Støyforeningen til kommunal- og forvaltningskomiteen. Innspill KDD Prop. 1 S (2022 -2023

Norsk forening mot støy er en landsdekkende medlemsorganisasjon som arbeider for å redusere støyplager i Norge, sikre bedre livskvalitet for menneske og natur, bomiljø og folkehelse. Foreningen behandler årlig en rekke henvendelser fra støyplagete nordmenn som spør om rettigheter og handlingsmuligheter. Mange frykter støyens helsesrisiko.

    Foreningen har en tydelig profil i støyspørsmål og mottar av den grunn årlig 2-2500 henvendelser fra borgere som er bekymret og plaget av støy fra ulike støykilder.

Støy, helse og utvikling av støyforurensing

Bekymringer knyttet til helsekonsekvenser av støy er berettiget.  Uroen er forsterket av en jevn strøm av forskningsrapporter samt WHO`s anbefaling (2018) om å skjerpe støygrensene i Europa. Helserisikoen begynner allerede ved å bo i gul støysone. 2,1 millioner nordmenn bor i slike omgivelser. Siste Oslo-beregning viste at minst 61%  av befolkningen bor i støyomgivelser med helserisiko.

  

Støyens samfunnskostnad

Kunnskap om støyens helserisiko hever prisen på støyens samfunnskostnadf. Den har lenge vært undervurdert i Norge. Vinteren 2019/2020 kom TØI med en ny utredning om transportens eksternkostnader av støy. Den nye beregning er 3400 % høyere enn forrige utredning. Fordi helsekonsekvnser som forkortet liv, langvarig sykdom og redusert livskvalitet nå er kommet med på regningen. Samferdselstøy koster samfunnet 16,5 milliarder/år!   Vi venter at den nye samfunnsprisen på støy må legges inn i alle planer for samfunnsplaner og infrastruktur. 

HELSEKONSEKVENSER OG -KOSTNADER FRA STØY

Helseskadelig støy belaster stat og kommuners helsetjenester. Barn og unge er spesielt utsatt for helseskadelig støy, og særlig barn av ressurssvake familier, som bor mest støyeksponert.

• Hvert år går 10 000 DALY (friske leveår) tapt på grunn av støy - pga høy støyplage og søvnforstyrrelser  (DALY -disability adjusted life years). 
• Plan- og bygningsloven, folkehelseloven og forskriften om miljørettet helsevern når ikke sine mål om å forebygge helseskadelig støy gjennom planlegging og tiltak. Vi ser et spesielt behov for at støyutredninger må kunne etterprøves av dem som blir berørt. 

Bedre tilbud om dokumentasjon av støy 

Dokumentasjon av støy er avgjørende for å nå frem overfor støyeier, eller få hjelp/tiltak fra offentlige instans. Kostnadene ved å etablere slik dokumentasjon ved støymåling er en hindring for mange nordmenn som vil finne en løsning. Kommunene bidrar i liten utstrekning. Støyforeningen hjelper så mange vi kan. Vi ber om at komiteen får staten til å bidra til  en ordning som sikrer at vanlige folk kan få dokumentert støy.

1.3 Modernisering av Norge (s.19) 

Økt fortetting krever god planlegging, akustiske kvaliteter, og god balanse i hvilken næringsvirksomhet som kan holde til i kombinerte nærings- og boligbygg. Attraktive by- og tettstedssentre kjennetegnes ikke minst av godt lydmiljø. Dette bekreftes av statens eget ekspertutvalg i utredningen om levekår og integreringsutfordringer. 

    Begrenset adgang til innsigelse og løsere adgang til dispensasjon svekker  viktige føringer fra staten for byggebransje og lokalstyre, svekker regional samordning og lokal miljøplanlegging. Det kan ses i manglende støy- og miljøhensyn i lokal planbehandling, der dette såvel som overordnete statlige retningslinjer, blir skadelidende.

1.2  (s.12)  Berekraftig utvikling

Regjeringens politikk for byutvikling og fortetting må ikke bety at flere beboere vil bli utsatt for helseskadelig støy- og luftforurensning. Planlagt effektivisering av plan - og byggeprosessen gir begrensning av muligheter for medvirkning, fremme krav til plan og tiltak. Det er et paradoks at man for å sikre klima- og miljøhensyn velger å utsette flere for betydelige støyplage.

    I tillegg til trygge eie- og leieforhold, har et trygt bomiljø også etablerte lokalmiljø f.eks. i form av velforeninger/organiserte felleskap som kan sikre god dialog og drøfting av felles spørsmål som områdeutvikling og miljøspørsmål, inklusiv utvikling av felles regelverk for håndtering av miljø og støy, såvel fra ytre støykilder som internt i nabolaget.    

Kap 500 (s. 51)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en viktig rolle for gjennomføring av statens politikk. Flere funksjoner kan styrkes for å ivareta statens mål for miljø og helse, bl.a tverrsektoriell samordning mellom miljø-, helse- og samferdselsforvaltning, og ny handlingsplan mot støy. Slike bestrebelser fremgår ikke av budsjettet.

Kap 525 Statsforvalterne (s. 65)

Ettersom kommunene har ansvar for miljøplanlegging, er statsforvalternes samordnende rolle viktig for å oppnå god regional utvikling og redusere skader fra støy- og luftforurensning. I flere saker har vi møtt utsagn fra statsforvalteres organisasjoner om at man mangler kompetanse for fullt ut kontrollere støyberegninger. Postene for statsforvalterne må legge til rette for utvidet samordning for regionale planer med fokus på folkehelse og miljø, også luft- og støyforurensing.

     Statsforvalterne får svært mange støyklagesaker. Samordning og evt. kompetanseoppbygging bør sikre statsforvalterne overtaket i slike saker.

Bærekraftsmålene (s 69) 

FN´s bærekraftsmål er i støyhenseende ingen gullstandard. Ukritisk bruk av bærekraftsmålene  inviterer til neglisjering av støy. F.eks burde bærekraftsmål 3 og 11 inneholdt støymål. Vi har sondert for å finne hvorfor denne mangelen og har et bilde av støy er utelatt fordi mange mindre utviklede land har mangelfulle verktøy for å håndtere støy og definere helsekonsekvenser. Ved ukritisk bruk av bærekraftsmålene legger vi u-lands forutsetninger til grunn for vårt støyarbeid

Kap 554 Kompetansesentre distriktsutvikling (s 135)

Kompetansesentre for distriktsutvikling må ha regional kompetanse for støy-, miljø- og helsekartlegging og konsekvensanalyse i forb. planlegging, sammen med egen regional folkehelsekoordinator for å sikre gode bomiljøer.

 

Kap 590  Planlegging byutvikling (s. 187)

Vi vil understreke at planleggingen av vårt fremtidige fysiske miljø - inklusiv lydmiljø - er en av våre viktigste oppgaver med konsekvenser for flere generasjoner. Økningen i antall støyutsatte viser klart at dagens praksis ikke ivaretar folkehelse eller samfunnsikkerhet. 

     Kunnskap uten at den brukes til endring, er verdiløs. Det er klart at støyforurensing har en stor samfunnskostnad i form av medisinsk behandling og tap av livskvalitet. Det må kreves reduksjon i støy, forankret i forpliktende regionplaner, som betingelse for utløsing av statlige midler i by- og områdeutviklingsplaner. 

    Det er en menneskerett å ikke bli eksponert for helserisikabel støy.     

    Nullvekstmålet betyr IKKE reduksjon av støyskader. Folkehelsebyrden fortsetter om det ikke settes mål om reduksjon. Reduksjon i støyforurensing må fremheves i bærekraftsmålene for gode og trygge bomiljøer.

Kap 7 og 8.1 (s. 206, 209)

Med henvisning til overstående avsnitt kan Norsk forening mot støy forsikre Stortinget om at uansett skapervilje oppnås det ikke bærekraftige byer og god oppvekstmiljøer uten en betydelig reduksjon i støyforurensing. Godt, trygt lydmiljø er en menneskerett. Det er en forutsetning for trygge bomiljøer, livskvalitet og god folkehelse. Vi viser også til vår kommentar til bærekraftsmålene foran. 

Ulf Winther

Generalsekretær