Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2023, ANSA - Association of Norwegian Students Abroad

ANSA er samskipnaden og interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet. Vi takker for muligheten til å svare på høringen om forslaget til Statsbudsjett for 2023.

Kunnskapen er global, studier i utlandet bidrar til å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning, og det bygger opp under bredere politiske mål. Viktigheten og verdien av internasjonalisering er tydelig fra myndighetenes side, men forslaget til statsbudsjett speiler ikke denne satsningen på internasjonalisering.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 50-90, Basisstøtten.

Norske studenter i både inn- og utland lever under fattigdomsgrensen med den basisstøtten man får fra Lånekassen. Dette fører til at mens man samtidig er forventet å studere tilsvarende hundre prosent jobb må ta seg lønnet arbeid ved siden av for å kunne bo og leve under gode forhold. Vi har i dag et system som legger opp til at det blir større forskjeller internt i studentmassen ettersom om man har støtte fra hjemme eller ikke. Dette stemmer ikke overens med at utdanning skal være like tilgjengelig for alle uansett bakgrunn. Det har også blitt godt illustrert hvor sårbar basisstøtten er gjennom krisetider. Det ble blant annet innført koronastipend for de som mister lønnet arbeid, og det har vært nødvendig med strømstøtte til studentene. Dette er en anerkjennelse av hvor lite levedyktig basisstøtten er.

Fattigdomsgrensen til EU defineres som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2020 hvor dette var 241 400 kroner.[1] Dette vil være en økning på 112 513 kroner per student.

ANSA mener at:

• Basisstøtten må økes til EU sin definisjon av fattigdomsgrensen, uten at man øker låneandelen.

Post 71, Redusert stipenddel på lån og stipend til dekning av skolepenger utenfor Norden.

Norge er avhengige av kompetanse fra utlandet for å kunne håndtere de samfunnsutfordringene verden står ovenfor, det grønne skiftet og møte arbeidslivets behov. Studenter som tar utdanning i utlandet, uavhengig av studiebakgrunn, kommer tilbake til Norge med språkkunnskaper, kulturforståelse, internasjonale nettverk, perspektiver og ideer som det er behov for i arbeidslivet. Med reduksjonen i stipendandelen blir studentene som har påbegynt eller ønsker å ta en utdanning i utlandet, straffet med økt gjeld. Robuste offentlige studiestøtteordninger er essensielt for å nå målene for internasjonalisering av høyere utdanning.

Ordinær støtte til skolepenger har allerede et tak på en prosentandel av 72 729 kroner.[2] Den anslåtte innsparingen over statsbudsjettet er beregnet til 119,4 millioner kroner, som utgjør lite i statsbudsjettet, for den enkelte student er det derimot en stor merkostnad. Det er flere som allerede er på smertegrensen av hvilke økonomiske byrder de kan påta seg. En bachelorstudent som betaler 72 729 kroner eller mer i skolepenger, vil sitte igjen med 7 273 kroner mer i lån per år. En masterstudent eller ph.d.-student som betaler 72 729 kroner eller mer i skolepenger i året, vil sitte igjen med 21 819 kroner mer i lån per år.

Gjeldsbyrden til norske utenlandsstudenter har økt med rundt 235 000 kroner de siste ti årene, samtidig har det vært en nedgang i antall utenlandsstudenter siden 2015-2016.[3] Om gjeldsbyrden for norske utenlandsstudenter øker ytterligere vil det være færre som vil ha tilgang til utdanning i utlandet.
ANSA mener:

• At forslaget om å redusere stipendandelen av skolepengestøtten for norske studenter i utlandet ikke må vedtas.

Post 71. Andre stipend.

Reisestipendet er viktig for å støtte opp under satsningen på utenlandsstudier, spesielt satsningen på særlig prioriterte samarbeidsland på utdanning, forskning og innovasjon. En økning av stipendandelen er viktig for at studentene ikke skal bli sittende igjen med en større økonomisk byrde etter at man har fulgt regjeringens satsningsområder. Reisestøtten er tilpasset hvor i verden man reiser og er en rimelig måte å vise at det følger penger bak satsningsområdene til regjeringen.  

I 2021-22 var det 11 700 studenter som var på studieopphold i utlandet lenger enn seks måneder. Etter regelendringen i 2021 fikk disse studentene redusert stipendandelen på reisestøtten med i snitt 1500 kroner. Totalt vil det derfor koste 17,5 millioner å øke stipendandelen av reisestøtten tilbake til 35% for alle studenter.

ANSA mener at:

• Stipendandelen av reisestøtten økes tilbake til 35%.

Kapittel 260

Post 50. Studieavgift for studenter utenfor EØS og Sveits

Utenlandsstudenter som kommer til Norge for å studere er en viktig del av internasjonaliseringen av høyere utdanning. Innføring av skolepenger for internasjonale studenter vil virke mot ambisjonene myndighetene har for internasjonalisering av og kvalitet i høyere utdanning. Det vil gjøre det mindre attraktivt å studere i Norge for internasjonale studenter.  

ANSA mener at:

• Det må ikke innføres skolepenger for utenlandsstudenter som kommer til Norge.

[1] 09593: Lavinntektsgrenser i kroner (årsinntekt) basert på ulike avstander til medianinntekt. Inntekt etter skatt, etter husholdningstype, statistikkvariabel og år. Statistikkbanken (ssb.no)

[2] Del 3 - Kapittel 11 (lanekassen.no)

[3] Flere med over 1 million i studiegjeld (lanekassen.no); Studenter i utlandet (lanekassen.no)