Huseiernes innspill til Energi- og miljøkomitén om forslag til statsbudsjett 2023

Vi viser til Prop 1 S, olje- og energidepartementet, kapittel 2.2, 9.5.1, 9.7.1, 9.8, 10.2, programkategori 18.20,

I en tid preget av krig i Ukraina, høye strømpriser og økte boliglånsrenter, mener Huseierne det er viktig at statsbudsjettet bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for norske boligeiere og husholdninger. Vi mener strømstøtteordningen må styrkes, og at vi må få på plass flere og bedre støtteordninger for energieffektivisering i husholdningene enn i dag.

 

Med høye strømpriser har både stat, kommuner og fylkeskommuner svært store ekstrainntekter enn i normalår. Disse inntektene må omfordeles bedre. En mer rettferdig omfordeling er særlig viktig i en tid hvor mange husholdninger vil ha utfordringer med å få endene til å møtes.

 

Forbedre Enovas støtteordninger og endre mandatet

Vanlige forbrukere, altså husholdningene, vil være en av de aller viktigste brikkene for å nå klimamålene. Derfor er det viktig at man styrker forbrukernes motivasjon og mulighet til å være med i den nødvendige klimadugnaden.

Målet for Enovas tilskuddsordninger må være å utløse tiltak hos mange, tiltak som ikke hadde blitt utløst uten støtteordningene Derfor mener vi innretningen i tilskuddsordningene må endres. Slike endringer må innebære at det gis tilskudd til flere typer tiltak slik at det treffer flere husholdninger. Slik kan man få opp farten og volumet på viktige energieffektiviseringstiltak i folks boliger.

Vi mener derfor at mandatet til Enova må endres slik at det også er mulig å gi støtte til moden og velprøvd teknologi. Det må være mulig å gi støtte til små og trinnvise energieffektiviseringstiltak over tid, som sammen utgjør store besparelser i boligens energibruk. Alternativt kan en tilleggsavtale ivareta dette på en god måte.

Det er nå når prisen er høy og energiregningene er store at forbrukerne er åpne for og motivert for investeringer i energieffektivisering hjemme. Vi må ikke la den sjansen til å mobilisere boligeierne der ute gå fra oss, det er nå vi trenger støtteordninger som treffer folk flest.

 

Fritak for merverdiavgift på isolasjon, vinduer og dører

NVE har beregnet at riktige tiltak for energieffektivisering i boligene våre kan frigjøre rundt 4 TWh årlig, noe som tilsvarer ca. 10 % av husholdningenes totale forbruk. Imidlertid er det slik at tiltakene som virkelig monner, utløser store investeringer. I boligmassen med de laveste energiklassene (F og G), er det gjennom etterisolering og ny kledning, skifte av vinduer og dører og isolering av grunnmur, det kan frigjøres store mengder fornybar energi. Dette er tiltak som for den enkelte husholdning vil koste mellom en halv og en hel million kroner å gjennomføre. Mange vil slite med å gjennomføre dette uten målrettede tilskuddsordninger.

For å utløse de nødvendige energieffektiviseringstiltakene i boligene våre, mener Huseierne også at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi stimulans gjennom skatte- og avgiftslettelser i en tidsbegrenset periode.

Huseierne foreslår at innkjøp av isolasjonsmateriale, vinduer og dører fritas for merverdiavgift i en tidsbegrenset periode. Dette kan være med å utløse rask og nødvendig energioppgradering av boligmassen som i dag har de laveste energiklassene. Det er også ønskelig at det etableres en ordning for skattefradrag for håndverkertjenester knyttet til energieffektivisering.

En ordning med avgiftsfritak vil være utløsende for at mange vil iverksette omfattende energieffektiviserende tiltak, samtidig som det økonomiske hovedansvaret forblir hos den enkelte boligeier.

 

Ordningen med strømrefusjon må forbedres

Den store uroen på energimarkedet gjør det umulig for både eksperter og husholdninger å spå strømprisen utover høsten og vinteren. Uforutsigbarheten er stor. Mange frykter at strømprisen løper enda mer løpsk når temperaturen synker og strømforbruket øker. Uforutsigbarheten gir stor utrygghet for mange.

En helt vanlig familie med to voksne, to barn og nøkternt strømforbruk, kan få samlede strømutgifter på 7.500 kroner i januar etter strømstøtte - hvis strømprisen snitter 10 kroner per kilowattime. Hvis spotprisen er 5 kroner per kilowattime vil regningen for januar komme på 5.800 kroner. Derfor mener vi det er et behov for å styrke ordningen med strømrefusjon hvor hovedhensikten er å gi økt trygghet og forutsigbarhet.

Vi mener innslagspunktet for ordningen bør reduseres og at prisen utover innslagspunktet fullt ut tilbakebetales til husholdningene fra staten. Gjennom å gi 100% støtte og ikke 90% over innslagspunktet, skapes den forutsigbarheten husholdningene nå trenger.

Vårt konkrete forslag er å beholde prinsippene i dagens strømstøtteordning, men å senke innslagspunktet til 50 øre pr. KWh og at spotpris utover dette kompenseres fullt ut. Vårt forslag innebærer at husholdningene vil ha energikostnader som ligger 30 % høyere og det offentlige vesentlig større inntekter enn i normalår.

 

Økte bokostnader setter den norske boligmodellen under press

Det er krevende økonomiske tider for husholdningene med høye strømpriser, økte renter, vedlikeholdskostnader og kommunale avgifter. Som Huseierne tidligere har advart mot, øker kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig kraftig. Fra 2021 til 2022 steg bokostnadene med 18 prosent og den negative utviklingen kommer til å fortsette. Det kommer frem av prognosene i Bokostnadsindeksen, laget av analysemiljøet Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseierne.

Dersom prognosene slår til, vil gjennomsnittlig bokostnad for en standard enebolig på 120 kvadratmeter være 155.000 kroner i 2022. Størst økning er det i rentekostnadene, energikostnadene, kommunale avgifter og vedlikeholdskostnadene.

Rapporten viser utviklingen i kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig for perioden 2010-2021. Den inneholder også en prognose for husholdningenes bokostnader for 2022-2025.

Bokostnadsindeksen viser bokostnadene til en gjennomsnittlig husholdning med en enebolig på 120 kvadratmeter over tid og sammenligner utviklingen i bokostnader med utviklingen i husholdningenes inntekter og prisutviklingen i samfunnet.

Huseierne mener de største utfordringene når det gjelder bolig fremover ikke nødvendigvis er inngangsbilletten i boligmarkedet, men kostnaden ved å eie og bo i eget hjem.

 

Må vite hvor det er trygt å bo

Gjerdrumutvalget la frem sin rapport tidligere i år og ønsket en tydeligere ansvarsfordeling, bedre kartlegging, sikring av bebyggelse samt økt geologisk kunnskap og kompetanse. Utvalget slo fast at det må tas mer hensyn til overvannsproblematikk og erosjonsrisiko, og ønsker derfor at det bør etableres systematisk overvåking av elver og strandsoner for å unngå at erosjon bidrar til å utløse skred.

Huseierne støtter utvalget og mener boligeiere må kunne være trygge i boligene sine. Derfor mener Huseierne det må det bli strengere krav til kartlegging av og kontroll med risikoutsatte boligområder.

Regjeringen foreslår 517 millioner kroner til arbeidet med å forebygge flom- og skredskader gjennom arealplanlegging, kartlegging, varsling, overvåking og sikringstiltak. Det foreslås 110 millioner kroner til krise- og hastetiltak i 2023, blant annet til oppfølging av de omfattende krisetiltakene som er under gjennomføring etter kvikkleireskredet i Gjerdrum kommune for å sikre bebyggelsen i Ask sentrum. Dette er en reduksjon fra saldert budsjett 2022 som ifølge regjeringen har sammenheng med at de omfattende krisetiltakene etter kvikkleireskredet i Gjerdrum kommune etter planen sluttføres i 2023.

Huseierne støtter bevilgningen for å forebygge flom- og skredskader. Vi mener særlig kartlegging er viktig for å skape trygge boliger.