Innspill til Meld. St. 36 Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

For å få et bærekraftig energisamfunn i fremtiden kreves det både en forsterket innsats innen energieffektivisering, økt andel fornybar energi og systemsmarte løsninger. Balansering av energikonsum og -produksjon vil i tillegg til å være overordnet styrt også kunne balanseres i lokale og regionale områder. Dette vil kreve at sluttforbrukere har tilgang til smarte løsninger både for produksjon og konsum av energi. I tillegg vil det være nødvendig med tilgang til data og systemsmart digitalisering på tvers av energisystemet for å sikre effektiv bruk av energi.

I IEAs rapport for «Net zero by 2050» pekes det på fremtidens energiforsyning i stor grad vil være ny fornybar, med sterk reduksjon av fossile brensler. Dette vil føre til mer variabel kraftproduksjon, og den vil også være mer desentralisert. Å legge til rette for at det i Norge utvikles sterke miljøer vil skape grunnlaget for den teknologioverføring fra rike til fattige land som det vil være behov for. Penetrasjonen av elbiler har lagt til rette for erfaringer innen fleksibilitetsmarkeder, andre smarte energiteknologier bør også sikres tilstrekkelig penetrasjon for å kunne bidra til den pilotering som er nødvendig for å høste erfaringer og skape levedyktige og bærekraftige løsninger.

Med digitalisering kommer muligheter for å ha oversikt over og utføre balansering av nettet ned på lokale nivåer. Det å sikre tilgang også for mindre bemidlede grupper til smarte energitjenester innen både konsum og produksjon er viktig for å trygge tilgangen til pålitelig, bærekraftig, moderne og ikke altfor dyr energi til alle. Som det nevnes i Meld. St. 36 vil fleksibilitet i kraftforbruket og ny teknologi hos forbrukere bidra til at nettet utnyttes bedre. Dette fordrer at det ikke blir en for sterk geografisk skjevfordeling av hvor denne teknologien er tilgjengelig i form av konsumentens kjøpekraft.

Det økte graden av ny fornybar energi vil også komme som bioenergi, fjernvarme mm. Dette vil kreve digitale løsninger for god balansering på tvers av hele energisystemet for å skape systemsmarte løsninger og finkornet styring. Energi21 reviderte strategi som ventes i vår med vektlegging «digitaliserte og integrerte energisystemer» er viktig for å bære fruktene av digitalisering av energirelatert prosumpsjon.

I tillegg er det utfordringer knyttet til å få gode digitale løsninger for energitiltak i bygg. Der hvor eksempelvis industri tidligere kunne dra nytte av lavere nettleie i form av utkoblbar tariff for nettleie, må det nå gjøres andre grep for at industrien skal kunne være med på fremtidens digitale fleksibilitetsmarked. Dette fordrer tiltak hvor industrien kan bedre sin energieffektivisering og lokal energiproduksjon for å være konkurransedyktige.

En plan fra regjeringens side med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg[1] er nødvendig. Det trengs kraftfulle virkemidler for husholdninger, næringsbygg, kommuner og landbruk, gjennom spissing av Enovas oppdrag i en tydelig tilleggsavtale. Regjeringens forslag i tilleggsmeldingen om å gi Husbanken i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter fra 2023 er prisverdig for å jevne ut tilgangen til moderne og trygg energi for alle. For å utløse det store potensialet for energieffektivisering og lokal energiproduksjon må Enova støtte velprøvde og modne energitiltak[2].

Vinteren har vist at energi kan bli for kostbart for mange også i Norge. Regjeringen har kommet med akutte tiltak for å hjelpe folk med strømregningen. Slike tiltak har vært og er nødvendige. Fremover bør mer midler dreies mot å hjelpe folk med å redusere energibruken og å produsere sin egen energi. Dette vil gjøre husholdningene mindre sårbare, og samtidig bidra positivt til kraftbalansen i Norge. En omfattende satsing på energieffektivisering, varmepumper og solenergi kan frigjøre store mengder konfliktfri kraft til å omstille Norge til et lavutslippssamfunn og å etablere ny, klimavennlig industri i Norge.

Merknad 1 – Øremerkede midler

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sette av 1 milliard kroner til å støtte velprøvde og modne energitiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier. I tillegg må regjeringen tilrettelegge for målrettede ordninger for energitiltak i næringsbygg, kommunale bygg og landbruk.

Merknad 2 – Prioritere støtte til velprøvde og modne energitiltak

Stortinget ber regjeringen sikre at det gis støtte til velprøvde og modne energitiltak, og ikke begrense støtten til senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres egne tilpassede ordninger rettet mot private husholdninger, borettslag og sameier.

Merknad 3 – Tilgang til data og systemsmart digitalisering på tvers av energisystemet

Stortinget ber regjeringen legge til rette for systemsmart tilgang til data og digitalisering på tvers av energisystemet. Dette innebærer å legge til rette for informasjonsutveksling mellom eksempelvis fjernvarme- og strømnett, og styrke dialogen mellom relevante aktører ved å etablere et digitaliseringsforum for relevante aktører. Dette er i tråd med satsingsområdet «Digitaliserte og integrerte energisystemer» i Energi21-strategien.

 

Med vennlig hilsen

Barbro Renland Haugjord

Doktorgradsstipendiat bærekraftig digitalisering, Forskningsgruppen Digital innovasjon, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

[1] Verbalvedtak i budsjettforlik mellom AP/SP og SV 2022, 29. november 2021

[2] Å etterisolere, bytte vinduer, installere varmepumpe, styringssystemer eller solenergianlegg er eksempler på velprøvde og modne energitiltak