Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2023 fra KS

Fastlegeordningen

690 millioner til fastlegeordningen i Statsbudsjettet for 2023 er et skritt i riktig retning. Regjeringens varslede gjennomgang av mulig innretning på risikojustering av fastlegens lister i form av høyere basistilskudd for pasientgrupper med antatt større behov er positiv. KS er opptatt av at en risikojustering i basistilskuddet må korrespondere med fordelingsnøkkelen i inntektssystemet til kommunene. KS vil likevel påpeke at penger alene ikke er nok. Det er totalt sett ikke nok leger i Norge dersom oppgaveporteføljen til fastlegene ikke endres.  KS ber komiteen om å vektlegge betydningen av at det fortsatt må arbeides systematisk med alle sider av fastlegeordningen, ikke minst legevaktbelastning for leger i distriktene. Hele den akuttmedisinske kjeden må vurderes samlet for å utnytte de samlede ressursene på best mulig måte.

Investeringstilskuddet for sykehjem og omsorgsboliger

Statsbudsjettets forslag om å ikke prioritere egne stimuleringsmidler til formålet har kommet svært overraskende på kommunesektoren.  Det vil bety en bråstopp for de som har planlagt å igangsette prosjekter i 2023. Det er allerede gitt avslag i 16 saker tilsvarende 260 mill.kr for 2022 post 63 rehabilitering. For post 69 for 2022 er det fortsatt igjen midler til saker som gir netto tilvekst. Det vil være svært problematisk at det ikke skal være midler til plasser i 2023 annet enn det som er båndlagt fra tidligere tilsagn. Selv om generell kommuneøkonomi er avgjørende for å kunne utnytte tilskuddet har kommunene behov for midler både til rehabilitering av eldre bygg og plasser, i tillegg til nye omsorgsboliger og sykehjem. Utviklingen med økte byggekostnader forsterker behovet. KS ber komiteen legge inn en ny felles tilsagnsramme for rehabilitering og netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser også for nye prosjekter i 2023.

Psykisk helse og rus, døgnkapasitet

For å nå barn og unge er de universelle arenaene, som barnehager, skoler, fritidsklubber, og frivillige tilbud og organisasjoner med trygge voksne som er tilgjengelige når det trengs, noe av det aller viktigste for å skape god psykisk helse og livskvalitet for alle. For de med alvorlige lidelser er kapasiteten i spesialisthelsetjenesten vesentlig. Forslaget om 150 mill kr til døgnbehandling i psykisk helsevern er positivt. KS har over tid påpekt behovet for flere døgnplasser, og registrerer at behovene ser ut til å være større enn kapasiteten. Vi har forventninger til at en ny opptrappingsplan for psykisk helse skal ta opp behovene til de mest alvorlige syke, det har dessverre ikke tidligere opptrappingsplaner lykkes med.

Rehabilitering og habilitering

KS registrer at rehabiliterings- og habiliteringstjenestene skal gjennomgås. Det skal vurderes om tilbudet kan styrkes gjennom en tydeligere organisering og ledelse av rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer. Det er positivt. Evalueringen fra de regionale helseforetakene viser nedgang i rehabilitering i spesialisthelsetjenesten fra 2015 til 2019 på 9 pst, og økning i antall pasienter ved private institusjoner oppveier ikke nedgangen i sykehus.  Det betyr at kommunene i større grad må møte disse behovene. Riksrevisjonen påpekte i fjor i en rapport tilsvarende mangler ved habiliteringstilbudet. Pandemien har ført til at planlagte rehabiliteringsopphold og mestrings- og treningstilbud ble avlyst eller satt på vent. For mange var dette nødvendige tjenester for å kunne gjenvinne og opprettholde funksjon. KS ber komiteen vektlegge behovet for tilstrekkelig kapasitet på feltet i videre arbeid med budsjett.

Arbeidet med et felles journalløft for kommunene utenfor Midt-Norge må videreføres

Stortinget har bedt om at arbeidet med et journalløft for kommunene gis en annen innretning enn tidligere Akson. Det skal legges vekt på stegvis utvikling og samspill mellom løsninger. Rett før samarbeidsprosjektet mellom stat og kommune skal levere utkast til styringsdokument i tråd med disse føringene, foreslår regjeringen å stanse alle midler til arbeidet. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 innebærer i realiteten en avvikling av arbeidet før kommuner, regjering og Stortinget har fått anledning til å ta stilling til det nye forslaget. Hovedlinjene er allerede godt mottatt av kommuner, næringsliv og fag- og profesjonsorganisasjoner.

Behovet for bedre journaler og samhandling i kommunene er veldokumentert. Bedring i situasjonen er viktig både for pasientsikkerhet og bærekraften i helsetjenestene. Felles arbeid er høyt prioritert fra kommunal sektor og fremhevet av Stortinget ((S.prop 1S(2020-2021) og S.prop 1S (2021-2022) ved kontroll – og konstitusjonskomiteens oppfølging av Meld. St 9 Én innbygger – én journal.).

KS ber om at Felles kommunal journal interim A/S (FKJI) gis anledning til å fullføre arbeidet med nytt styringsdokumentet og forankring av dette 1. halvår 2023. Det vises til eget høringsinnspill fra FKJI.

KS vurderer at vilkårene for arbeidet er oppfylt og i tråd med KS dialog med HOD
KS respekterer den frihet enhver regjering har til å foreta valg og endre retning i arbeidet Vi har også stor forståelse for de vanskelige prioriteringene regjeringen har stått overfor i årets forslag til statsbudsjett. KS har derimot ikke forståelse for de begrunnelser regjeringen gir for sin avvikling av arbeidet rett før ferdigstilling, med at vilkårene for bevilgningen i 2022 ikke er oppfylt. Utkast til styringsdokument leveres til ekstern kvalitetssikring i november 2022. Det var allerede i juni 2021 godt kjent for Helse og omsorgsdepartementet at det samlede arbeidet var omkring et år forsinket. Forsinkelsene var omtalt i S.prop 1S (2021-2022). Statsbudsjettet for 2022 ble saldert etter forutgående dialog mellom KS og HOD om fordeling av antatt budsjettbehov mellom 2022 og 2023. Vilkåret om tilslutning fra 55% av kommunene før kunngjøring av anskaffelse er en arv fra Akson der det skulle gjennomføres en stor anskaffelse, og er ikke relevant for felles kommunal journal som er et stegvis utviklet arbeid. Det har vært felles forståelse mellom HOD og KS at dette vilkåret måtte endres.

FKJI ble i tråd med S.prop 1 S (2021-2022) og avtale mellom KS og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) etablert i oktober 2021. Det har vært en betydelig utfordring at rammevilkårene for arbeidet aldri har blitt endelig avklart og at politiske signaler har blitt endret underveis. KS har tatt opp behovet for avklaringer med HOD både politisk gjennom konsultasjonsordningen, administrativt og i brev til departementet, senest den 21. september i år. Innenfor dette krevende bildet er det KS vurdering at prosjektet har arbeidet i tråd med Stortingets føringer og vilkår.

Arbeidet gir et godt grunnlag for en helseteknologiordning som kan løfte alle kommuner
Regjeringen viser til at felles program ønskes erstattet av en helseteknologiordning som stimulerer kommunene til anskaffelser av bedre journalløsninger og innføring av velferdsteknologi. KS vurderer at en helseteknologiordning, gitt riktig innretning, kan være velegnet til å støtte realisering av et journalløft for kommunene. Uten støtte til koordinering og samordning av felles behov er det imidlertid betydelig risiko for at ordningen kan bidra til å forsterke dagens fragmentering, utvikling av A- og B-lag i kommune-Norge og at nødvendig samspill mellom løsninger ikke ivaretas. Resultatet kan bli en serie enkeltsatsninger som ikke løser felles utfordringer, og som heller ikke støtter det videre arbeidet inn mot Meld. St 9 Én innbygger – én journal.

KS foreslår at HOK fatter følgende vedtak:

Stortinget ber regjeringen sikre at Felles kommunal journal interim A/S ved inngangen til 2023 får beholde 20 millioner av allerede mottatte tilskudd til å fullføre sitt arbeid i 2023.