Høringsnotat til statsbudsjettet for 2023 til kapittel 745 Folkehelseinstituttet

I forslaget til statsbudsjett skriver departementet: «Helsebiblioteket skal høsten 2022 lanseres på nye nettsider, og skal være en hovedplattform for formidling av faglitteratur uavhengig av geografi, profesjon og tjenestenivå. Målet er å tilby et mer komplett utvalg av relevant litteratur til alle helsearbeidere, ikke minst i primærhelsetjenesten […] Folkehelseinstituttet leverer flere bibliotekstjenester, herunder Helsebiblioteket. Helsebibliotekets avtaler gir helsepersonell fri tilgang til relevante kunnskapsressurser. Avtalene inkluderer tilgang til sentrale kliniske oppslagsverk.»

Dette er en beskrivelse Norsk Bibliotekforening støtter og slutter opp om. Vi ser likevel at det i realiteten har vært en svekkelse av Helsebiblioteket de siste åra, gjennom at store mengder fellesabonnementer er sagt opp. Andre tilbud er nå bare tilgjengelig gjennom at helseforetak og utdanningsinstitusjoner betaler tilleggsabonnement, noe som ikke tilgjengeliggjør disse tjenestene for primærhelsetjenesten.

Norsk Bibliotekforening ønsker:

• Økning av midler til Helsebiblioteket via FHI. Departementet må pålegge FHI å sikre midlene som trengs til Helsebiblioteket.
• Ekstra øremerket bevilgning på kr 40 mill. for å kunne tilby Norsk Elektronisk Legehåndbok, (NEL) gratis i Helsebiblioteket. Dette vil særlig styrke tilbudet til fastlegene og hele den kommunale helse- og omsorgssektoren.

Norsk Bibliotekforening mener:

• En statlig fullfinansiering er det mest økonomiske og den beste administrative løsningen. Da har man «én kjøper» som gir tilgang til alle. En samfinansiering med helseforetak og utdanningsinstitusjoner vil være uforutsigbar da ønskene for hva som skal «kjøpes inn» vil variere.
• Det er viktig at Helsebiblioteket kan gi en god grunnstamme av medisinske kunnskapsressurser, også tilpasset de som ikke er med på finansieringen.

Fakta:                          

• Helsebiblioteket.no er et offentlig finansiert nettsted som gir gratis tilgang til medisinsk fagkunnskap: Tidsskrifter, databaser og oppslagsverk.
• Finansieres over statsbudsjettet via rammeoverføringen til Folkehelseinstituttet (FHI) og gjennom fakturering av universitetene og høgskolene.
• Redaksjonen i Helsebiblioteket kvalitetssikrer, tilrettelegger og skreddersyr kunnskapsstøtte for helsepersonell i alle deler av helsetjenesten.
• Bidrar til likhet og til desentralisering ved å sikre god tilgang til kunnskapsressurser.
• Benyttes både av primær- og spesialisthelsetjenesten.
• Nasjonale avtaler gir betydelige besparelser i innkjøp for staten, redusereradministrasjon og gir enklere tilgang til ressursene.
• Stadig mer populært. 2017-2019 økte antall sidevisninger med 40%. Altså før pandemien.
• Ulike stortingsmeldinger om legemidler, kvalitet og pasientsikkerhet, omsorgsbehov, har vist til Helsebiblioteket som en kunnskapsressurs
• Helsebiblioteket har i flere år fått reduserte bevilgninger og dermed er tilganger til blant annet tidsskrifter blitt sterkt redusert, nå er bare New England Journal of Medicine inkludert.

Ingvild Kjerkol uttalte på Legeforeningens landsmøte i 2021:
«Abonnementene i Helsebiblioteket burde ikke ha blitt sagt opp, for det er en ressurs for våre fastleger og kommuneleger rundt omkring. Så det kuttet har vi rett og slett vært imot og det er vi fortsatt. Det å gi kommuneleger og fastleger tilgang på det fremste av forskningsartikler og kunnskap er en viktig del av deres arbeidsbetingelser.»

Dette ble også sagt om Helsebiblioteket på Legeforeningens landsmøte 2021:

«Pandemien avdekket behovet for god helseberedskap i kommunen, og en viktig forutsetning for god beredskap er forskningsbasert kunnskap. Allmennlegenes innsatsgruppe Covid-19 gjorde en

enorm innsats i starten av pandemien, og de brukte Helsebiblioteket som primærkilde for å utarbeide daglige eposter med oppsummert kunnskap til åtte og et halvt tusen mottagere i hele landet.»

I Innst. 11 S (2020-2021) stod denne merknaden i innstillinga fra komiteen. Vi mener den fremdeles er relevant og viktig:

"Komiteen mener at Helsebiblioteket fortsatt bør være en fellesskapsløsning for nødvendige kunnskapsressurser for hele landet.

Komiteen vil understreke at Helsebiblioteket gjennom sine nasjonale lisenser og avtaler gir tilgang til medisinsk kunnskap til alle deler av helsetjenesten, og sparer andre helseaktører for økonomiske og administrative ressurser. Norsk helsevesen skal tilby likeverdige tjenester og helsepersonell over hele landet skal ha mulighet til å holde seg faglig à jour.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Helsebiblioteket har opplevd kutt tredje år på rad. Fra 1. mars 2020 mistet helsepersonell tilgang til over 5 000 tidsskrift, blant annet innenfor psykisk helse og psykologi. Disse medlemmer mener at Helsebiblioteket fortsatt skal kunne være en fellesskapsløsning for nødvendig helsekunnskap, og at det er behov for økt satsing og finansiering for å sikre helsepersonell stabil og forutsigbar tilgjengelighet til kunnskap."

Med vennlig hilsen
Norsk Bibliotekforening                                                              

Vidar Lund
leder