Drivkraft Norge - innspill til behandling av statsbudsjettet 2023
Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge og flere tilbyr hurtiglading for elektriske kjøretøy. Bransjen er avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår basert på teknologinøytrale virkemidler for å nå klimamålene for 2030 og 2050, og for å sikre en kostnadseffektiv infrastruktur.
Oppsummert så er våre innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2023:
- Myndighetene må bidra mer aktivt for å sikre god utbygging av flere hurtigladere, ikke minst for tungtransporten
- Biodrivstoff må bli ansett som et klimatiltak i offentlige anskaffelser også
- Utred reduksjonsplikt der alle fornybare drivstoffer inngår i mandatet for å redusere utslippene av klimagasser fra veitrafikken
Legg bedre til rette for utbygging av hurtiglading i hele landet
Både bransjen og etatenes kunnskapsgrunnlag om hurtiglading til regjeringens ladestrategi peker på flere barrierer som hindrer effektiv utbygging av hurtigladeinfrastrukturen i Norge. Bransjen opplever spesielt utfordringer med sen og ulik saksbehandling i kommuner og hos nettselskaper for tilkobling til strømnettet. Dette hindrer at utbygging av hurtigladenettverket ikke holder tritt med den økende andelen med elbiler. Et tilstrekkelig hurtigladetilbud er en forutsetning for en vellykket utrulling av elbiler som er nødvendig bidrag for at å innfri Norges klimaforpliktelser. Tilkobling av hurtigladestasjoner til strømnettet bør derfor prioriteres. I tillegg så er det en betydelig utfordring for tungtransporten at det i dag ikke eksisterer støtteordninger og en helhetlig plan for et hurtigladenettverk tilpasset elektrisk tungtransport. Det er videre mangel på areal til slikt tilbud i sentrale områder. Infrastrukturen må på plass før transportøren kjøper en slik lastebil. Denne barrieren må myndighetene bidra aktivt med å redusere.
Forslag til anmodningsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for en raskere og mer enhetlig saksbehandling av søknader og sørge for prioritert tilknytning til strømnettet for hurtigladere. Videre ber Stortinget regjeringen om å sikre tilstrekkelig med areal og strømnett langs veiene og støtte til etablering av et hurtigladetilbud for tungtransporten.»
Biodrivstoff er en klimaløsning for offentlige anskaffelser også
Årlig utgjør offentlige anskaffelser om lag 600 milliarder kroner. Det utgjør en betydelig innkjøpsmakt. Det er viktig at slike anskaffelser løser det offentliges behov så kostnadseffektivt som mulig.
Det offentlige bruker også anskaffelser som et klima- og miljøpolitisk virkemiddel. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har på bakgrunn av vurderinger fra Miljødirektoratet, endret veilederen for offentlige anskaffelser av drivstoff til veitrafikk, slik at bruk av biodrivstoff ikke ansees som et klimatiltak i offentlige anskaffelser. Grunnen til dette er at Miljødirektoratet og DFØ forutsetter at det ikke selges mer biodrivstoff enn hva omsetningskravet for veitrafikken utløser. Denne forutsetningen er imidlertid ikke riktig. Det selges i dag biodrivstoff ut over omsetningskravet ved at anskaffer krever dokumentasjon på at biodrivstoffet ikke inngår i omsetningskravet. En slik anskaffelse gir dermed en klimaeffekt ut over omsetningskravet.
Etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2022, har Miljødirektoratet fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet om å utrede hvordan myndighetene kan registrere salg av avansert bærekraftig biodrivstoff utenfor omsetningskravet, for å sikre god dokumentasjon på at slikt biodrivstoff har en ytterligere klimaeffekt. I mellomtiden anbefaler fremdeles DFØ at offentlige anskaffelser ikke skal anse bærekraftig biodrivstoff som et klimatiltak. Dette blir ytterligere forsterket ved at regjeringen foreslår å innføre et omsetningskrav for anleggsdiesel fra 1. januar 2023. Da vil offentlige anskaffelser knyttet til anleggsbransjen bli omfattet av samme prinsipp; at bruk av avansert bærekraftig biodrivstoff ikke ansees som et klimatiltak på anleggsplassen, selv om biodrivstoffet oppfyller krav om fossilfire anleggsplasser. Dette vil føre til betydelige utfordringer for aktører i anleggsbransjen til å kunne komme med anbud i en offentlig anskaffelse med krav om bruk av fornybare/fossilfrie energibærere.
Forslag til anmodningsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen å sikre at offentlige anskaffelser stiller krav om dokumentasjon om at kjøp av biodrivstoff registreres utenfor omsetningskravet, slik at offentlige anskaffelser av biodrivstoffet bidrar til ytterligere klimaeffekt ut over det som omfattes av omsetningskravet.»
Utred reduksjonsplikt som erstatning for dagens omsetningskrav for biodrivstoff
Dagens omsetningskrav for veitrafikken gjelder kun for biodrivstoff. Våre medlemmer selger i tillegg elektrisitet og biogass, som også bidrar til vesentlige reduksjoner av klimagassutslipp. Disse inngår imidlertid ikke i omsetningskravet.
Norge bør utrede og innføre reduksjonsplikt på lik linje som det EU har foreslått i revisjonen av fornybardirektivet som kom med Fit for 55 pakken. Der foreslås det at alle fornybare løsninger skal inngå i en reduksjonsplikt for å redusere utslippene av klimagasser. En slik innretning er teknologinøytral, og vil bidra til at alle fornybare energibærere blir stilt overfor likelydende krav til bærekraft og utslippsreduksjoner. Vi vil da gå fra et omsetningskrav som har målsetting om hvor mye biodrivstoff som skal brukes, til et system som måles opp mot faktiske utslippsreduksjoner. Reduksjonsplikt betyr at omsettere blir pålagt å redusere utslippene fra produktene de selger målt opp mot hvis de kun hadde solgt fossile drivstoffer. En slik direkte kobling mellom virkemiddel og mål, vil sikre en mer teknologinøytral og treffsikker innretting for å oppnå ønsket reduksjon av klimagassutslipp.
Innføring av reduksjonsplikt vil i tillegg legge til rette for økt norsk produksjon av fornybare energibærere, ved at produsenter sikres et marked for alle fornybare drivstoffer.
Forslag til anmodningsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen om å utrede reduksjonsplikt til erstatning for dagens omsetningskrav. For oppfyllelse av reduksjonsplikten skal alle fornybare energibærere kunne bidra til å oppfylle kravet. Dette for å sikre en teknologinøytral innretning.»