Huseiernes innspill til Kommunal- og forvaltningskomitéen om forslag til statsbudsjett 2023.

Vi viser til Prop 1 S Kommunal- og moderniseringsdepartementet, programkategori 13.80 – kap. 2412. Kapittel 581 Bolig- og bomiljøtiltak post 79 Heis og tilstandsvurdering, kapittel 2412 Husbanken post 90 Nye lån, overslagsbevilgning, kapittel 581 Bolig- og bomiljøtiltak

 

Huseierne mener det er viktig at budsjettforslaget bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for norske boligeiere og husholdninger. Vi har forslag til forbedringer til neste års budsjett.

Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi har 265.000 medlemmer som utgjør over 10 prosent av alle landets husholdninger. Huseierne arbeider for at flest mulig kan eie sitt eget hjem og verner om den norske boligmodellen.

Den norske boligmodellen er unik sammenlignet med andre land. Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at den vil at flere skal få mulighet til å eie egen bolig og vi i Huseierne støtter dette. Vi mener eierskap til eget hjem er en viktig pilar i velferdssamfunnet. Det er viktig å eie egen bolig fordi det gir trygge rammer rundt livene våre og forsterker gode bomiljøer. Den norske eierlinjen hvor folk flest får mulighet til å eie boligen bidrar til mindre formuesforskjeller og ulikhet.

 

Økte bokostnader setter den norske boligmodellen under press

Vi mener det er positivt at den nye regjeringen i Hurdalsplattformen sier den vil kutte overprisede gebyrer. Huseierne mener det er viktig at man i budsjettforhandlingene holder øye på avgiftsnivået.

Det er krevende økonomiske tider for husholdningene med høye strømpriser, økte renter, vedlikeholdskostnader og kommunale avgifter. Kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig øker kraftig fra 2021 til 2022 med en oppgang på 18 prosent. Det kommer frem av prognosene i Bokostnadsindeksen, laget av analysemiljøet Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseierne.

Dersom prognosene slår til, vil gjennomsnittlig bokostnad for en standard enebolig på 120 kvadratmeter være 155.000 kroner i 2022. Størst økning er det i rentekostnadene, energikostnadene, kommunale avgifter og vedlikeholdskostnadene.

Fra 2022 til 2023 fortsetter bokostnadene å øke med 16 prosent, ifølge prognosene. Det betyr at bokostnadene øker til 178.000 kroner i 2023. 

 

Vann og avløp

En analyse fra Norsk Vann viser at investeringsbehovet i vann- og avløpsanlegg frem til 2040 er estimert til om lag 332 milliarder kroner.

En analyse av effektiviteten i den norske vann- og avløpssektoren fant grunnlag for å anslå et nasjonalt effektiviseringspotensial på 26 prosent innen vann og 22 prosent innen avløp (Senter for økonomisk forskning, 2021).  

I «Mulighetsstudie for VA-sektoren med samfunnsøkonomiske analyser» (januar 2022), utført av Oslo Economics, COWI og Kinei på oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, er det foretatt omfattende undersøkelser knyttet til bla. effektiviseringsmuligheter i sektoren. De konkluderer med at det er behov for en endret organisering, slik at det kan etableres større og færre enheter samt mer systematisk styring av sektoren:

«Vår vurdering er at det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme vil være å vedta at de kommunale vann- og avløpsenhetene skal organisere seg i regionale enheter, for å sørge for en best mulig bruk av vannkilder, resipienter, infrastruktur og fagfolk. I tillegg bør staten innføre en mer systematisk styring av sektoren, blant annet ved å samle myndighetsansvaret for avløp».

Vi savner at budsjettforslaget fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet inneholder noe om arbeid for å øke effektiviteten i tjenesteproduksjonen av vann- og avløpstjenester og hvordan regjeringen vil følge opp anbefalingene i omtalte mulighetsstudie Uten at staten tar en tydeligere rolle i hvordan vann- og avløpstjenestene skal organiseres og stiller krav til mer effektiv drift av disse tjenestene, frykter vi at  gebyrveksten vil bli unødvendig stor og svært belastende for husholdningene i årene framover.

 

Heistilskudd

Det blir stadig flere eldre. Ifølge SSB vil antall nordmenn over 70 år dobles frem til 2060. Antallet personer som er 70 år eller mer øker fra dagens 670 000 til rundt 1,4 millioner i 2060. Det betyr at hver femte person være over 70 år i 2060, mot dagens én av åtte.

Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at den vil sikre at eldre får bo i egen bolig lengst mulig dersom de kan og vil. Huseierne støtter opp om dette. Huseierne vil arbeide for at det legges til rette for at eldre kan bo lengst mulig hjemme i tråd med deres egne ønsker.

Dette er lønnsomt for kommunene. Målet med tilskuddet til prosjektering og innstallering av heis er økt tilgjengelighet i eksisterende boliger og bygg slik at flere kan bo hjemme lenger.

En spørreundersøkelse blant eldre over 55 år som Ipsos gjennomførte på oppdrag fra Huseierne og Pensjonistforbundet, viser at 9 av 10 ønsker å bo hjemme lengst mulig.

Heistilskuddet er redusert de siste årene. Hvis vi går tilbake til det salderte budsjettet for 2016 var heistilskuddet på 100 millioner kroner. Saldert budsjett 2022 for heis og tilstandsvurdering var på 40,6 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med tilskudd til heis og tilstandsvurdering. Tilsagnsrammen reduseres fra 55,6 mill. kroner til null fra 2023.

Det vil være utbetalinger av tilskudd til heis i 2023 og 2024 knyttet til tilsagn som er gitt tidligere år. Det foreslås å bevilge 32,4 mill. kroner i 2023.

Heistilskuddet gjør at eldre kan bli boende lengre i sitt eget hjem. Huseierne ber komiteen opprettholde bevilgning til dette formålet på minst samme størrelse som for 2022.

 

Startlån

I 2021 tildelte Husbanken startlån for 14,6 milliarder kroner til kommunene. Kommunene innvilget startlån for 13,5 milliarder kroner til om lag 7400 husstander. Gjennomsnittlig startlån var 1,8 mill. kroner. Nesten ni av ti husstander som fikk startlån hadde inntekt under 300 000 kroner. Ved utgangen av juli 2022 har kommunene tildelt startlån for 8,2 milliarder kroner til om lag 4000 husstander. Barnefamilier og utviklingshemmede skal prioriteres i 2023.

Huseierne mener at Husbanken og bankene bør tilby førstehjemslån eller startlån til unge i etableringsfasen med langsiktige og gunstige vilkår, slik at flest mulig kan kjøpe sin første bolig.

 

Bostøtte

Omfanget av bostøtten er redusert de siste 10 år. Det er færre som får støtte, og de som får, får mindre.

Det har vært en markant nedgang i antall bostøttemottakere som får startlån. Andelen startlånsmottakere som fikk bostøtte, falt fra 9 prosent i 2010 til 5 prosent i 2021.

Den forrige regjeringen satte ned en ekspertgruppe for å vurdere bostøttens måloppnåelse. Huseierne deltok i referansegruppen til denne ekspertgruppen.

Huseierne mente oppsummert dette i vårt høringssvar til rapporten fra ekspertgruppen:

• Det er riktig at strømutgiftene inngår i bostøtteberegningen. Vi støtter at det innføres et sjablongbeløp for rimelige strømutgifter i bostøtten.
• Huseierne mener at boutgiftstaket i bostøtteordningen er for lavt og at det må justeres slik at det står bedre i forhold til utvikling i reelle bokostnader. Huseierne støtter ekspertgruppens anbefalinger.
• Huseierne mener egenandelen bør ta utgangspunkt i kostnader til livsopphold. Vi støtter ekspertgruppens vurdering og anbefaling.
• Ekspertgruppens vurdering er at dekningsgradens størrelse på 73,7 prosent kan virke vilkårlig og bidra til at bostøtteordningen fremstår som unødvendig komplisert og vanskelig å forstå. Huseierne støtter denne vurderingen.
• Vi i Huseierne mener det er viktig at flest mulig skal eie sin egen bolig fordi eierskapet gir trygge rammer rundt livene våre og forsterker gode bomiljøer. Huseierne støtter det å knytte bostøtten og startlån bedre sammen, slik at flere får muligheten til å eie egen bolig.

Regjeringen foreslår 3,2 milliarder kroner til dette formålet. Det er det samme som i saldert budsjett 2022, mens det i regnskap 2021 var 3,3 milliarder kroner.