Norsk Fjernvarmes innspill til statsbudsjett for 2023

Vi vil med dette på vegne av våre medlemmer gi innspill til følgende saker i arbeidet med statsbudsjettet for 2023:

• Statsbudsjettet løfter viktigheten av at bygninger blir mer energifleksible med fornybare energibærere. Vi savner likevel konkrete tiltak som krav til nybygg gjennom TEK17 og økonomiske insentiver gjennom Enova for å konvertere eksisterende bygg til å ta i bruk andre energikilder enn strøm til oppvarming.
• Norge har en unik mulighet til å avlaste strømnettet ved å resirkulere varmeoverskuddgjennom smart bruk av fjernvarme i byer og tettsteder. Vi må utnytte varmeløsninger smartere slik at vi ikke sløser med strøm.

• For å legge til rette for energifleksible løsninger i oppvarmingsmarkedet, må byggereglene stille strengere krav til nybygg slik at de kan utnytte også andre energibærere enn strøm til oppvarming.

• Konvertering av eksisterende bygg til energifleksible løsninger har et enormt potensial for å frigjøre kapasitet i strømnettet. Dette kan realiseres med økt ENOVA-støtte eller midler fra Husbanken til slik konvertering.

• Statlig kompensasjon av høye energipriser for kunder i oppvarmingsmarkedet er nødvendig, men bør ikke knyttes til forbruk eller valg av energibærer. Dagens strømstøtteordning, som forskjellsbehandler fornybare energibærere, går i motsatt retning av det som er intensjonen til myndighetene. Vi er svært positive til at Stortinget og regjeringen har likestilt strøm og fjernvarmebruk i kompensasjonsordningene til idretten og til bedriftene.

Overskuddsenergi

Gjenbruk av varme frigjør elektrisitet, styrker nødvendig elektrifisering og bidrar til innovasjon i flere næringskjeder. Fjernvarmen har vært avgjørende for at forbudet mot bruk av fyringsolje til oppvarming kunne innføres. Samtidig viser utviklingen de siste årene at infrastruktur for fjernvarme og -kjøling kan brukes til både direkte og indirekte utslippskutt også andre steder enn i drift av bygninger. Annen innovasjon er knyttet til utvikling av sesonglagring av varme, gjenbruk av varme fra datasentre og etter hvert gjenbruk av varme fra hydrogenproduksjon.

Flere må få tilgang til energifleksibel oppvaring

Det hjelper lite å legge til rette for å bruke andre energibærere enn strøm i varmemarkedet ihusholdninger og yrkesbygg dersom nybygg ikke blir bygget på en slik måte at de kan ta dem i bruk. Den dominerende markedsløsningen i Norge er direktevirkende, elektrisk oppvarming, men det er uheldig for energisystemet hvis byggene låses til kraftnettet uten mulighet til å bytte kilde. Nybygg bør derfor utrustes med energifleksibel oppvarming, altså vannbåren varme, slik at byggene kan forsynes av den i hvert tilfelle mest egnede oppvarmingskilden. For å oppnå mer av dette, må kravene i byggteknisk forskrift (TEK 17) skjerpes. I dag er det bare krav til energifleksibel oppvarming i bygg over 1000 kvadratmeter. Denne grensen bør senkes til 500 kvadratmeter. I tillegg bør selve kravet om at energifleksible varmesystemer skal dekke minimum 60 prosent av en bygnings oppvarmingsbehov, økes til minimum 80 prosent. Dette vil sikre at mer enn bare varmt tappevann dekkes av kravet og at de fleste leilighetsbygg omfattes av kravet.

 Konvertering av eksisterende bygg

Det må bli lettere å konvertere bygninger som har helelektrisk oppvarmingsløsninger tilenergifleksible løsninger. I dag krever dette investeringer som er vanskelig å regne hjem forforbrukerne. Samtidig vil slik konvertering bidra til sparte kostnader i strømnettet, gjenbruk av energi lokalt og mindre behov for ny kraftutbygging. I de aller fleste norske byer er det i dag bygget ut fjernvarmeinfrastruktur som kunne ha frigjort mange TWh med strømforbruk hvis flere bygninger kunne utnytte fjernvarmen. En stor andel av bygningene i byene ligger i umiddelbar nærhet til slik varmeinfrastruktur. Her kan ENOVA-midler eller økte midler til Husbanken være avgjørende for at eksisterende næringsbygg, offentlige bygg og boliganlegg kan konverterer fra oppvarming av strøm til oppvarming fra andre kilder. Økt oppmerksomhet rundt slik konvertering vil trolig også bidra til nye, innovative måter å få etablert energifleksibel oppvarming i eksisterende bygninger. Det er viktig at det er satt av nok midler til slike konverteringer og det er viktig med politisk oppfordring til at også eksisterende bygg legger til rette for energifleksibilitet.

Strømstøtten til husstandene går mot myndighetenes intensjoner

Statlig kompensasjon av høye energipriser for kunder i oppvarmingsmarkedet er nødvendig,men bør ikke knyttes til forbruk eller valg av fornybare energibærer. Dagens strømstøtteordning for husholdningen gir derimot utelukkende statlig støtte til strømforbruk, mens forbruk av varme ikke utløser noen form for statlig støtte. Isteden pålegges varmeleverandøren å kutte sine priser. Dette betyr at staten forskjellsbehandler fornybare energibærere ved å gi en fordel ved strømforbruk og ta ned lønnsomheten for alternativene. Fra Stortingets behandling av den første midlertidige kompensasjonsordningen for ekstraordinære strømutgifter behandlet i desember 2021 (innst. 102 L 2021-2022) skriver

flertallet følgende:

«Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at

strømstøtteordningen også skal omfatte fjernvarmekunder. Dette flertallet understreker at det

skal gjelde både for de som er underlagt tilknytningsplikt og de som er utenfor

tilknytningsplikt.»

Vi mener at denne innretningen på ordningen går i motsatt retning av det som er intensjonen tilmyndighetene, både når det gjelder energieffektivisering og gjenbruk av varme. Vimener også dette er i strid med intensjonene stortingsflertallet hadde da Regjeringen ble pålagt å inkludere fjernvarmekunder i strømstøtteordningen for husholdningene. Stortingsflertallet skiller ikke mellom varmekunder og mener alle skal kompenseres. Flertallet sier imidlertid ikke noe om hvordan kundene skal kompenseres. At fjernvarmekundene skal kompenseres med statlige midler, på samme måte som strømkundene, er ikke en urimelig tolkning av merknaden.

 Den utvidede strømstønadsloven slår imidlertid fast at det er fjernvarmeselskapene, ikke staten,som skal kompensere varmkundene ved å reduseres sine priser til "kompensert strømpris". I den foreslåtte forskriften som skal regulere dette foreslås det at prisdiktatet bare skal gjelde i fjernvarmeanlegg med konsesjon. Dermed begrenser departementet omfanget av hvilke fjernvarmekunder som er omfattet til å bare gjelde husholdningskunder, med og uten tilknytningsplikt, i fjernvarmeanlegg som har konsesjon. Disse kundene skal kompenseres uten bruk av statlige midler, men ved at varmeleverandøren kutter prisen. Av de innsendte høringssvarene var det ingen som støttet ordningen/forskriftsforslaget. Vi mener intensjonen i stortingsflertallets merknad i praksis bare vil kunne oppnås hvis også fjernvarmekundene får stønad fra staten på lik linje med strømkundene. Husholdningskundene bør med andre ord kompenseres i tråd med kompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og bedrifter, hvor både strømkunder og fjernvarmekunder får kompensert sine regninger fra staten. En likebehandling vil ikke bare være positiv for energisystemet, gjenbruk av energi og samspillet mellom strøm og varme. Den vil også sikre at alle varmekunder kan motta kompensasjon fra staten, også i anlegg uten konsesjon.

Trygve Mellvang Tomren-Berg                              Oda T. Gipling

Daglig leder                                                                Seniorrådgiver