Samfunnsbedriftene Energis innspill til høring i EMK om Statsbudsjettet 2023

Samfunnsbedriftene Energi representerer i overkant av 150 energiselskap, herunder rundt halvparten av norske nettselskap.

Som organisasjon er vi opptatt av tilrettelegging for mer fornybar kraft, god utnyttelse av dagens kraftressurser, et effektivt kraftnett med minimale flaskehalser, og ikke minst forutsigbare rammevilkår som bidrar til å oppnå dette.

Samfunnsbedriftene Energi mener at tiltakene i statsbudsjettet for 2023 ikke legger til rette for ønsket utvikling. Vi ber derfor om at:

• Høyprisbidraget på 27 prosent på kraftpris over 70 øre/kWh fjernes eller i det minste endres til å baseres på gjennomsnittlig pris og ikke pris per time
• Økningen i grunnrenteskatten fra 37 til 45 prosent uteblir eller reduseres
• Økt bidrag til nettutjevning økes til rundt 300 millioner kroner
• NVEs behov for nødvendige ressurser fremover blir nøye fulgt opp

Vi forstår behovet for økte inntekter i en tid der både husholdninger og næringsliv ber om strømstøtteordninger, men mener likevel skatteskjerpingen for vann- og vindkraftprodusentene slår feil ut – ikke minst i forhold til mulighetene for å få på plass nødvendig mengde ny fornybar kraft for å håndtere de klimautfordringen vi står i.

Høyprisbidrag

Det er foreslått et høyprisbidrag på vind- og vannkraft på 27 prosent som overstiger 70 øre/kWh. Den nye toppskatten omtales som et enkeltstående tiltak for 2023, men kreative nye skatter har en lei tendens til å bli stående. Vi konstaterer dessuten at det ikke er gitt noe konkret tidspunkt for når denne skatten skal avsluttes, eller hvilke konkrete forhold som skal til for at den blir fjernet. Vi ber om en avklaring på dette.

Samfunnsbedriftene Energi mener en toppskatt ikke skal innføres, og uansett må utredes nærmere i forhold til de faktiske utslag den vil gi i forhold til utbygging av mer fornybar kraft. Ettersom skattesatsen beregnes ut ifra timespris, vil den også slå ekstremt uheldig ut i forhold til både investeringer i ny effektproduksjon og i forhold til en del mindre produksjonsanlegg i lavprisområder. I det minste bør derfor grunnlaget for toppskatten basere seg på gjennomsnittspris og ikke på pris for hver enkelt time.

Økt grunnrenteskatt for vann- og vindkraft

Økning av grunnrenteskatten fra 37 til 45 prosent slår ut med full effekt på kraftverk bygget før 2020 og gjør det særlig kostbart å produsere kraft over marginalgrensene for investert effekt. Vi forstår som nevnt at det er behov for en viss økning i grunnrenteskatten, men mener den betydelige økning nå vil sette stopper for nye nødvendige investeringer.

Samfunnsbedriftene Energi vil derfor anbefale at økningen i grunnrenteskatt blir lavere enn hva som er foreslått og at det foretas en nærmere kartlegging av konsekvensene den økte beskatningen får for utbygging av ny fornybar energi.

Bunnfradrag

Ved en økt grunnrentebeskatning, også en lavere enn den som nå er foreslått, bør det uansett vurderes et bunnfradrag for grunnrenteskatt for produksjon under 10 MVA. Slik det er i dag,  beskattes all produksjonen når man kommer over terskeleverdien. Et bunnfradrag er foreslått for havbruk, og et tilsvarende bør innføres for fornybar energi, slik også Samfunnsbedriftene Energi har foreslått tidligere for OED.

Samlet gir disse skatteskjerpelsene en marginalskatt for fornybar energi på 90 prosent, Det er høyere enn beskatningen av fossil energi. Samfunnsbedriftene Energi er derfor særlig kritiske til at regjeringen med dette motarbeider en energinøytral beskatning. I stedet øker forskjellen mellom fossil og fornybar beskatning i disfavør av langsiktige, klimariktige investeringer.  

Bruken av norske vannkraftressurser blir allerede beskattet hardt gjennom ordinær grunnrenteskatt. Samfunnsbedriftene Energi mener derfor det blir feil at det nå foreslås at også opprinnelsesgarantier skal ilegges grunnrenteskatt. Etter vår oppfatning innebærer det i realiteten en dobbeltbeskatning når grunnrente også pålegges et avledet produkt som garantier. Ellers stiller vi spørsmål om dette er konkurransevridende og i utakt med EUs behandling av opprinnelsesgarantier.

Utjevning av nettleie

Regjering har i Hurdalsplattformen vært tydelige på at den ønsker en likere nettleie. Utjevning av nettleien med 20 millioner kroner er betydelig lavere enn våre forventninger, og hjelper kun i mindre grad i utjevning av de store forskjellene vi ser i nettleien landet rundt. Dette er forskjeller som ikke skriver seg fra ineffektiv drift, men som er knyttet til både ulike geografiske utfordringer og spredt bosetting. Det er rett og slett mer krevende å drifte nettet og sørge for forsyningssikkerhet i store deler av Distrikts-Norge, enn i mer bynære områder.  

Samfunnsbedriftene Energi mener vi bør opp i en utjevning på rundt 300 millioner kroner for å få til reell utjevning i distriktene.  Forutsatt normale kostnader til tap i nettet, vil ingen kunder da betale mer enn rundt 35 øre/KWh.

Tilskudd til NVE

Det er et stort behov for å styrke NVE, da kraftbransjen samlet opplever at dette er en blitt en propp for utbygging av både nett og kraftproduksjon. Vi støtter derfor en betydelig økning i NVEs budsjett. Vi ser likevel med noe bekymring på at regjeringen samtidig med å økte budsjettene til NVE, også tilfører direktoratet ytterligere oppgaver.  En del midler er dessuten øremerket og kan ikke fritt benyttes der man har behov for det. Vi forventer derfor at regjeringen vil overvåke NVEs behov, for å sikre at de fremover har tilstrekkelig med midler til å ivareta sine oppgave og utføre disse på en rask og effektiv måte.

Samfunnsbedriftene Energi konstaterer også at det kan bli krevende å få til det nødvendige temposkiftet for å få bygget ut nett og kraft raskt nok. Da trenger vi å få en ny finansieringsmodell for forskuttert nettutbygging på plass. Dette er det ingen spor av i regjeringens forslag til budsjett.