Høringsinnspill fra RIF til Energi- og miljøkomiteens arbeid med Statsbudsjettet for 2023

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet.

Med rapporten State of the Nation – Norges tilstand, sist presentert våren 2021, har RIF dokumentert utfordringene Norge står overfor når det gjelder vedlikehold, oppgradering og utvikling av bygg, infrastruktur og energiproduksjon. Behovet for oppgradering er estimert til å være 3200 mrd. kr, og kostnadene vil øke i møte med mer ekstremvær og klimaforandringer. Fremover blir det enda viktigere å prioritere bærekraftig fornyelse og oppgradering av offentlig bygg og infrastruktur. Skyver vi denne enorme utfordringen foran oss, vil det påføre folk og næringsliv store kostnader på både kort og lang sikt.

Skuffende svak satsing på klimatilpasning

Klimaendringene vil føre til mer ekstremvær og påvirke liv, helse, økonomi og et velfungerende samfunnsliv. Både Riksrevisjonens rapport om klimatilpasning og Gjerdrumutvalgets NOU: «På trygg grunn», peker på et stort behov for å øke forebygging av klima- og naturrelaterte skader. Til tross for dette, er regjeringens satsing på klimatilpasning skuffende svak.

Behov for nasjonal opptrappingsplan for klimatilpasning og økt innsats mot flom og skred

Norge har klare, tydelige, og målbare mål for utslippsreduksjon. Det foreligger derimot ikke tilstrekkelige planer for hvordan offentlig infrastruktur skal tilpasses den nye normalen med ekstremvær. RIF mener en ny stortingsmelding om klimatilpassing bør resultere i en nasjonal opptrappingsplan for klimatilpasning.

RIF mener en nasjonal plan for klimatilpasning bør inneholde disse tiltakene:

• Økte krav til bestiller- og planleggingskompetanse i alle anbud. Leverandørens kompetanse og evne til å skape best mulig samfunnsnytte, som hensyn til klima og miljø, må telle mer enn pris.
• Livsløpsplanlegging som hensyntar klima, natur og miljø må inn i all planlegging av vedlikehold, oppgradering og investeringer infrastruktur og bygg. Det må stilles et absolutt krav om bærekraftsanalyser i alle store offentlige utbyggingsprosjekter.
• Ved planlegging av bygninger og annen infrastruktur, må det stilles strengere krav om at det tas hensyn til lokale klimaforhold og fremtidige klimaendringer. Kommunene må sikres kompetanse og ressurser til å følge disse kravene.

RIF har også klare forventninger om at Stortinget i 2023-budsjettet prioriterer ekstra midler til å ta igjen etterslep og sette i gang planlegging av nødvendig klimatilpasning og oppgradering av infrastruktur. Det er kritisk for å avverge tap av menneskeliv og skader på bygg og infrastruktur.

NVE har dokumentert et behov på mellom 50 og 120 mrd. kr (snitt 85 mrd. kr) for å sikre eksisterende bebyggelse mot alvorlige flommer og skred. Regjeringen skriver dessuten i Hurdalsplattformen at den vil «Planmessig styrke arbeidet for å forebygge mot fremtidige ekstremhendelser, og øke NVE og kommunenes mulighet til å forsere dette arbeidet».  Det er derfor forbausende at regjeringen nå velger å kutte i forebygging av klima- og naturskader, gjennom at NVEs bevilgning til forebyggende tiltak mot flom og skred uendret (post 22, 25, 45, 60 og 72) er redusert med 28,8 millioner kroner siden saldert budsjett 2022. 

RIFs forslag:

• Stortinget må be regjeringen til å komme tilbake til Stortinget med en nasjonal plan for klimatilpasning.
• Stortinget må øke bevilgningene til å forebygge skred- og flomskader for å motvirke tap av menneskeliv og skader på bygg og infrastruktur.
• Stortinget bør be regjeringen i forbindelse med RNB 2023, komme tilbake med forslag til en økonomisk opptrappingsplan for gjennomføring av nødvendige flom- og skredforebyggende tiltak.

Klimasatsordningen må videreføres og styrkes

Kommunesektoren har en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning gjennom lokale klimatiltak. Kommunene er ansvarlige for investeringer i bærekraftig bygg og infrastruktur, og er en stor innkjøper. Kommunene kan også bidra til bærekraftig samfunnsutvikling gjennom rollen som planmyndighet.

RIF mener derfor er det oppsiktsvekkende regjeringen legges ned Klimasatsordningen. Dette er en ordning som har vært en suksess, og som regjeringen i Hurdalsplattformen har sagt at skal styrkes. Mange kommuner og fylkeskommuner ønsker å gjennomføre klimatiltak og sette i gang nødvendig arbeid med klimatilpasning. Da må det også følge med tilstrekkelig med midler for å få opp tempoet.

RIFs forslag:

• Stortinget må be regjeringen videreføre og styrke Klimasatsordningen i 2023, slik at flere kan få støtte til kritisk viktig lokalt og regionalt klimaarbeid.

Økt satsing på energieffektivisering i bygg 

Skal Norge kutte utslipp med 55 prosent mot 2030, krever det et dramatisk større behov for flere fornybare energikilder og energieffektivisering i alle sektorer.

Energieffektivisering i bygg er en viktig brikke for å kutte utslipp gjennom hele byggets livsløp. Klimaplanen 2021-2030 viser også til at: "Frigjort energi i byggsektoren kan nyttast i andre sektorar for å erstatte fossil energi og kan hjelpe til med å avgrense både behovet for ny kraftproduksjon og inngrepa i urørt natur."

Økt satsing på energieffektivisering og lokal energiproduksjon vil spare strøm og energieffektivisering vil kunne gjøre vanlige folk og bedrifter mindre sårbare for svingninger i strømprisen.  Statsbudsjettet medfører imidlertid en altfor passiv satsing på energieffektivisering til at Stortinget kan oppnå egne målsettinger om å spare 10 TWh i bygg innen 2030.

Det er etter RIFs syn viktig at Enova sikres tilstrekkelige midler. Støtteordningene bør dessuten brukes mer aktivt for å heve energieffektiviteten og miljøstandarden i offentlige nybygg og renoveringer. Et effektivt grep kan være å gi stat, fylker og kommuner større incentiver til å gå foran og bruke sin innkjøpsmakt til å bestille funksjon og kvalitet ved nybygg og rehabilitering heller enn detaljløsninger, og dermed skape rom for innovasjon og mer energieffektivisering gjennom hele byggets livsløp. Det bør også vurderes strengere krav energieffektivisering i anbudsprosesser.

RIFs forslag:

• Stortinget bør øke støtten til energieffektivisering i bygg.
• Stortinget bør be regjeringen vurdere å øke og utvide støtteordningen til fylker og kommuner, med mål om å heve energieffektiviteten og miljøstandarden i offentlige nybygg og renoveringer. I tillegg bør regjeringen vurdere strengere krav energieffektivisering i anbudsprosesser.

 

Still strengere krav til utslipp i hele bygg- og anleggsnæringen

RIF vil også oppfordre komiteen til å jobbe for en sak som ikke vil ha budsjettmessige konsekvenser, men stor betydning for Norges muligheter til å kutte utslipp og nå målene i Parisavtalen. RIF mener klima- og miljøkravene som stilles fra det offentlige ikke er tilstrekkelige og at kravene ikke står i stil med klima- og miljømålene som er satt.

En analyse fra RIFs medlemsbedrift Asplan Viak viser at bygg- og anleggsvirksomheten er direkte og indirekte ansvarlig for 15 prosent av de totale klimagassutslippene fra norsk økonomisk aktivitet, der alle typer utslipp i byggets levetid er regnet med. Import utgjør dessuten 42 prosent av de totale globale klimagassutslipp som norsk bygg- og anleggsektor er ansvarlig for. Rapporten viser også at totalutslippene fra bygg- og anleggsvirsomhet ikke faller vesentlig.

Aktiviteten og sysselsettingen i næringen må opprettholdes. Men det må stilles gode krav og aktivt skapes markeder for løsninger som gir klimakutt, og det offentlige må gå foran.

Offentlig innkjøpsmakt påvirker over 50 % av det norske anleggsmarkedet. Denne innkjøpsmakten må brukes mye mer aktivt for å utvikle bransjen i en grønnere retning. Samtidig er det sterkt behov for nye reguleringer og incentiver som stimulerer til innovasjon, økt ombruk og gjenbruk. Derfor må klima- og miljøkravene skjerpes ved krav til planlegging, vedlikehold og nyinvesteringer. Hvis vi mener alvor med klimamålene, er det ingen vei utenom, det må tas tak nå.

Vi bidrar gjerne nærmere i komiteens arbeid med utforming av nye og riktige klimakrav til bygg og anleggsnæringen.