Statsbudsjettet for 2023 – Sabimas innspill til Finanskomiteen

Budsjettkapitler i prop 1 LS: Nytt kap 5544, post 70 – samt makroøkonomiske betraktninger

Regjeringen har lagt frem et forslag til budsjett med stramme prioriteringer. Håndteringen av naturkrisen er ikke prioritert. Selv i krevende tider det nødvendig å investere i å ta bedre vare på natur, i alle sektorer. Stadig mer kunnskap, blant annet fra Naturpanelet og Klimapanelet, etterlater ingen tvil om at vi må spille mer på lag med naturen og forvalte naturkapitalen bedre. Dette må vi gjøre både for oss selv og våre etterkommere – fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi vi er forpliktet, og på grunn av naturens egenverdi. Og det haster, før vi taper enda mer naturkapital og passerer for mange irreversible vippepunkter.

 

Nasjonalt naturregnskap og naturbudsjett

Norge har god forvaltning av finanskapitalen, og god overvåkning, klare rammer og mekanismer for å hindre overforbruk og sikre langsiktighet. Vi har også god kunnskap og mye oppmerksomhet om humankapitalen. Naturkapitalen går i større grad for lut og kaldt vann. Vi har mangelfull overvåkning av utviklingen, nesten ingen oversikt over helheten av verken hva vi har brukt eller bruker i øyeblikket, og svake styringsmekanismer for å hindre ulønnsomt forbruk av naturkapital. Derfor har vi havnet i luksusfella for natur, med et pågående tap av naturmangfold og full fart inn i en naturkrise.

Et nasjonalt naturregnskap ville gi oss nødvendig kunnskap om situasjon og utvikling, og et naturbudsjett ville sette grenser for tap av natur og klare mål for naturrestaurering på alle administrative nivåer og for alle sektorer. Sabima mener regjeringens arbeid med naturregnskap må forseres, og at det må fattes et prinsippvedtak om et nasjonalt naturbudsjett som er sektorovergripende, og sette i gang et hurtig utredningsarbeid for å operasjonalisere begge deler.

 

Naturavgift

Arealendringer er den største årsaken til tap av naturmangfold. Forbruk av natur fremstår som gratis eller billig, og legger derfor til rette for overforbruk. Grønn skattekommisjon (NOU 2015:15) anbefalte å innføre en avgift på naturinngrep. Vi foreslår at det igangsettes en utredning av en naturavgift på utnyttelse av naturområder. Målet med avgiften vil være å internalisere miljøkostnaden ved utbygging og forhindre utbygginger med lav samfunnsøkonomisk nytte i forhold til naturkostnaden. Vi foreslår at provenyen fra en slik avgift går til å finansiere et nytt restaureringsfond.

Det er noen fallgruver ved innføring av en naturavgift, og det er derfor behov for å utrede muligheter og omfang nærmere for å sikre at det ikke blir en løsning som grønnvasker eller sågar fremmer naturinngrep. Det er viktig å presisere at en naturavgift ikke på noen måte kan erstatte gjeldende regimer for konsesjoner, konsekvensutredninger, tillatelser, eller gjeldende regelverk for naturinngrep hjemlet i plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og andre lovverk. Naturverdier må fortsatt være minst like godt beskyttet mot naturinngrep uavhengig av utbyggers evne/vilje til betaling av en naturavgift.

Naturavgiften vil kun være aktuell når det omsøkte tiltaket er behandlet, og tillatelser gitt etter gjeldende regelverk. Vi vil også presisere at forurenser-betaler-prinsippet i naturmangfoldloven må ligge fast, i dette tilfellet ved at avbøtende og kompenserende tiltak må finansieres av utbygger. En naturavgift må komme i tillegg, og ikke være en del av å betale for eksempelvis kompenserende restaurering.

Det er videre viktig at provenyet ved avgiften går til staten, eventuelt et statlig restaureringsfond slik vi foreslår, ikke kommunen. Dette fordi en avgift ikke skape insentiv for kommuner til å tillate naturinngrep for å skaffe seg inntekter. En rapport av Menon Economics fra 2017 vurderte hvor høy en naturavgift må være for at den skal ha en effekt på arealbruks­endringer. I en fersk rapport fra Norsk Institutt for Naturforskning påpekes blant annet hvor komplisert det er å fastsette riktig avgiftsnivå. Det er behov for videre utredning av hvordan en slik avgift kan innføres i praksis

 

Torvavgift

I norske myrer er det lagret karbon tilsvarende 3,5 mrd. tonn CO₂. Det tilsvarer vårt totale klimautslipp i 66 år. Når myrer ødelegges, dannes CO₂ som bidrar til global oppvarming. De siste 20 årene har 20 000 dekar med torvmyr blitt ødelagt for uttak av torv. Mange har derfor tatt til orde for utfasing av bruk av torv, i første omgang for det private markedet og deretter for gartnerindustrien. Miljødirektoratet har nylig foreslått et forbud mot uttak av torv. I regjeringas klimastatus- og plan er vurdering av forbud mot nye torvuttak lagt inn som et ledd i arbeidet med å redusere utslipp fra «skog og arealbruk. Vi mener at forbud bør kombineres med avgift

En utfordring ved å finne erstatningsmaterialer for torv er at prisen på torvprodukter er uhensiktsmessig lav og ikke reflekterer miljøkostnaden ved uttak. I tråd med anbefalinger fra Grønn Skattekommisjon (NOU 2015:15) foreslår vi at det innføres en CO₂-avgift på klimagassutslipp fra bruken av torv. Dette vil gjøre at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved uttak av torv internaliseres, uavhengig av om den er utvunnet i Norge eller importert, og mer klimavennlige alternativer til torv blir mer attraktivt.

 

Utrede avgift på nedbygging av myr

Miljødirektoratet anbefaler å utrede ulike muligheter for å hindre nedbygging av myr. De anbefaler å se på tre tiltak: forbud mot nedbygging av myr og torvmark, avgift på nedbygging, og innstramming av fire virkemidler rettet mot kommunens arealplanlegging.

Miljødirektoratet skriver:

Et forbud med restriktive dispensasjonsmuligheter vil gi den sikreste beskyttelsen mot nedbygging av myr og torvmark. Virkeområde, dispensasjonsmuligheter, mulige reduksjoner i klimagassutslipp og opprettholdelse av naturverdier, kostnader, fordelingsvirkninger mv. må utredes nærmere. (…).

Effekten av en avgift vil avhenge av virkeområde og avgiftssats. En ren CO2-avgift ved nedbygging av karbonrike arealer er allerede delvis utredet og vil sannsynligvis være for lav til å ha betydelig effekt, samtidig som den ikke tar hensyn til tap av viktige naturverdier. En avgift som priser tap av naturverdier ved nedbygging av arealer i tillegg til utslipp er ikke utredet, og vi foreslår at innretning og nivå på en slik avgift blir utredet. Dersom en avgift er riktig satt, slik at den reflekterer alle negative eksterne effekter, vil den kunne forhindre byggeprosjekter som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

 

Litteratur

• Myr på Sabimas nettside: https://www.sabima.no/trua-natur/myr/
• Miljødirektoratet (2018): Utfasing av uttak og bruk av torv: Kunnskapsutredning om konsekvenser for naturmangfold, klima, næring og forbrukere: https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m951/m951.pdf
• Rapport fra grønn skattekommisjon (NOU 2015:15) Sett pris på miljøet: https://www.regjeringen.no/contentassets/38978c0304534ce6bd703c7c4cf32fc1/no/pdfs/nou201520150015000dddpdfs.pdf
• Vista analyse (2015): Grunnlag for nærmere utredning av naturavgift: https://www.regjeringen.no/contentassets/38978c0304534ce6bd703c7c4cf32fc1/no/sved/01.pdf
• Menon Econonomics (2017): Hvor høy må en eventuell naturavgift være for å endre utbyggingsbeslutninger? En utredning gjennom 12 eksempelstudier: https://www.regjeringen.no/contentassets/a05fffdd5fa54f76b81c60a789727275/hvor_hoy_ma_en_eventuell_naturavgift_vare_for_a_endre_utbyggingsbeslutninger_menon-publikasjon_76_2017.pdf
• Miljødirektoratet foreslår forbud mot utvinning av torv (2022). Torv-forbud kan kutte utslipp av klimagasser. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2022/oktober-2022/torv-forbud-kan-kutte-utslipp-av-klimagasser/
• Miljødirektoratet (2022): Vurdering av virkemidler for å hindre nedbygging av myr. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2022/juni-2022/vurdering-av-virkemidler-for-a-hindre-nedbygging-av-myr
• NINA (2022): Nye virkemidler i arealforvaltningen – naturrestaurering, arealregnskap og naturavgift. https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2981763