Innspill til Prop. 1 S (2022-2023) Kap. 253 Folkehøgskular fra Folkehøgskolerådet

Til Utdannings- og forskningskomiteen

Fra Folkehøgskolerådet

Innspill til Prop. 1. S (2022-2023) kapittel 253 Folkehøgskular.

Folkehøgskolerådet viser til Prop 1. S (2022-2023) kapittel 253 Folkehøgskular.

Folkehøgskolerådet er et samarbeidsorgan for myndighetene og de 85 folkehøgskolene i Norge samt den Nordiske Folkehøgskolen i Sverige. Til sammen har skolene om lag 7500 årselever. En gjennomsnittlig folkehøgskole har ca. 90 elever. De siste åtte årene har Stortinget godkjent åtte nye folkehøgskoler med i underkant av 1000 nye elevplasser. 

Manglende prisjustering

Vi er glade for at regjeringen foreslår å fullfinansiere de to folkehøgskolene som startet opp i høst (Øyrekka- og Stavanger Urban folkehøgskoler), men disse to skolene, pluss de 83 andre skolene i Norge er i budsjettet ikke foreslått prisjustert. Dette i et år der kostnadsstigningen er svært høy, med en økning i konsumprisindeksen på 6,9% noe som utgjør om lag 70 millioner kroner. Manglende prisjustering setter derfor skolene i en alvorlig situasjon. Vi er glade for at Stortinget har ønsket å satse på folkehøgskolene ved å øke antall skoler de seinere åra, men iveren til å utvide landskapet må henge sammen med finansieringen. Om vi ikke får kompensert full prisvekst på 70 millioner, forventer vi i alle fall at skolene blir prisjustert med 2,8% - noe som utgjør omlag 28,5 millioner kroner.

Mindre mangfold

Manglende prisjustering vil føre til at skolene må sette opp prisene på elevplassene. Det vil igjen føre til at det er elevgrupper som ikke vil ha økonomiske muligheter til å gå på folkehøgskole. Folkehøgskoleelever har ikke samme studiefinansiering som studenter i universitet og høgskoler. Dette til tross for at de har om lag samme antall studiedager. Våre elever kan heller ikke arbeide ved siden av i helgene da de har undervisning på lørdager. Til sammen betyr lav studiefinansiering og manglende prisjustering at mange ikke kan velge folkehøgskole fordi de rett og slett ikke har råd. Folkehøgskolene jobber for å ha så lave linjekostnader som mulig og vi har et mål om at alle folkehøgskoler skal tilby minimum en linje innenfor Lånekassens maksbeløp inkl. lommepenger. Maks lånebeløp for folkehøgskoleelever er på 117 170 kroner.  

Strømstøtte

Det er 54 folkehøgskoler i prisområdene for strømstøtte. 34 av disse kan nå få strømstøtte gjennom ordningen som ivaretas av Lotteri- og stiftelsestilsynet. 8 er offentlig eide skoler som ikke kommer inn under noen av ordningene. De resterende 12 skolene kan kanskje komme inn under ordningen for næringslive, men vi ønsker at alle skolene skal behandles likt uavhengig av eierform. Vi ber derfor om at Stortinget understreker at folkehøgskolene skal kunne vurderes under kulepunkt tre i ordningen for strømstøtte for frivillige lag og organisasjoner. Vi minner om at folkehøgskolene ikke har lov til å ta utbytte ref. Folkehøyskoleloven § 4a.

Vi ber også om en klargjøring av at virksomheter som kommer inn under ordningen for frivillige lag og organisasjoner kan søke støtte til energieffektiviseringsprosjekter gjennom Enova, slik at f.eks en folkehøgskole som ønsker å investere i solcellepaneler på taket kan få støtte til deler av investeringen. Dette er klokt når hensikten er et mer diversifisert kraftmarked.

Svært krevende uten overgangsordning i Statens pensjonskasse, SPK

Folkehøgskolene støtter forslag til endringer i pensjonsordningene, men det er helt nødvendig å få til en overgangsordning for enkeltskoler som har mange ansatte som ønsker å gå av med AFP neste år. Vi har eksempler på skoler som står overfor ekstraregninger på flere millioner kroner neste år på grunn av den nye ordningen. Vi tror dette er en utilsiktet effekt av overgangen mellom to systemer og vi ber om at Stortinget presiserer at det skal utarbeides overgangsordninger for skoler som vil få en utilsiktet høy belastning på grunn av endringene. Vi har foreslått en provenynøytral utjevningsordning i en overgangsperiode. (Tilhører Arbeids- og sosialkomiteens budsjett.)  

Mentorordningen – verktøy for å fullføre videregående skole

Folkehøgskolene er en smeltedigel av ungdom fra hele landet som kommer sammen og bor tett på hverandre gjennom et skoleår. Gjennom folkehøgskolenes «Mentorordning» kan elever metodisk få veiledning og hjelp til å finne tilbake motivasjon og mål til å fullføre videregående skole. Stortinget ønsker verktøy for å hindre frafall og få ungdom til å fullføre videregående opplæring. Mentorordningen er et slikt verktøy. For å implementere vårt tidligere vellykkede pilotprosjekt har vi derfor bedt om 900 000,-

Lærerstipend og merarbeid

Vi viser også til våre innspill til statsbudsjettet der vi har bedt om at lærerne på folkehøgskolene får ta del i stipendordningen for lærere. Dette vil ha en kostnad på ca 1 million kroner. Vi ber også om  at Folkehøgskolerådet kompenseres for merarbeidet vi har fått de seinere årene og ber om 850 000,- til dette.  

Tilskudd til elevplasser i eksisterende skoler

De siste 8 årene er det opprettet i underkant av 1000 nye elevplasser, alle i nye folkehøgskoler. Vi har tidligere vist til at det også er behov for friske midler til elevplasser på eksisterende skoler. Dersom skolene skal kunne ta inn flere elever, må plassene finansieres. Folkehøgskolerådet mener derfor at etablerte og etterspurte tilbud bør finansieres før nye tilbud (skoler) opprettes. Folkehøgskolerådet har derfor spilt inn et ønske om 300 nye elevplasser til de eksisterende skolene.

Ros til regjeringen:

Vi er glade for at de nyoppstartede skolene finansieres og at til skuddet til Svalbard folkehøgskole økes. Vi er også glade for at det for første gang i historien gis en oversikt til Stortinget over hvilke prosjekter som søker om godkjenning som ny folkehøgskole. Når dette er sagt vil vi understreke at det også er viktig at Stortinget ivaretar de øvrige 85 folkehøgskolene som vi i Folkehøgskolerådet snakker på vegne av. Vi er derfor glade for at regjeringen i budsjettproposisjonen skriver at de ser et behov for å se nærmere på en balansert utvikling av elevplasser i folkehøgskolene.

Situasjonen verden befinner seg i, med krig i Europa og vaklende demokratier gjør at folkehøgskolene, som har som formål å arbeide for demokratisk dannelse og folkeopplysning, er viktigere enn noensinne.   

Vennlig hilsen

Anne Tingelstad Wøien,

daglig leder i Folkehøgskolerådet