Høringsinnspill fra RIF til Transportkomiteens arbeid med Statsbudsjettet for 2023

RIF er bransjeforeningen for de rådgivende ingeniørfirmaene. Rapporten vår State of the Nation – Norges tilstand dokumenterer hvilke utfordringer Norge står overfor når det kommer til å vedlikeholde og oppgradere landets veier og jernbane.

God planlegging er lønnsomt og må prioriteres for å ta vare på nasjonalformuen

Gode bygg og sikker, fungerende infrastruktur er en forutsetning for bærekraftige lokalsamfunn. Det er Norges ryggrad. Derfor er det kritisk at regjeringen legger opp til å stoppe, krympe og sette på pause planleggingen av flere kommende vei- og jernbaneprosjekter. Det er behov for innsparinger, men behovet for velfungerende vei- og jernbanenett forsvinner ikke. Prosjektene som nå står i fare, er viktige prosjekter for samfunnet som det haster å komme i gang med. Start og stopp i planlegging er kostbart, og ved å stoppe viktig planlegging, svekkes også mulighetene for å kutte utslipp og redusere kostnader. Konsekvensen er at flere prosjekter og viktig infrastruktur vil bli dyrere å realisere. Norge blir dermed dårligere rustet i møte med fremtiden.

Stortinget bør heller se på hvor det er mulig å få ned kostnadene, uten å stoppe alt, og se på langsiktig samfunnsnytte. Målet må være forutsigbarhet og kontinuitet slik at verdiene i infrastrukturen ivaretas, samtidig som utbygging og vedlikehold skjer på en bærekraftig måte og er i tråd med samfunnets krav.  

Riksveiinvesteringer (kap. 1320)

Riksveinettet er veinettets hovedpulsåre. Dette tar budsjettforslaget i liten grad hensyn til. Det er positivt at regjeringen prioriterer drift og vedlikehold av riksveiene, men en økning av vedlikeholdsbudsjettet på knapt 400 mill. Kr er ikke godt nok. Statens Vegvesen har dessuten påpekt at budsjettforslaget gir en underdekning på 600 millioner mill. til vedlikehold. Dette vil få konsekvenser for nødvendig vedlikehold av tunneler og oppgraderinger og ras- og flomsikring. Da øker sårbarheten i Norges riksveinett.

Vi ser også med stor uro på at en rekke veiprosjekter som har vært etterlyst i en årrekke legges på is, eller det stoppes videre planlegging. Dette vil få følger for folk og næringsliv som er avhengig av veiene.  Statens Vegvesen har bl.a. fått et kutt i post 30 (investeringer) på 20%. Samtidig har vi i år hatt en kraftig prisstigning, mye pga. kostnader på importerte materialer, som gjør at prosjektene skyves på når budsjettene må holdes på 2022-nivå. I realiteten er derfor kuttet i 2023 langt høyere enn de nevnte 20%, siden man ikke kompenserer for prisstigningen.

Kutt i planlegging vil få store konsekvenser for entreprenørbransjen på litt lengre sikt. Tommelfingerregelen er at for hver krone det planlegges for, blir det bygget for 10 kroner. Utsettelser og kutt i planmidler i 2023, vil true mange arbeidsplasser i byggenæringen over mange år i etterkant. God planlegging er også avgjørende for å sikre raskere fremdrift, realisere besparelser og for å nå klimamålene.

 

Opprusting av fylkesveier (kap. 1320)
Fylkesveiene preges av et økende forfall.  Regjeringens mål i Hurdalsplattformen om å «Utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkene», har RIF har store forventninger til.

I RIFs rapport, State of the Nation, slås det fast at etterslepet på fylkesveiene er på 700 mrd. kroner, men regjeringen gjør lite for det i statsbudsjettet. Dette rammer folk som skal komme seg til jobb, eller få barna på skole, og også næringslivet, som må være knyttet til omverdenen, for å få levert viktige varer. Tilskuddsordningen til fylkesveier (vedtatt i Statsbudsjettet for 2022) er et viktig grep, men den må fylles med tilstrekkelige midler. I forslaget til statsbudsjett er bevilgningen (kap. 1320, post 65) reelt sett uendret. Det er for svakt, og vil medføre et økende forfall på fylkesveiene. 

Fornyelse og investeringer i jernbanen (kap 1352)

I RIFs rapport «State of the Nation» er det dokumentert at jernbanen har et stort behov for vedlikehold og oppgradering. Med regjeringens budsjett vil investeringsbehovet for vedlikehold og fornying av jernbanen vokse med 1,2 mrd. kr til 26,2 mrd. kr ved utgangen av 2023. Det er alvorlig og rammer først og fremst de reisende.

RIF mener det er positivt at det foreslås midler til å sikre fremdrift i pågående InterCity-prosjekt. Men for å få fortgang i jernbaneprosjektene som ligger foran oss, må midler til fornying og planlegging av kommende investeringer prioriteres. I Hurdalsplattformen er ambisjonen at InterCity-utbyggingen på Østlandet skal opprettholdes. Da må planleggingen av Oslotunnelen starte opp igjen, heller enn å skyve utfordringen ut i tid slik at mulighetene til å kutte kostnader og utslipp reduseres. InterCity-prosjektet avhenger av ny jernbanetunnel, og Oslotunnelen er også avgjørende for at togstrekningene mot Vestlandet, Midt-Norge og Sørlandet fungerer så sømløst som mulig.

«- Ett skritt frem og to tilbake. Nei, det er ikke danselærerens oppfordring. Det er en oppsummering av 150 år med forsøk på å bygge Ringeriksbanen». Slik omtaler NRK prosjektet som er blitt en evig kasteball mellom ulike regjeringer og etater. Det er nå gjort et solid optimaliseringsarbeid av prosjektet og byggingen kunne vært igangsatt i 2024 hvis Nye Veier hadde fått forutsigbar finansiering. Men nok en gang skal dette omorganiseres og utsettes. Dette er å holde en hel region for narr.

 Utbedring av veg og bane på strekningen Arna-Stanghelle vil ha stor samfunnsnytte, ikke bare med hensyn til sikkerhet, men også når det kommer til fremkommelighet. I dag preges strekningen av alvorlige trafikkulykker. En viktig del av prosjektet er rassikring av de mest utsatte plassene. Møteulykker preger også strekningen. Alt vil befolkning og næringsliv måtte leve med i lang tid fremover, siden det ikke er satt av midler til videre planlegging i 2023. I tillegg vil både planlegging og bygging bli dyrere når prosjektet, som er godt i gang, stoppes og eventuelt startes opp igjen en gang i fremtiden.

Samferdselsforskning (kap. 1301)

Statsbudsjettet betyr en marginal økning til samferdselsforskning med 3,7 mill. til 139,2 mill. kr. Det er en satsing langt unna det som må til for å møte sektorens utfordringer. Transportsektoren står for nær en tredjedel av Norges klimagassutslipp og for store utslipp utenfor Norges grenser. Fremover skal vi kutte utslipp fra trafikken, men også fra bygging av vei og bane. Og det er viktigere enn noen gang å bruke pengene riktig. Da trengs en økt og helhetlig forskningsinnsats som vil kunne bidra til å spare penger og akselerere grønn omstilling.

RIFs forslag oppsummert:

• Det må i statsbudsjettet for 2023 settes av tilstrekkelig midler for å sikre langsiktig og forutsigbar fornyelse og riksveiinvesteringer slik at det holder tritt med trafikkveksten og sørger for at ikke etterslepet øker.
• Stortinget bør be regjeringen følge opp Hurdalsplattformens løfte om en forpliktende og helhetlig plan for å redusere og ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier.
• Stortinget bør omprioritere mer ressurser til bedre planlegging i tidlig fase av vei- og jernbaneprosjektene. Dette er avgjørende for å optimalisere utsatte prosjekter, redusere risiko og sikre mer effektiv utbygging. Videre bør det utredes hvordan planprosessen kan forbedres med tanke ekstern påvirkning på utbyggingsprosjektene, herunder hvordan kommunenes ønsker til endringer påvirker kostnadene og løsningsvalg i statlige prosjekter.
• Stortinget bør sette av mer midler til fornyelse av jernbanene. Videre bør Stortinget ta initiativ til at planlegging av ny jernbanetunnel under Oslo startes opp igjen, da dette er avgjørende for hele InterCity-prosjektet og for at de viktige togstrekningene mot Vestlandet, Midt-Norge og Sørlandet fungerer så sømløst som mulig.
• Stortinget bør sette av mer midler til forskning, utvikling og innovasjon innen samferdsel i statsbudsjettet for 2023.