Høringsinnspill fra Den norske Forfatterforening

Høring: Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Innspillsdato: 17.10.2022

Høring i Familie- og kulturkomiteen Prop. 1 S for Budsjettåret 2023

Den norske Forfatterforening (DnF) organiserer skjønnlitterære forfattere som skriver for voksne. Formålet er å fremme norsk litteratur og ivareta norske forfatteres interesser. Forfatterforeningen arbeider for forfatteres ytringsfrihet og at det skal finnes et mangfold av ytringer.  Foreningen ble etablert i 1893, og har i dag 720 medlemmer.

Kap, 320, post 55, Norsk kulturfond

Norsk kulturfond bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturrådet søkte om et løft for Kulturfondet på 147 mill. for 2023 i tillegg til prisjustering. Regjeringens forslag til budsjett gir en økning på 2,95 % sammenlignet med 2022. Beregnet prisvekst i år er ifølge SSB på 4,7 %. Hvis fondet, som de siste årene, ei heller denne gangen, kompenseres for lønns- og prisvekst, og ingen friske midler kommer til, rammes og svekkes samtlige kunstfelt. Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur som ligger under Kulturfondet, skal bidra til at ny norsk skjønnlitteratur blir skapt, utgitt, spredt og lest. Den gir bibliotekets lesere oppdaterte boksamlinger og sørger for at det finnes en bredde og et mangfold i den samlede norske litteraturen. Som det står i Prop 1S bidrar innkjøpsordningen til «økte forfatterinntekter, styrking av de redaksjonelle miljøer og tilgjengeliggjøring av litteratur i skole- og folkebibliotekene.» Innkjøpsordningen gir forfatterne en forutsigbar inntekt og forlagene forutsigbarhet slik at de kan utvikle forfatterskap over tid. Men den økte påmeldingen av bøker til ordningene har ført til at budsjettet er blitt kraftig utfordret. Forlag avkortes i hver runde og forfattervederlagene har stått stille de siste tre årene. Med tanke på at forfatterne ikke følger lønnsveksten ellers i samfunnet og at vederlaget utgjør bærebjelken i forfatterøkonomien når en forfatter utgir en bok, så er dette svært alvorlig for forfatterøkonomien. Innkjøpsordningene er verdens beste litteraturpoltikk. Men de krever at norske politikere ønsker å satse på dem og gjennom dem fortsette å styrke litteratur i alle sjangere utgitt på norsk.

Forslag til merknad:  Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 147 millioner, avsetningen til innkjøpsordningene i budsjettsøknaden er 28 millioner, denne bes økt til 50 millioner for å styrke innkjøpsordningene, herunder utvidelse av sakprosaordningen, tegneserieordningen og de øvrige innkjøpsordningene, deriblant ordningen for ny norsk skjønnlitteratur og ordningen med bøker til skolebibliotek.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m. m

Kunstnerstipendene er blant de mest treffsikre virkemidlene i kunstnerøkonomien. Kunstnerstipend gir forfattere tid og økonomisk forutsigbarhet, og med det rom for fordypning og er helt avgjørende for at det blir skrevet frem en variert og mangfoldig litteratur. Kunstnerstipendene bidrar til å rekruttere forfattere fra ulike sosiale lag, og er helt avgjørende for hvorvidt forfattere tør å forbli i yrket. Forfatterforeningen setter pris på at fjorårets økning i antall stipender blir videreført, men behovet er stort. Det er flere kvalifiserte søkere enn det er stipend, ni av ti søknader får avslag hvert år. En økning ville vist en vilje til å legge til rette for kunstnere som fortsatt sliter i en postpandemi og mangler tilgang på sosiale rettigheter. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 290 570 kroner til 299 289 kroner. Det innebærer en økning på om lag 3 pst. Dette er en svak vekst gitt at beregnet prisvekst i år er ifølge SSB på 4,7 %.  Forfatterforeningen ber om at stipendene reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. 

Forslag til merknad 1:  Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend, 210 nye hjemler til arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre, og 40 nye hjemler til stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere.

Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Det fremgår av åndsverklovens § 26 at det er lovlig å fremstille enkelte eksemplar av offentliggjorte åndsverk til privat bruk i Norge. Dette unntaket fra eneretten til opphavsrettslig beskyttede verk og frembringelser betinger at rettighetshaverne får rimelig kompensasjon, ref. EUs Opphavsrettsdirektiv fra 2001.Retten til privatkopieringskompensasjonen er altså fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Videre betinges at rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om 20% økning til de nye verkskategoriene. 

Kap. 320, post 74

Norsk Forfattersentrums arbeid er viktig for å sikre forfatteres økonomi. Norsk Forfattersentrum bidrar til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet til alle. Norsk Forfattersentrum bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.