Prop. 110 S 2021–2022 Kommuneproposisjonen 2023 Kapittel 5.4 Effektivitet i kommunale tjenester

Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi har 250.000 medlemmer som utgjør ca. 10 prosent av alle landets husholdninger. Huseierne jobber for at flest mulig kan eie sitt eget hjem og verner om den norske boligmodellen.

Bokostnadsindeksen viser at bokostnadene øker kraftig. Bokostnadsindeksen inneholder disse bokostnadene:

• Kommunale gebyrer
• Eiendomsskatt
• Energikostnader
• Rentekostnader
• Forsikring
• Vedlikehold

Prognosene for Bokostnadsindeksen viser at samlede bokostnaden i perioden kommer til å stige med 35 prosent. Kommunale avgifter øker trolig med 20 prosent i perioden, se tabell.

Bokostnader for en husholdning med 120 kvadratmeter enebolig. Prognose 2021-2024

Eiendomsskatt 15%

Kommunale avgifter 20%

Energikostnader 46%

Rentekostnader 55%

Forsikring 15%

Vedlikehold 8%

Samlet 35%

Det er et enormt vedlikeholdsetterslep og investeringsbehov innen vann- og avløp her til lands. En rapport fra Norsk Vann (2021), «Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2021-2040», utarbeidet av Norconsult og SINTEF, viser et investeringsbehov innen vann og avløp på 332 milliarder kroner. De økte investeringene kommer til å innebære kraftig økning i gebyrene for husholdningene.

Kommunal- og distriktsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2021 analysemiljøet Oslo Economics i oppdrag å utarbeide en studie som synliggjør effektiviseringspotensialet i vann- og avløpssektoren. Studien skulle blant annet drøfte hvordan kommunene kan utbedre og fornye ledningsnettet i vann- og avløpssektoren på en raskere og mer kostnadseffektiv måte enn i dag.

Den ferske rapporten fra Oslo Economics, COWI og Kinei gjør den forenklede antakelsen om jevn vekst i vann- og avløpsgebyrene på tvers av kommuner. De kommer frem til at gebyret for en standardbolig i 2040 vil variere fra omlag 7 000 kroner i kommunen med lavest gebyr til omlag 40 000 i kommunen med høyest gebyr. ^[1]

Rapporten konkluderer med at det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme vil være å vedta at de kommunale vann- og avløpsenhetene blir organisert i regionale enheter, for å sørge for best mulig bruk av blant annet infrastruktur og fagfolk. Den konkluderer også med at staten bør innføre en mer systematisk styring av sektoren.

Økte bokostnader gjør at den norske boligmodellen er under press. Høye strømpriser, varslede renteoppganger, økt eiendomsskatt og økning i kommunale avgifter kan komme til å tynge i husholdningsøkonomien. Huseierne arbeider med å ivareta den norske boligmodellen slik at så mange som mulig har råd til å eie sitt eget hjem.

 

Huseierne mener

Når det gjelder de kommunale gebyrene, mener Huseierne at det er behov for en ny regulering av vann- og avløpsbransjen i Norge, der det stilles klare og målbare krav til effektivisering av produksjonen av vann- og avløpstjenester, og det samtidig legges til rette for at disse kravene kan oppnås. Det er viktig for forbrukerne at vann- og avløpstjenestene driftes så effektivt som mulig, slik at økningen i gebyrene til abonnentene blir så lav som mulig.

En analyse av effektiviteten i den norske vann- og avløpssektoren, utført av Senter for økonomisk forskning i 2021, fant grunnlag for å anslå et nasjonalt effektiviseringspotensial på 26 prosent innen vann og 22 prosent innen avløp.^[2]

Huseierne ønsker at staten påser at kommunene overholder prinsippet om selvkost. Huseierne mener at staten må pålegge kommunene om å rapportere effektivitet i utførelsen av selvkostfinansierte tjenester og lage nasjonale sammenligninger på dette området.

 

[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/aa137c6a37ff4bdd936660ed6668d0f8/mulighetsstudie-for-va-sektoren-rapport-oslo-economics.pdf

[2] https://samforsk.no/uploads/files/Effektivitet-og-effektiviseringspotensialet-i-vann-og-avlopsorganisasjoner-WEB.pdf