Pensjonistforbundets innspill til Statsbudsjettet for 2023

Pensjonistforbundets innspill til
Finanskomiteen i behandlingen av Statsbudsjettet for 2023

 Pensjonistforbundets uttalelse er på vegne av SAKO (Pensjonistforbundet, LO-Stats Pensjonistutvalg, Telepensjonistenes Forbund, Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Postens Pensjonistforbund, Politiets Pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund og Statens Vegvesens Pensjonistforbund).

 Innledning

Pensjonistforbundet er bekymret for økende forskjeller, som forsterkes av høy prisvekst som rammer dem med lavest inntekt mest. Skattesystemet bør benyttes til å skape en mer rettferdig omfordeling av verdiskapingen. Minstepensjonister har imidlertid så lav inntekt at de ikke betaler inntektsskatt, men de betaler andre indirekte skatter og avgifter, slik som merverdiavgift og kommunale avgifter. Regjeringen har foreslått redusert inntektsskatt for inntekter under 750 000 kroner, og våre beregninger viser at en lønnstaker med 600 000 kroner i inntekt får skatten redusert med om lag 2 300 kroner i 2023. En pensjonist med mindre enn 240 000 kroner i inntekt får imidlertid ingen bedring av kjøpekraften gjennom de foreslåtte skatteendringene. Vi krever derfor økt minstepensjon for å styrke kjøpekraften også for pensjonister med lav inntekt.

Lave anslag på lønns- og prisvekst

Vi viser til anslått lønns- og prisvekst for 2022 (lønnsvekst: 3,9 pst, prisvekst: 4,8 pst) og 2023 (lønnsvekst: 4,2 pst , prisvekst: 2,8 pst) i Nasjonalbudsjettet 2023. Finansdepartementets anslag er betydelig lavere enn anslag fra SSB og Norges Bank, spesielt når det gjelder prisvekst. SSB forventer en lønnsvekst på 3,8 pst i 2022 og 4,4 pst i 2023, og at prisveksten i 2022 blir 5,7 pst og i 2023 blir 3,5 pst. Norges Bank forventer en lønnsvekst på 4 pst i 2022 og 4,6  pst i 2023. Norges Bank forventer videre at prisveksten i inneværende år blir 5,4 pst og 4,5 pst neste år.  Lønns- og prisveksten inngår i beregningen av oppreguleringen av alderspensjon fra folketrygden, og påvirker også justeringene av grensene i skattesystemet.

Alderspensjon fra folketrygden vil i 2023 øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, justert for avvik mellom den anslåtte lønns- og prisveksten som ble benyttet i trygdeoppgjøret 2022 og den faktiske lønns- og prisveksten som beregnes av Statistisk sentralbyrå når 2022 er over.

Anslått vekst i alderspensjon i 2023, vil bli 4,32 pst gitt regjeringens anslag, 5,19 pst med SSB sine anslag og 5,75 pst med Norges Bank sine anslag på lønns- og prisveksten.

Pensjonistforbundet reagerer på at Finansdepartementet anslår en prisvekst som er såpass mye lavere enn SSB og Norges Bank. Dersom det viser seg at prisveksten blir høyere enn Finansdepartementet anslår vil reguleringen av alderspensjon også bli høyere. Dette får konsekvenser for skattesystemet. Trinnene i nedtrappingen av det særskilte skattefradraget for pensjonister øker i takt med forventet vekst i alderspensjon. Dersom veksten i alderspensjon undervurderes vil disse trinnene ikke øke like mye som de burde, og dermed nedtrappes skattefradraget også hurtigere enn hva en nøytral økning skulle tilsi.

 

Minstepensjonister må betale inntektsskatt?

Det særskilte skattefradraget for pensjonister settes til 33 250 kroner, og innslagspunktene for nedtrapping av fradraget justeres med anslått pensjonsvekst på 4,3 prosent. Det særskilte skattefradraget skal blant annet sikre at minstepensjonister og andre med lave pensjonsinntekter ikke betaler inntektsskatt. For 2023 er grensene satt slik at enslige minstepensjonister vil ha en inntekt som ligger svært nær innslagspunktet for å betale skatt. Dersom pensjonsøkningen i 2023 dermed blir høyere enn forutsatt i statsbudsjettet kan minstepensjonistene overstige innslagspunktet, og dermed få en høy marginalskatt på inntekten som overstiger denne grensen. Vi ber om at det særskilte skattefradraget og nedtrappingsgrensene justeres slik at minstepensjonister og andre med lave pensjoner ikke overstiger innslagspunktet for inntektsskatt i 2023.

Skatteendringene slår ut ulikt for lønnstakere og pensjonister

Lønnsinntekt og pensjonsinntekt har ulike skatteregler. Blant annet ulik trygdeavgift, ulikt minstefradrag og et særskilt skattefradrag for pensjonsinntekt. Vi viser til at trygdeavgiften på lønnsinntekt foreslås nedjustert fra 8 til 7,9 prosent, mens den holdes uendret på 5,1 prosent for pensjonsinntekt. Våre beregninger viser at pensjonister med inntekter under 750 000 kroner får noe lavere reduksjon av inntektsskatten enn lønnstakere. Vi savner beregninger i statsbudsjettet som viser hvordan de foreslåtte skatteendringene slår ut for pensjonister, og for lønnstakere. I Prop. 1 LS (2022-2023) s. 30 vises det kun anslåtte fordelingsvirkninger av endringene i personbeskatningen for alle personer 17 år og eldre, uten å skille mellom lønnstakere og pensjonsmottakere.

De som har mest, kan betale mer skatt

Vi viser til Prop. 1 LS (2022-2023), kapittel 5501, post 75, Formuesskatt. I forslaget til statsbudsjett er formuesskattesatsen økt fra 0,95 prosent til 1,0 prosent i trinn 1. Det vil si formuer mellom 1,7 og 20 millioner kroner. Det er imidlertid ingen økning av satsene i trinn 2, som gjelder formuer over 20 millioner kroner. Vi mener at de som har størst formuer også kan betale noe høyere formuesskatt, og at satsen i trinn 2 også bør økes. Provenyet kan benyttes til å styrke inntekten til personer med lav inntekt, slik som minstepensjonister og bostøttemottakere.

 

Økt bistand

Når Norge nå får ekstraordinære inntekter fra olje- og gass, er det ikke et argument for å senke målene for bistandsbudsjettet. Tvert imot bør vi vise internasjonal solidaritet. Anslått oljepengebruk i 2023 er på kun 2,5 prosent av fondskapitalen og dermed godt innenfor handlingsregelen. Økte overføringer til bistand skaper ikke press i norsk økonomi. Dyrere mat, energi og gjødsel fører til at flere mennesker sulter i ulike deler av verden. Pensjonistforbundet vil fremheve at eldre personer er ekstra utsatt i konfliktområder og fattige land, da de kan ha vanskeligere for å flykte og har større behov for helsehjelp.

 

Fripolisene

Pensjon fra fripoliser i livselskaper er nesten ikke blitt oppregulert etter 2008, og pensjonsytelsenes verdi har falt nesten like fort som prisene stiger. I løpet av de siste seks årene har kjøpekraften til en gjennomsnittlig fripolise falt med 12 %. Bare i 2021 forsvant det kjøpekraft for 9 milliarder kroner.

 Den elendige utviklingen av fripolisene skyldes at :

• Fripolisekapitalen forvaltes med elendig avkastning. Livselskapene forvalter pensjonskapitalen med sikte på minst mulig risiko for tap av egenkapital. Det gir en avkastning som så vidt ligger over den garanterte renten de er pålagt å tilføre hvert år. Det gir langt dårligere resultater enn det for eksempel Folketrygdfondet og de fleste norske pensjonskasser kan fremvise.
• Fripolisekundene får ikke sin rettmessige andel av de beskjedne overskuddene som tross alt fremkommer. Lovens regler blir ikke fulgt. Det gjør at fripolisekundene nå får bare rundt 25 % av overskuddet fra fripoliser, mot minst 65 % før 2008.

 Pensjonistforbundet krever at det må ryddes opp i praktiseringen av lovens bestemmelser, slik at fripolisekundene får sin rettmessige andel av overskuddet. Selv om lovens bestemmelser blir fulgt i fremtiden, vil imidlertid mange av fripolisekundene være tjent med å legge sin pensjonskapital i andre produkter enn fripoliser med livsvarige ytelser, enten for å få større avkastning eller for å få med seg alt overskudd. Vi ber derfor om at fripolisekunder som måtte ønske det, også pensjonistene, får anledning til å omgjøre fripolisen til enten:

• Egen pensjonskonto.
• Fripolise med opphørende ytelser. Det vil si at man kan få utbetalt pensjonen med større årlige beløp i et begrenset antall år.