvordan kundene skal kompenseres. At fjernvarmekundene skal få stønad fra staten, som strømkundene får, er en rimelig tolkning.

Strømstønadsloven slår imidlertid fast at det er fjernvarmeselskapene, ikke staten, som skal kompensere varmkundene ved å kutte prisen til "kompensert strømpris". I den foreslåtte forskriften som skal regulere dette, foreslås det at prisdiktatet bare skal gjelde i fjernvarmeanlegg med konsesjon.  Disse kundene skal kompenseres uten bruk av statlige midler, men ved at varmeleverandøren kutter prisen. Av de innsendte høringssvarene til forskriften er det ingen som støtter ordningen/forskriftsforslaget.

Vi mener intensjonen i stortingsflertallets merknad bare oppnås hvis også fjernvarmekundene får stønad fra staten på lik linje med strømkundene, slik det gjøres i støtteordningen for frivillige organisasjoner. En likebehandling vil sikre at alle varmekunder kan motta kompensasjon fra staten, også i anlegg uten konsesjon, som naturlig vil ta kontakt med departementet for å delta i ordningen.

Vi ber komiteen om følgende merknad i behandlingen av stortingsmeldingen:

"Stortinget ber regjeringen om at den utvidede strømstøtteordningen revideres i forbindelse med statsbudsjett 2023 slik at staten også kompenserer husholdningskunder med fjernvarme både med tilknytningsplikt og de som er utenfor tilknytningsplikt."

Mvh,

Trygve Tomren-Berg, daglig leder

Oda T. Gipling, seniorrådgiver