Høringsinnspill fra Utdanningsforbundet (deltar digitalt)

Høring: Endringer i barnehageloven (selvstendig rettssubjekt, forbud mot annen virksomhet, meldeplikt m.m.)
Innspillsdato: 04.05.2022

Utdanningsforbundets innspill til høring i Prop. 82 L

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å gi innspill til komitehøring i Utdannings- og forskningskomiteen om høring i Prop. 82 L (2021-2022) Endringer i barnehageloven. 

Utdanningsforbundet støtter i all hovedsak departementets forslag. Departementet legger i sitt forslag opp til omfattende unntak fra de ulike reguleringene og Utdanningsforbundet er bekymret for at dette i sum vil redusere effekten av de foreslåtte endringene.

Utdanningsforbundet mener at det er nødvendig med flere endringer i reguleringen av de private barnehagene og er positiv til at departementet signaliserer at det vil komme flere endringsforslag senere.

Reguleringen av private barnehager må ha som mål at kvaliteten i tilbudet til barna blir best mulig. For å nå dette målet må private barnehager ha gode og stabile rammevilkår, samtidig som offentlig regulering sikrer at tilskudd og foreldrebetaling blir benyttet etter hensikten.  

Selvstendig rettssubjekt

Dagens regelverk sikrer ikke helt nødvendig innsyn og transparens i økonomien til de private barnehagene. Utdanningsforbundet er derfor glad for at det foreslåes å innføre et krav om selvstendig rettssubjekt. Utdanningsforbundet er enig med blant annet Norsk revisorforening som mener at kravet om selvstendig rettssubjekt kombinert med et forbud mot å drive annen virksomhet i rettssubjektet, skaper et klarere skille enn kun et regnskapsmessig skille. Når Utdanningsdirektoratet i sitt høringssvar mener at et krav om selvstendig rettssubjekt er en helt nødvendig forutsetning for å kunne føre effektivt tilsyn, mener Utdanningsforbundet dette viser at fordelene ved økt transparens, legitimitet og tilsyn overstiger kostnadene dette forslaget medfører for kjedene. 

I sitt forslag legger departementet opp til at om lag en av fire barnehager skal unntas fra kravet om selvstendig rettssubjekt. Utdanningsforbundet ser at det finnes hensyn som taler for at de minste barnehagene unntas fra et slikt krav, men er allikevel vel bekymret for at så omfattende unntak kan undergrave effekten av den foreslåtte endringen. Utdanningsforbundet mener derfor at det bør vurderes om unntaket bør utformes på en slik måte at færre barnehager blir omfattet.

Forbud mot å drive eller eie annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen

Utdanningsforbundet støtter departementets forslag om å lovfeste at det som hovedregel ikke skal være tillatt å drive eller eie annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen.

Utdanningsforbundet er bekymret for at departementet legger opp til for svake begrensninger av barnehagenes mulighet for å drive tilleggsvirksomhet. Utdanningsforbundet mener at eventuell tilleggsvirksomhet må støtte direkte opp under barnehagens formål slik som dette er definert i Rammeplanen og at forskriften eksplisitt må omtale hvilke unntak som eventuelt skal gjelde.

Departementet argumenterer for at et for strengt forbud mot tilleggsvirksomhet kan hindre at barnehagene har inntekter som kommer barna til gode. Salg av ulike tjenester fra barnehagene for å sikre ekstra inntekter til barnehagene er ikke innenfor barnehagens formål. Denne typen koblinger kan medføre at barnehagenes eiere får incitament til å bruke tid og ressurser på å skape inntekter istedenfor å skape et best mulig pedagogiske tilbud for barna.

Departementet argumenter videre for at tilleggsvirksomheten skal kunne utgjøre en mindre del av den totale virksomheten, slik som for friskolene. På grunn av størrelsen på aktørene som er involvert, kan en slik regulering bli lite effektiv. F.eks. vil 10 prosent av omsetningen, slik som for friskolene, innebære at barnehagene i de største kjedene kan ha en lovlig samlet tilleggsvirksomhet på flere hundre millioner kroner i året. Utdanningsforbundet kan derfor ikke støtte at «mindre del av virksomheten» defineres på samme måte som for friskolene.

Regulering av låneopptak

Utdanningsforbundet er i likhet med departementet bekymret for at enkelte aktører har store lån som påfører barnehagene og kommunene unødig høy risiko. Et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak vil bidra til å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode. Utdanningsforbundet kan ikke se at barnehager har et stort behov for tilgang til avanserte finansieringsordninger for å sikre midler til ordinær drift og investeringer i den enkelte barnehagen.

Samlet utearealer og barnehagens lokaler

Utdanningsforbundet støtter forslaget om å lovfeste et krav om at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet. Det er avgjørende at bestemmelsen om at hver barnehage skal registreres som selvstendig rettssubjekt ikke kan omgås. Vi er enige med departementet i at hver enhet som i realiteten er én barnehage, må oppfylle kravene til pedagogisk bemanning. Det er viktig at kravene som stilles i barnehageloven gjelder for den enkelte enhet og ikke samlet for flere hus/avdelinger som er lokalisert flere stedet. Denne lovbestemmelsen må også føre til en lovbestemmelse om at hver barnehage/ hvert rettssubjekt har egen styrer.

Utdanningsforbundet er opptatt av at barnehagen skal være trygg og pedagogisk forsvarlig, og vil i den forbindelse presisere betydningen av at barn i barnehagen tilbys et godt fysisk inne- og utemiljø. Barnehagens uteområde bør derfor ligge i umiddelbar tilknytning til barnehagens lokaler, og være til disposisjon for barnas aktiviteter. Dette vil kunne gi et mer oversiktlig miljø, samt redusere barnas ferdsel langs veier og lignende.

Utdanningsforbundet støtter ikke at dette kravet ikke skal gjelde for private barnehager som er unntatt fra kravet om selvstendig rettssubjekt, og viser til at alle barn har lik rett til et trygt og kvalitativt godt barnehagetilbud. En eventuell unntaksbestemmelse bør kun gjelde barnehager der det ikke er fysisk mulig med samlokalisering av inne- og utearealer.

Videre arbeid

Utdanningsforbundet vil understreke at de foreslåtte endringene ikke er tilstrekkelige til å løse de grunnleggende utfordringene i den private barnehagesektoren. De er fortsatt for store forskjeller i finansieringen mellom ulike kommuner, som gjør at barnehagene har ulike mulighet til å gi barna et godt barnehagetilbud.

Pensjonstilskuddet til de private barnehagene har fra og med 2022 blitt redusert. Utdanningsforbundet mener dette er et lite treffsikkert virkemiddel og oppfordrer derfor til at det arbeides videre med Storberget-utvalgets anbefaling om at barnehagene får dekket de faktiske kostnadene til pensjon.

Utdanningsforbundet støtter at departementet skal arbeide videre med forslagene i Storberget-rapporten. Det er viktig at det i det videre arbeidet legges vekt på hvordan man både kan sikre økt demokratisk styring av sektoren, samtidig som de ansatte i de private barnehagene sikres forutsigbarhet og reell medbestemmelse.  

Utdanningsforbundet støtter departementets vurdering om at små eller frittstående barnehager ser ut til å være i en spesielt krevende situasjon. Vi er derfor positive til at det signaliseres at situasjonen til disse barnehagene vil bli spesielt vurdert i det videre arbeidet.

Ann Mari Milo Lorentzen 

Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet