Bergen kommunes høringsinnspill til transport- og kommunikasjonskomiteen, kapittel 1320 og 1332

Bakgrunn

Bergen bystyre vedtok i møte den 27.05.2020, i sak 176/20, uttalelse om kommunens prioriteringer i NTP m.m. Bybane til Åsane, fellesprosjektet K5 for vei og jernbane (Arna Voss) og E39 Ringvei øst utgjorde, i den rekkefølgen, kommunens hovedprioriteringer. Disse er fremdeles gjeldende og alle kom med i Stortingets NTP-vedtak, og i første planperiode. I tiden etter NTP-vedtaket i Stortinget har alle tre prosjekter hatt god planfremdrift, nærmere redegjørelse under. For Bergen kommune er det viktig at statsbudsjettet for 2023 følger opp gjeldende vedtak i Stortinget.

Det vises til høringsuttalelsen i sin helhet for utfyllende informasjon om prosjektene og Bergen kommunes prioriteringer. Under følger våre innspill til statsbudsjettet fordelt på de tre prosjektene.

Bybanens byggetrinn 5 til Åsane

Om prosjektet:

Bergens viktigste prioritering var våren 2020 den videre utbyggingen av bybanen. Bybanen er ryggraden i kollektivsystemet og den bærekraftige byutviklingen for øvrig. Det fortettes med kvalitet rundt bybanen, kollektivandelen øker på bekostning av bil og klimagassutslippene reduseres. Bybanen gir innbyggerne en bedre by med mer plass, mindre støy og bedre luft. Bybanens byggetrinn 4 til Fyllingsdalen åpner 21.november i år. Det vil knytte byen tettere sammen, og koble sammen store boområder med tilsvarende store arbeidsplasser. Våren 2023 åpner verdens lengste tilrettelagte sykkeltunnel som del av dette prosjektet. Resultatet vil bli en langt mer klimavennlig by for mennesker og miljø. Det er få prosjekter, om noen, som kombinerer måloppnåelse på bærekraftsmålene og målsetningene i nasjonal areal- og transportpolitikk.

For Bergen er det viktig med kontinuerlig utbygging av bybanenettet – denne gang videre nordover. Reguleringsplan for byggetrinn 5 til Åsane vil bli lagt ut på høring og offentlig ettersyn høsten 2022. Som en del av reguleringsplanarbeidet blir det gjort anslag for hva det vil koste å bygge bybane, hovedsykkelrute og forlenget Fløyfjellstunnel fra sentrum til Åsane. Videre utbygging av bybanen henger tett sammen med rammebetingelsene for byvekstavtalen. Bergen kommune forutsetter at statlig finansieringsbidrag til Bybanen til Åsane utgjør minimum 70 % av totalkostnad, jf. løfte i Hurdalsplattformen. Dette vil i praksis være en videreføring, med en økning, av det statlige bidraget i gjeldende NTP (post 63-50/50 ordningen + post 66- regjeringens bompengeforlik). Lokal finansiering inngår i vedtatt bypakke Bergen. Rask fremdrift med reforhandling av byvekstavtalen i form av en tilleggsavtale for å utløse 70% statlig finansiering er helt sentralt for Bergen kommune og vi ser frem til en god og effektiv prosess høsten 2023. I byggetrinn 4 var sykkelstamveiprosjektet statlig finansiert. Sykkel som transportmiddel er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt og reguleres samtidig som bybanen.

Riksveiprosjektet E39 Fløyfjellstunnelen, og tunnelsikkerhetsoppgraderingsprosjektet, er også å regne som statlige prosjekter. De er samtidig nødvendige for å gjøre bybaneprosjektet best mulig, og er viktige av beredskapshensyn. Det er helt sentralt for bybaneprosjektet at staten leverer effektivt på fremdrift av planarbeid, finansiering og tilhørende nødvendige prosesser for å sikre at riksveiprosjektet ikke forsinker bybanens fremdrift nordover.

Om byvekstavtaler generelt:

Bergen kommune mener at rammen for byvekstavtaler bør økes generelt. Byvekstavtalene så langt har vært en suksess mht. å bidra til å skape bedre byer som gagner både natur, klima, miljø og livskvaliteten til svært mange mennesker – med bedre luft, mer plass, mindre støy og bedre fremkommelighet. Det er gjennom byvekstavtalene vi har størst potensiale for å oppnå faktiske resultater i arbeidet med å redusere utslipp fra transportsektoren.

Oppsummert:

Bergen kommune mener det ikke er behov for egne midler i statsbudsjettet for 2023, men det er nødvendig med avklaringer ila 2023 vedrørende tilleggsavtale til byvekstavtalen, ref. vedtak i styringsgruppen for byvekstavtalen i Bergensområdet for å utløse 70/30-finansiering av Bybanen til Åsane ref. lovnader i Hurdalsplattformen. Bybanen til Åsane er i dag ikke en del av byvekstavtalen:

«Miljøløftets styringsgruppe ønsker at reforhandling i denne omgang, blir gjort i form av ein tilleggsavtale med det føremål å sikre finansieringa av bybanen til Åsane. Dette blir spelt inn frå Miljøløftet til dagsorden til møtet i politisk styringsgruppe hausten 2022. Behovet for reforhandling blir vurdert på nytt etter at ny NTP er lagt fram.

Vedtaket blir meldt til lokalpolitisk orientering»

• Bergen kommune ber Stortinget fatte tydelige vedtak i budsjettprosessen som støtter oppunder samtlige deler av bybaneprosjektet. Det vil være et riktig og viktig signal om at nasjonale myndigheter støtter gode prosjekter til det beste for klima, miljø og mennesker, og som er helt sentrale og nødvendige for å nullvekstmålet.

Fellesprosjektet K5 for vei og jernbane (Arna-Voss)

Om prosjektet:

Strekningen er særdeles rasutsatt og ulykkesbelastet. E16 og Vossebanen er dessuten hovedkorridoren mellom Norges to største byer både på vei og bane. K5 vil i tillegg redusere klimagassutslipp (bybane for Arna, intercity regionalt, del av lyntog nasjonalt) og styrke tilgjengeligheten til og fra Bergen/Hardanger med et svært klimavennlig transportalternativ samt redusere sårbarheten i transportsystemet.

Prosjektet er høyt prioritert i Bergen og på Vestlandet, og man er samstemt mellom lokale og regionale myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn, om at prosjektet er nødvendig.

Bergen kommune er derfor glad for at det ble satt av statlige midler til fellesprosjektet K5 for vei og jernbane på strekningen Arna-Stanghelle i første del av planperioden av NTP.

Vi er imidlertid svært skuffet over at regjeringen ikke selv har fulgt opp i påfølgende budsjettprosesser, men samtidig glad for at Stortinget har prioritert dette. Vi er kjent med at prosjektet er klart for byggestart i 2024, men det fordrer at KS2-behandling blir gjennomført snarest. Det er sendt brev om dette fra bl.a. Bergen kommune til Samferdselsdepartementet.

Prosjektorganisasjonen er bygget opp og godt i gang, og det vil være svært skadelig for prosjekts fremdrift og realisering å avvikle organisasjonen.

Vi er kjent med at prosjektet har behov for minimum 200 millioner i statsbudsjettet for 2023. På denne måten er prosjektet sikret oppstart i 2024. 

Oppsummert:

• Bergen kommune ber Stortinget sette av nødvendige midler for å videreføre prosjektet og få det realisert snarest.

E39 Vågsbotn-Klauvaneset, Nordhordlandstunnelen

Om prosjektet:

Bergen kommune har, på samme måte som Vestland fylkeskommune og kommunene i Nordhordland, vært samstemte om at delstrekningen E39 Vågsbotn-Klauvaneset må prioriteres foran E16 Arna-Vågsbotn. Bergen bystyre vedtok den 22.06.22 kommunedelplan for E39/E16 Arna - Vågsbotn - Klauvaneset. Det er viktig med effektiv fremdrift i detaljplanleggingsarbeidet mellom Klauvaneset og Vågsbotn for å komme videre med finansiering og realisering. Det er ingenting som hindrer staten i å starte opp detaljreguleringsarbeidet i dag.

Å utsette byggingen av E39 Vågsbotn-Klauvaneset vil være særdeles uheldig for den trafikale situasjonen i Bergen nord, spesielt Haukåsområdet, samt Nordhordland og regionen for øvrig. For Bergen kommune er det viktig at arbeidet med å realisere prosjektet kommer i gang så snart som mulig. Strekningen er sterkt ulykkesbelastet og både kollektivreisende og næringstransport står i samme køene som privatbilene. For nærmere informasjon om Bergen kommune sitt syn på andre tema i prosjektet, som prioritering av kollektiv og viktigheten av hensynet til jordbruk, vern av matjord, natur og friluftsliv, og andre deler av «Ringveg Øst», vises det til kommunedelplanvedtaket.

Oppsummert:

• Bergen kommune ber Stortinget fatte vedtak som sørger for at det er tilstrekkelig med planmidler til at prosjektet opprettholder fremdriften, samt at prosjektet prioriteres innenfor porteføljen til Statens vegvesen.