Høringsinnspill fra KS til programområde 07.20 grunnopplæring og 07.30 barnehage

Tilskudd til nye læremidler

 KS viser til at kommunene har mottatt tilskudd til å fornye læremidler i forbindelse med innføringen av nye læreplaner med 150 mill kr over kapitel 226 post 21. Midlene er ikke foreslått videreført i 2023, til tross for at kommunene fortsatt har betydelige utgifter med investeringer både til trykte og digitale læremidler. Mange skoleeiere har kjøpt inn digitale læremidler gjennom ordninger med årlige lisenser. Summen av et stramt opplegg for kommuneøkonomien og avviklingen av tilskuddet svekker kommunene evne til å ta i bruk oppdaterte læreverk og nye, digitale og innovative læremidler.  Regjeringen har iverksatt et arbeid med en strategi for digital kompetanse og infrastruktur, og KS mener at en videreføring av tilskuddet vil støtte opp om dette arbeidet.  Videre vil KS påpeke at det er et klart behov for å styrke arbeidet med å ivareta personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming i nye digitale læremidler. KS bistår kommunene i noe av dette arbeidet blant annet gjennom prosjektet SkoleSec, som har mottatt tilskudd over kap 226 post 21. Kommunenes ansvar for å sikre at personvernhensyn er ivaretatt i det enkelte læreverk er svært omfattende og krevende, og KS mener derfor at noe av dette arbeidet bør kunne ivaretas av en sentral instans.

 Tidligere og mer samordnet innsats for barn og unge

 KS viser til FAFOs rapport 2020:02 «trøbbel i grenseflatene» som sammen med annen forskning viser et klart behov for tidligere og mer samordnet innsats på tvers av tjenesteområder for å gi barn og unge en bedre mulighet for å mestre, lære og delta i felleskapet. Det er behov for å styrke den tverrfaglige samordningen av tiltak både i statlig forvaltning og i kommunale tjenester. Den statlige innsatsen for å styrke tilbudet til barn og unge er fragmentert, sektorisert og gjør det krevende for kommunene å utvikle helhetlige tilbud.  Som et ledd i 0-24 samarbeidet, ble det derfor etablert et pilotprosjekt for programfinansiering der flere mindre og fagspesifikke tilskuddsordninger ble slått sammen slik at kommunene kan utarbeide tiltak og tjenester som fremmer tverrfaglig samarbeid og forebyggende innsats for utsatte barn og unge. Tolv kommuner har deltatt i pilotforsøket, og utviklet en rekke tverrfaglige tilbud som for eksempel familieteam for utsatte familier og tiltak for å inkludere barn og unge i aktiviteter og fritidstilbud.  Ordningen er blant annet finansiert over kapitel 226 post 64. Utdanningsdirektoratet og Barne- og familiedirektoratet anbefaler en videreføring og betydelig forsterking av ordningen, med utvidelse til å omfatte langt flere tilskuddsordninger og kommuner.  Oxford Research som har ansvar for evalueringen, anbefaler en ny pilot i større skala der flere tilskuddsordninger inngår. KS mener det er svært uheldig at ordningen med programfinansiering foreslås avviklet, uten at alternative ordninger som bygger videre på de gode erfaringene er etablert. Dette vil svekke arbeidet med en bedre og mer helhetlig innsats for barn og unge, fremfor å styrke den slik det er behov for. KS anbefaler derfor at piloten med programfinansiering utvides til å gjelde ut året 2023, og at Regjeringen bes fremme forslag til en ny og forsterket ordning for programfinansiering av helhetlige tilbud til barn og unge i budsjettforslaget for 2024.

 Rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte lærere i skole og barnehage

Kommunesektoren er avhengig av kvalifiserte lærere for å sikre god utdanning for barn, unge og voksne. KS støtter kompetansekravene for lærere i opplæringsloven, som også ble foreslått videreført i høringsforslaget til ny lov. Slik det fremgår av budsjettproposisjonen, dekkes om lag 96 % av planlagte årsverk i grunnskolen av lærere som er kvalifiserte i tråd med opplæringslovenskrav. De som ikke fyller lovens kompetansekrav, kan bare ansettes midlertidig i inntil et skoleår eller på vilkår om å gjennomføre lærerutdanning. SSBs tall viser omfang av lærere med og uten lærerutdanning, samt hvilket utdanningsnivå disse har. SØF- rapport 4/21 belyser forskjeller i ulike kilder for lærerstatistikk, som til sammen gir et utfyllende bilde av lærernes kompetanse. KS arbeidsgivermonitor viser lokale variasjoner i utfordringer og muligheter for å rekruttere lærere til skole og barnehage, og at en del kommuner opplever utfordringer med dette.

 For å styrke rekrutteringen av kvalifiserte lærere i skolen mener KS at det blant annet er behov for å gi flere en mulighet for å fullføre en lærerutdanning gjennom tilbud som gis desentralisert og på deltid. Dette er særlig viktig for å styrke rekrutteringen av yrkesfaglærere som har sterk og relevant faglig kompetanse, men som også har behov for pedagogisk og didaktisk kompetanse for å fylle opplæringslovens kompetansekrav. Videre mener KS at det er viktig å styrke tiltak som reduserer behovet for vikarer som ikke fyller lovens kompetansekrav.Det vises til kunnskapsoppsummeringen fra Universitetet i Stavanger fra august 2021 om tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde lærere i grunnskole og barnehage.^[1] Det fremgår av kunnskapsoppsummeringen at en god arbeidssituasjon er avgjørende for å beholde kvalifiserte lærere i yrket. KS mener det er viktig å forbedre lærernes arbeidssituasjon blant annet gjennom å bygge et sterkere lag av ulike tjenester rundt barn og unge, og ved å redusere omfanget av administrativt arbeid for lærere.  KS mener forslagene i NOU 2022: 13 om nye karriereveier for lærere er positive og ønsker å utvikle disse videre i samarbeid med de andre partene i sektoren.

Om lag 71 % av barnehagene oppfylte den skjerpede pedagognormen uten bruk av dispensasjon i 2021. Det er store regionale forskjeller på dette området. KS viser til positive erfaringer med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), og mener at denne ordningen bør styrkes med flere årlige kull. I en tid med sterk nedgang i søkere til heltidsutdanning for barnehagelærere, mange ledige studieplasser og lokale rekrutteringsutfordringer vil dette kunne være et godt tiltak som kan gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer.

Barnehage

KS støtter økte bevilgninger til etter- og videreutdanning som vil bidra til økt kompetanse og kvalitet i barnehagene. Det er også positivt med en satsing på kvaliteten i barnehagelærerutdanningene og økt fokus på desentraliserte utdanninger. KS støtter også forslag om å forsteke områdesatsingene og økte rammer for tilskudd til å styrke språklig utvikling for minoritetsspråklige barn.

KS er positive til omtalen av regjeringens varslede gjennomgang av styring og finansering av private barnehager. Regjeringen legger vekt på at kommunen mangler gode nok styringsvirkemidler for å sikre en helhetlig oppvekstpolitikk for både kommunale og private barnehager.  KS håper Stortinget kan enes om et bredt forlik som bidrar til at alle barna i kommunen får ta del i kommunens barnehagesatsinger, uavhengig av om barnet går i privat eller kommunal barnehage.

Barnehage er et lokalpolitisk ansvar. Mer demokratisk styring over det samlede barnehagetilbudet kan gi kommunene bedre virkemidler til å sikre likeverdig finansering av barnehagetilbud, eksempelvis ved å målrettete tiltak mot barnehager i spredtbygde strøk, områder med levekårsutfordringer og for barnehager med ulik størrelse. Med utgangspunkt i lokale forhold og behov kan lokalpolitikerne bidra til økt kvalitet og forutsigbarhet for alle barnehager.

 

[1] Lærerrekruttering 13614200 Rapport juli-22.pdf (uis.no)