Konkurransevridende skatte- og avgiftspolitikk.
Prop. 1 LS (2022–2023), kap 8.10.5 Avgift på forbrenning av avfall
Behandling av restavfall som ikke lar seg materialgjenvinne, skjer ofte ved avfallsforbrenning med energigjenvinning, noe som sørger for at avfallet ikke blir deponert og dermed forhindrer utslipp av miljøgifter og metangass.
Noen positive fordeler med denne typen avfallshåndtering er at man fjerner farlige stoffer fra kretsløpet og naturen, samtidig som man gjenvinner den energien som er i avfallet og avlaster strømnett og kraftmarkedet.
Gate-feen (prisen avfallsbesitter må betale til anleggene for at de skal ta imot og behandle restavfallet) blir bestemt i et nordisk marked, og er historisk sett bestemt av svenske anlegg som har ledig kapasitet og bedre utbygd fjernvarmenett. Den negative konkurransefordelen de svenske anleggene har hatt som følge av at de er underlagt ETS og en svensk avfallsforbrenningsavgift, har blitt oppveid av den positive effekten av et bedre utbygd fjernvarmenett og større avsetning av fjernvarme.
Dette har medført at ca. halvparten av det norske restavfallet som går til avfallsforbrenning blir eksportert til svenske anlegg.
Nå har svenske politikere foreslått å fjerne den svenske avgiften fra 2023 (100 SEK i 2022), samtidig som det fra den norske regjeringen er foreslått å øke den norske avgiften på forbrenning av avfall med 141%, fra kr. 192,-til kr. 476 ,- per tonn fossilt CO2 i statsbudsjettet for 2023.
Det svenske skatteverket har evaluert den svenske avgiften, og funnet at den har ingen innvirkning på reduserte CO2-utslipp fra forbrenningen av avfall. Se:
https://skatteverket.se/download/18.96cca41179bad4b1aa991d/1633068526576/Utv%C3%A4rdering%20av%20avfallsf%C3%B6rbr%C3%A4nningsskatten.pdf
En fjerning av avgiften i Sverige, samtidig som man beholder og øker avgiften i Norge, vil kunne ha sterke negative konsekvenser for norske anlegg som konkurrerer i et nordisk marked for avfallshåndtering. Dette vil medføre mindre produksjon av energi i Norge, samtidig som man kan risikere store økte utslipp fra transport av store avfallsmengder fra Norge til Sverige.
Vi ber komiteens medlemmer vurdere om dette er den ønskede effekten av avgiften, som har tvilsom effekt som et klimagassreduserende tiltak allerede ihht det svenske skatteverket.
Tiltak for å redusere klimagassutslippene fra avfallshåndtering bør ha virkning tidligere i verdikjeden, da avfallsforbrenningsanleggene ikke kan påvirke sammensetningen av restavfallet som blir levert til avfallsforbrenningsanleggene.
Annen konkurranseutsatt industri får avbøtende tiltak for den negative effekten skatter og avgifter har for konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser, og vi ber derfor komiteens medlemmer vurdere å fjerne avgiften for å sikre norske arbeidsplasser, norsk energiproduksjon og en forsvarlig norsk behandling av avfall som ikke lar seg materialgjenvinne.