Milliarder å spare innen hørsel.

Ang hørsel og derunder rehabilitering og habilitering av hørsel

Vi viser til post 78: Høreapparater

Intensjonen er å vise til hvordan en stadig økende budsjettpost dårlig forvaltes av helsevesenet. Notatet er også sendt Helse og Omsorgskomiteen.

Stadig færre av norske hørselshemmede får ikke det tilbudet de har et lovmessig krav på*. De har også dårlige forutsetninger til å vite hva de har krav på, gitt alder og uoversiktlig regelverk. Mangelen på evidensbasert rehabilitering fører til at unødig mange hørselshemmede faller utenfor samfunnet. Utenforskap gir som kjent store kostnader, både personlig og samfunnsmessig. Oslo Economics fant i 2020 en samlet samfunnskostnad på 36 milliarder årlig**. Kostnaden på høreapparater nærmer seg en milliard årlig. Det er nærmest absurd å ikke forvalte dette forsvarlig igjennom adekvat behandling.

Allerede i 1975 uttalte rådgivende utvalg i audiologi at «Det er ikke tvil om at denne manglende oppfølging av voksne - og særlig eldre mennesker - får liten nytte av de høreapparater som det blir bevilget betydelige beløp til.» Fra regjeringens oppdragsdokument til helseforetakene (2009): «Hørselsomsorgen er preget av mange aktører med mangelfullt samarbeid og kompetanse, og lange ventetider til hørselssentralene.»  Kompetansen er i dag langt høyere, men den kommer ikke de hørselshemmede godt nok til gode da ventelistene tvinger fram en samlebåndslignende hørselsomsorg.

Med SSB sin framskrivning vil antallet med en invalidiserende grad av hørselstap antakeligvis øke med 40% til år 2030 og nesten dobles til år 2040****.

Norske audiografer gjør en heroisk innsats, men med kun 330 kliniske audiografer klarer vi ikke å tilfredsstille kravene fra lovverk og retningslinjer. Anbefalt antall er 530, og det er 721 audiografer som har autorisasjon – det mangler stillinger. Folketrygdloven* sier: «Høresentraler skal ha fast tilknyttet hørselspedagog (audiopedagog), ingeniør og det nødvendige antall audiografer»… Lovverket peker imot spesialisthelsetjenesten. I primærhelsetjenesten er det ikke like klare krav til kompetanse, men elementære menneskelige behov som hørsel bør være å finne også i kommunene. Kommunale audiografer vil gi et historisk kompetanseløft.

Norske hørselshemmede trenger handlekraftige politikere og konkrete tiltak. I 2016 sa en samlet Helse- og Omsorgskomite: «Komiteen mener regjeringen bør vurdere regelverket, slik at pasienter kan få refundert sine utgifter for tilpasning og justering av høreapparat hos audiograf.» Dette ville gitt en nødvendig utvidelse av dagens system, men ble avvist av Helsedepartementet på vi hva mener var et prinsipielt grunnlag.

Hovedårsaken til at vi i Norge per 2022 ikke klarer å tilfredsstille kravene til lovverk og retningslinjer er i første rekke økonomi. Dette er svært kortsiktig.

Kervasdoue og Harmann fant i 2017 ang høreapparatbrukere:

• Kun 12 ukers bruk i over 5 timer daglig gir bedre mental helse
• Ikke-brukere viser langt raskere kognitiv svikt enn brukere av høreapparater
• Indirekte pasientkostnader synker – ikke-brukere er overforbrukere av helsetjenester
• Stort besparelsespotensiale om flere tok i bruk høreapparater
• «Return of investment» ratio: 10,44 (€1 brukt = €10,44 spart)

Det er de ubehandlede hørselstapene som med dette strekker seg til et samfunnstap på hele 36 milliarder.

I Norge går minst 1-2 av 5 høreapparat rett i skuffen***. Det vil i 2023 tilsi 200-400 millioner i rent tap, i tillegg til ressursbruken i helsevesenet. Norge trenger sårt et bedre tilbud innen hørselshjelp. NAV betaler for høreapparatene, og NAV betaler for konsekvensene av at de ikke tas i bruk.

Kontakt oss gjerne for nærmere informasjon.

Kilder:

*https://lovdata.no/nav/rundskriv/v3-10-07b

**https://osloeconomics.no/publication/nedsatt-horsel-i-arbeidsfor-alder/

***Solheim J, Gay C, Hickson L. Older adults' experiences and issues with hearing aids in the first six months after hearing aid fitting.

****https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utredning-av-tilbud-til-horselshemmede