Innspill til Statsbudsjettet for 2023

Endringer i rederiskatteordningen 
I statsbudsjettet kommer det frem at det enda jobbes med endringer i rederiskatteordningen (omtalesak 15), som også skal notifiseres i ESA. Det er to sentrale punkter som vi ber komiteen følge opp angående endringer i Rederiskatteordningen:  

• Avlusningsaktiviteter og andre tilknyttede aktiviteter for brønnbåter må tillates innenfor rederiskatteordningen
• Kravet til utseilt distanse må endres/presiseres eller tas bort. 

 Brønnbåtflåten er i dag større enn den havgående fiskeflåten og sysselsetter tusenvis av norske sjøfolk. I tillegg til dette bygges mange av de nye skipene ved norske verft, og teknologien til skipene utvikles og i stor grad produseres i Norge, av norske leverandører. Årlige verkstedopphold og oppgraderinger blir også alltid gjort i Norge, og er viktig for særlig mindre skipsverft langs hele kysten. Skal vi ha en fortsatt utvikling og sysselsetting, må aktiviteter tilknyttet transportoppdragene til fartøyene, anses som en lovlig aktivitet under rederiskatteordningen, slik det har vært praktisert i 26 år.

 Ettersom eksempelvis avlusning til dels er myndighetspålagt er det spesielt maktpåliggende å tillate aktiviteten innenfor ordningen. I høringsrunden som har vært, legger Finansdepartementet opp til at inntekter fra slik aktivitet skal skattlegges. En skattlegging av slik aktivitet vil utvilsomt redusere rederienes konkurranseevne og begrense utviklingen av skipsfarten, i tillegg til at verdiskapingen langs kysten vil begrenses betydelig.

Departementet foreslår også å innføre et krav om at rederiene må oppnå en utseilt distanse på 30 nt mil (distansekravet). Skattemyndighetenes nye og ulogiske tolkning rundt hvordan utseilingskravet skal måles er vanskelig å tolke, samt oppnå og forstå med driftsmønsteret til brønnbåtene. I tillegg til dette har ingen andre land med tilsvarende ordninger ett tilsvarende krav.  (https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/om-begrepet-utseilt-distanse-for-skip-i-fart--skatteloven--8-11-forste-ledd/),  

En rekke medlemsrederier har allerede mottatt varsel om utkastelse fra ordningen, med usikkerheten rundt aktivitet og utselingskravet lagt til grunn. Det haster derfor med en politisk korrigering på området, slik at vi unngår utflagging med en betydelig nedskalering av næringen. 

Distansekravet i de maritime rammevilkårene 
Skattemyndighetenes tolkning av distansekravet, gjør til også at vilkåret om utseilt distanse nå bør oppheves idet det gir helt tilfeldige utslag og ikke er et egnet kriterium for å avgrense de maritime rammevilkårene. Ett utseilingskrav er videre kontraproduktivt ved at det hindrer godsoverføring mellom norske havner, det øker klimagassutslippene, samt bidrar til at norske skip ikke kan konkurrere på kontrakter der avstanden mellom havnene er under 30 nautiske mil.  

 Kravet om utseilt distanse er i dag innrettet slik at det ligger inne i sjømannsfradraget, og sjømannsfradraget ligger til grunn for at rederiene kan være deltakere i både tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, i tillegg til rederiskatteordningen. Prinsipputtalelsen rundt hvordan utseilingen skal måles vil altså medføre at rederiene mister tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og mulighetene innenfor rederiskatteordningen, i tillegg til at sjøfolkene mister sin viktigste kompensasjon for at de er borte fra familie og hjem halve året, sjømannsfradraget. Uten disse rammevilkårene er ikke brønnbåtene med norske sjøfolk konkurransedyktige. 

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk  
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) er videre ett av de viktigste vilkårene for å sikre norske sjøfolk og kompetanse. I de usikre tidene vi alle står overfor er vi positive til stabiliteten i ordningen ved at den videreføres, men vi minner om at det i Hurdalsplattformen slås fast at ordningen skal styrkes. En styrking av ordningen er sentral for å kunne opprettholde norsk konkurranseevne og ett norsk flagg med norske sjøfolk i årene som kommer.  

Stad tunnelen 
Kystrederiene er svært fornøyde med videreførelsen av Stad tunnelen i budsjettet. Tunnelen vil være ett viktig tiltak for økt sikkerhet og bedre regularitet langs kysten, som igjen kan gi økt godsoverføring fra land til sjø. 

Økt belastning for rederiene 
I budsjettet foreslås det videre en økt arbeidsgiveravgift på 5 % for inntekter over 750 000 kroner. 

Formueskatten skal økes til 1 %, og Co2-avgiften økes med hele 21 %, på toppen av økningen i utbytteskatten. Disse endringene, i tillegg til en svekket nettolønnsordning gir en betydelig og uforholdsmessig økt belastning for rederiene.

Norge har en unik kyst, med en særnorsk aktivitet som de norske grunnleggende rammevilkårene må omfatte, slik også de andre nasjoners ordninger omfatter deres nasjonale skipsfartsaktiviteter.  

Dersom rederiene ikke sikres konkurransekraft, og avgiftsnivået øker betydelig vil brønnbåtenes investering og omstillingsevne reduseres betydelig. Det norske flagget vil også være umulig å opprettholde og både arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene går tapt. Uavhengig av innføringen av norske lønns og arbeidsvilkår vil dette være ett problem, så det er svært viktig at det nå tas konkrete politiske grep for å sikre både norske rederier og sjøfolk. 

Kontakt: 

Næringspolitisk rådgiver Linn Therese Hosteland, 40 61 73 42, linn@kystrederiene.no. 

Styreleder Tanja Hoel, 92 80 13 15, tanja@kystrederiene.no.