Høringsinnspill fra Hovedorganisasjonen Virke

Høring: Statsbudsjettet 2023 (makroøkonomi, skatter, avgifter og toll samt øvrige kapitler fordelt til finanskomiteen)
Innspillsdato: 12.10.2022

Innspill fra Virke Handel

Innspill fra Virke Handel til Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll

 

Særavgifter som påvirker grensehandelen – kapittel 8

Grensehandelen tok seg kraftig opp etter gjenåpningen etter pandemien fra februar i år. Grensehandelen i Sverige er imidlertid foreløpig under nivået fra før pandemien. Fjerning av avgiftene på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkeravgiften har bidratt til reduserte priser i norske dagligvarebutikker, og styrker norsk handels- og næringsmiddelindustris konkurranseevne. Det er imidlertid fortsatt særavgifter som lokker norske forbrukere til handleturer over grensen.  Regjeringen foreslår i kapittel 8 prisjustering av avgiftene som påvirker grensehandelen. Virke mener prisjusteringen bidrar til å øke lokkevareeffekten, som kan gi økt grensehandel.

Virke foreslår derfor:

  • Å holde avgiftene på alkoholvarer (kapittel 8,2) og tobakksvarer (kapittel 8,3) uendret sammenlignet med 2022.
  • Å legge om grunnavgiften på drikkevareemballasje (kapittel 8,19) til en materialavgift som premierer ikke-fossilt materiale og på den måten bidrar til en mer sirkulær økonomi og redusert utslipp av CO2. Dette kan gjøres provenynøytralt i 2023.

Grensehandelsalliansen, der Virke deltar sammen med LO og NHO, har bedt regjeringen om et samarbeid for å fremme kunnskapen om grensehandelen og innføre målrettede tiltak for å stanse ytterligere vekst i grensehandelen. Dette vil gi grunnlag for økt omsetning av disse varene i Norge, og dermed flere arbeidsplasser i norsk handel og næringsmiddelindustri. Virke mener det er særlig viktig å undersøke nærmere hvordan avgiftsnivået påvirker grensehandel. Her kan vi hente erfaringer fra bl.a. Danmark. I tillegg er det viktig å øke kunnskapen om grensehandelens betydning på folkehelsen.

 

Toll ved netthandel – kapittel 9

Vi hadde i perioden 2015-2020 en sterk økning i netthandel av varer med verdi under 350 kr handlet i utenlandske nettbutikker. Mva-fritak for disse varene bidro til denne veksten. De to seneste årene har norske handelsbedrifter tatt en større del av netthandelsveksten. Etableringen av mva-ordningen for utenlandske nettbutikker som selger varer til norske kunder, VAT On E-Commerce (VOEC) 1. april 2020, har bidratt til like avgiftsvilkår og dermed bedre konkurransevilkår for norsk handel. Virke Handel mener likevel det fortsatt er betydelig mva-unndragelse ved handel i utenlandske nettbutikker. Dette har vært vanskelig å kontrollere på grunn av det midlertidige deklarasjonsunntaket for varer med verdi under 350 kr som ble innført fra april 2020 og som gjelder fortsatt.  

Virke Handel er derfor tilfreds med at Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett før sommeren vedtok å fjerne deklarasjonsunntaket i 2023. Virke Handel mener dette bør skje 1.1.2023.

Selv om det nå er like avgiftsvilkår er det imidlertid fortsatt ulike tollvilkår mellom norske handelsaktører og utenlandske nettbutikker. Regjeringen Solberg valgte ved innføringen av VOEC-ordningen i april 2020 å gi et tollfritak for tekstilvarer med verdi opp til 3.000 kr handlet i utenlandske nettbutikker, samtidig som norske tekstilhandelsbedrifter må betale toll på opptil 10,7 prosent av importerte tekstilvarer: Klær, sportsartikler og hjemtekstiler. Denne konkurransevridningen er etter Virke Handels oppfatning ikke bærekraftig. Virke Handel ber derfor om at tollfritaket for de utenlandske nettbutikkene i VOEC-ordningen fjernes. Dette vil gi økte inntekter til staten.