Norsk Ergoterapeutforbunds innspill til statsbudsjettet 2023, Utdannings- og forskningskomiteen

Til Utdannings- og forskningskomiteen

                                                                                                    Dato:      17.10.2022

                                                                                                    Arkiv:     27

Innspill til Statsbudsjettet 2023

Norsk Ergoterapeutforbund vil med dette innspillet vise til det store behovet for å utdanne flere ergoterapeuter. Både aldersrelaterte og livsstilsrelaterte endringer i befolkningen gjør at behovet for ergoterapeuter er større enn noen gang tidligere.

Dette er også dokumentert av Statistisk sentralbyrå, som i rapporten Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035 beregner underskudd på minst 500 ergoterapeuter. I sitt «høyalternativ» anslår SSB at det vil mangle 1300 ergoterapeuter i 2035.

RETHOS og Forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning beskriver tydelig hvordan ergoterapeuter er nøkkelpersonell for økt aktivitet, deltakelse og inkludering i samfunnet. Ergoterapeuters kjernekompetanse er nøkkelen for å oppnå den nødvendige dreiningen i helse- og omsorgstjenestene, for å sikre at innbyggerne deltar og ikke mottar.

Ergoterapeuter bidrar til bærekraftige tjenester i et hardt presset helsevesen. Bærekraftige helsetjenester innebærer et skifte til forebygging, helsefremming og rehabilitering. Rehabilitering får folk tilbake til utdanning og arbeid, og forhindrer behov for pleie i hjem og på institusjon. Rett kompetanse må brukes til rett tid, og helsetjenestene må hjelpe flest mulig med færrest mulig ressurser.

Statsbudsjettet må sikre en styrking av tjenestene som utløser innbyggernes ressurser og demper behovet for de mest kostbare tjenestene.

Ved utgangen av 2021 manglet 43 av landets kommuner ergoterapeut, tross at dette er lovpålagt kjernekompetanse. Mange kommuner rapporterer om rekrutteringsvansker, og det er også utfordringer i helseforetakene. Det haster å få på plass en økning i utdanningskapasiteten. 

Ergoterapeuter utdannes på 5 universiteter/høgskoler, på 6 steder. Flere av ergoterapeututdanningene ønsker flere studieplasser, men taper de interne prioriteringene på utdanningsinstitusjonene, om begrensede midler til nye studieplasser. Mangel på praksisplasser er ofte en begrensende faktor for nye studieplasser innen helse, men det finnes ubrukte praksisplasser innen ergoterapi, spesielt i nord.

For at praksisplasser over hele landet skal kunne benyttes, er det avgjørende at studentene får tilstrekkelig bo- og reisestøtte.

Norsk Ergoterapeutforbund mener at statsbudsjettet må øremerke midler til minimum 50 nye studieplasser ved ergoterapeututdanningene.

Våre oppsummerte argumenter for flere studieplasser i ergoterapi:

• Det er helt nødvendig med bærekraftige tjenester som sikrer at flere kan bo hjemme lenger, med mindre behov for de mest ressurskrevende tjenestene. Det må satses på forebygging, helsefremming og rehabilitering.
• Ergoterapeuters mestrings- og tilretteleggingskompetanse bidrar til at flere kan fullføre grunnskole og høyere utdanning. Dette kan forhindre utenforskap og bidra til at flere utdannes til å møte samfunnets behov
• Forskningslitteraturen viser at ergoterapeuter er den største faggruppen i arbeidet med metodeutvikling og gjennomføring av arbeidsplassvurderinger. Ergoterapeuter bidrar til økt arbeidsdeltakelse, blant annet ved bruk av IA- avtalens ekspertbistand.
• Ergoterapeuter fremmer aktivitet, deltakelse og inkludering, blant annet gjennom universell utforming.
• Norge har en betydelig underdekning av ergoterapeuter sammenlignet med Sverige og Danmark. Lav dekning av ergoterapi, medfører ventelister og økt etterspørsel etter kostbare pleie- og omsorgstjenester.
• Utdanningene ønsker flere studieplasser, der spesielt UiT -Norges Arktiske Universitet, NTNU og OsloMet er klare for en økning.

 

Ta gjerne kontakt ved ønske om tydeliggjøring av våre argumenter.

 

Med vennlig hilsen

Tove Holst Skyer

Forbundsleder