Norge trenger en rehabiliteringsreform

Fastlegeordningen

Fastlegen har en sentral rolle i oppfølgingen av slagrammede, men fastlegeordningen er inne i en alvorlig krise.

LHL Hjerneslag, Afasiforbundet i Norge og Landsforeningen for Slagrammede er derfor glad for at regjeringen nå kommer med en sterkere satsing på fastlegeordningen.

Rehabilitering (kap. 733)

LHL Hjerneslag, Afasiforbundet i Norge og Landsforeningen for Slagrammede etterlyser en sterkere satsing på rehabilitering.

Det vises til at flere evalueringer og rapporter gjennom mange år, blant annet KPMGs rapport til Helsedirektoratet i 2020, har avdekket store utfordringer på og behov for å styrke rehabiliteringsområdet. Også statsråd Kjerkol erkjente dette til NRK 10.11.2021: «Rehabilitering er et felt som trenger å bli løftet høyere på prioriteringslista».

Regjeringens forslag til satsbudsjett for 2023 tar ikke nødvendige grep for å møte de hovedutfordringer vi står foran: Økende behov for rehabilitering, uønskede variasjoner i tilbud og for lite ressurser og kompetanse på alle nivåer, og for dårlig samhandling. Dette krever en fremtidig rehabiliteringsreform.

Selv i en krevende økonomisk situasjon er det mulig å ta nødvendige politiske grep som på sikt vil ha stor samfunnsøkonomisk verdi. Vi ber Stortinget om å bidra til at det oppnevnes en nasjonal tverrsektoriell ekspertgruppe, som har representanter fra både i og utenfor helsesektoren. Ekspertgruppa skal ut ifra behovet for rehabilitering beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på riktig nivå og med riktig kompetanse - uavhengig av diagnose og hvor i landet man bor - samt modeller for sømløse rehabiliteringstjenester. Vi viser til at aktørnettverket som har foreslått en nasjonal rehabiliteringsreform, som består av over 20 sentrale aktører, også har foreslått en slik gruppe nå.

LHL Hjerneslag, Afasiforbundet i Norge og Landsforeningen for Slagrammede er bekymret for mangelfull logopeddekning i Norge, slik Afasiforbundets kommuneundersøkelser har dokumentert gjennom flere år.

Hjernehelse (Kapittel 733 og 761)

I løpet av livet vil én av tre nordmenn rammes av hjernesykdom, hvorav hjerneslag er en av disse.

LHL Hjerneslag, Afasiforbundet i Norge og Landsforeningen for Slagrammede vil understreke behovet for:

• Å videreføre den nasjonale hjernehelsestrategien også etter 2024.
• Å synliggjøre hjernesykdommer samlet i helsestatistikk (hjernesykdommer er i dag spredt på ulike kategorier).
• Å øremerke og styrke tilskuddet til brukerorganisasjonenes veilednings- og informasjonsarbeid for og om personer med nevrologiske skader og sykdommer, inkludert å videreføre det øremerkede tilskuddet til Hjernerådet i 2023.

Hjerneslagsymptomkampanje

Det er ifølge pakkeforløp hjerneslag et mål at andelen som ringer AMK 113 innen 15 minutter fra symptomdebut på slag skal være på over 50 prosent. Så langt i 2022 viser pakkeforløpets oversikt at andelen nasjonalt er i underkant av 30 prosent.

I LHL Hjerneslag, Afasiforbundet i Norge og Landsforeningen for Slagrammede innspill til statsbudsjett for 2023 tok vi opp behovet for å styrke hjerneslagsymptomkampanjen Prate, Smile, Løfte.

Begrunnelsen for forslaget er ytterligere styrket gjennom året, etter offentliggjøring av Norsk hjerneslagregisters årsrapport 2021, som viser at andel pasienter med hjerneinfarkt innlagt innen fire timer etter symptomdebut har gått ned hvert år siden 2018. I 2018 var den på 45,9 prosent, mens den i 2021, som er siste oversikt, er på 43,3 prosent. Oversikt over 2022 kommer i midten av neste år.

Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak (Lovendring om mennesker på sykehjem mot deres egen vilje)

Siste oversikt fra Helsedirektoratet viser at det var økning i «tvangsplassering» av unge voksne (18-49 år) på sykehjem i 2021: 28 med flytteønsker (15 i 2020).

LHL Hjerneslag, Afasiforbundet i Norge og Landsforeningen for Slagrammede mener derfor det er viktig at Helse- og omsorgsdepartementets lovforslag om mennesker på sykehjem mot deres egen vilje, basert på stortingsvedtak nr. 9, 6. oktober 2020, prioriteres.