Bibliotekarforbundets budsjettinnspill til Helse- og omsorgskomiteen

Bibliotekarforbundet er et profesjonsfagforbund for fagutdannede bibliotekarer, vi har rundt 1700 medlemmer og organiserer bibliotekarer i både kommunal, statlig og privat sektor og bibliotekarstudenter.

Bibliotekarforbundet vil først takke komiteen for anledningen til å delta i budsjetthøringen. Vi har konkrete innspill til kap. 745 Folkehelseinstituttet og kap. 714 Folkehelse

Kap. 745 Folkehelseinstituttet
Tema: Helsebiblioteket

Forslag:

• Midler til Helsebiblioteket blir egen post på Statsbudsjettet
• Helsebiblioteket fullfinansierer over statsbudsjettet

Primært:

• Bevilgingen økes med minst 40 millioner fra dagens nivå. Den økte bevilgningen skal gå til å øke tilgangen, samt til formidling av tjenesten ut til kommunene

Sekundært:

• Bevilgingen økes med minst 15 millioner fra dagens nivå. Den økte bevilgningen skal gå til å øke tilgangen, samt til formidling av tjenesten ut til kommunene

Bakgrunn og begrunnelse:

Helsebiblioteket.no gir gratis tilgang til sentrale kunnskapsressurser for helsepersonell og studenter i hele landet, og i alle deler av helsetjenesten. Tilbudet har bestått av kunnskapsbaserte oppslagsverk, retningslinjer, oppsummert kunnskap og tilgang til innholdet i flere tusen tidsskrifter. Helsepersonell fra kommune- til spesialisthelsetjenesten er helt avhengig av tilgangen til den nyeste medisinske forskningen som Helsebiblioteket gir for å kunne sikre kunnskapsbaserte helsetjenester.

Vi skal ha en sammenhengende behandlingskjede, og det kreves mer spesialisert kunnskap hos ansatte i kommunehelsetjenestene. I et distriktsperspektiv er Helsebiblioteket særlig viktig da tjenesten bidrar til likhet og til desentralisering ved å sikre god tilgang til kunnskapsressurser. Likeverdig behandling i distrikt og by henger sammen med likeverdig tilgang til kunnskapsbaserte anbefalinger og til forskningsresultater. I tillegg er mye av innholdet tilgjengelig for hele befolkningen som på egenhånd kan innhente oppdatert og troverdig helseinformasjon. Felleslisenser gir også besparelser av kostnader for hele helsesektoren i form av rabatter og enklere administrasjon.

Årlige prisøkninger og betydelige valutasvingninger samt kutt i overføringer til Folkehelseinstituttet, har de siste årene medført betydelige kutt og situasjonen fremstår som kritisk. I 2020 ville det ifølge beregninger fra FHI krevd en årlig bevilgning på i overkant av 15 millioner kroner for å videreføre tilbudet på et fullverdig nivå. Her vil nok prisen være noe høyere nå. En videreutvikling av tjenesten vil koste enda mer. Videre er det viktig at Helsebiblioteket sikres rom for å kunne drive opplæring og formidling av tjenesten både opp mot helsepersonell, men også folkebibliotekene.

En økning av bevilgningen er nå helt nødvendig, og det er en lav pris å betale for et tilbud som vil lønne seg økonomisk, og som bidrar til å sikre kunnskapsbasert praksis og like muligheter i Helse-Norge.

Kap. 714 Folkehelse

Forslag:

• Inkludere bibliotekene i arbeidet med psykisk helse og trivsel for de sårbare gruppene i samfunnet.
• Styrke biblioteket som en aktør for å levere kvalitetssikret og kunnskapsbasert informasjon i et folkehelseperspektiv ute i kommunene

Bakgrunn og begrunnelse:

Bibliotekene har en unik posisjon som et lavterskeltilbud som er åpent for alle, uten kjøpepress. Det er en institusjon der man kan være og oppholde seg, bli underholdt og oppdatere seg, møte andre mennesker og sosialisere seg. Særlig viktig er bibliotekene for sårbare grupper som barn og eldre.

Bibliotekarforbundet mener det er essensielt for å ivareta de sårbare gruppene at bibliotekarene har kapasitet til å prioritere tiltak rettet mot barn og eldre.

DIFIs innbyggerundersøkelser viser at biblioteket er det offentlige tilbudet som skårer høyest på tillit. I et informasjonssamfunn der mange viser mistillit til informasjon, er det bruk for en aktør som har tillit hos innbyggerne til å levere kvalitetssikret og kunnskapsbasert informasjon. Uten kunnskap kan ikke innbyggerne ta kvalifiserte valg som påvirker blant annet kosthold og livsstilssykdommer.

På vegne av Bibliotekarforbundet

Veronicha Angell Bergli,
forbundsleder