Microsoft Norges høringsinnspill vedr. Prop. 1 S (2022-2023)
Microsoft Norge takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteens høring om statsbudsjettet for 2023. Vi har kommentarer til følgende 3 poster:
- Kap. 540 post 21 Digitaliseringsdirektoratet og Datafabrikken
- Kap. 540 post 71 Digitaliseringsdirektoratet, IT-standardisering
- Kap. 5541 post 70 Forbruksavgift på elektrisk kraft
Microsoft drifter i dag 4 datasentre i Oslo og Stavanger som sikrer en moderne digital infrastruktur til norske offentlige og private virksomheter. Norske kunder er opptatt av hvor dataene blir lagret. Lagring av dataene i Norge trygger mange kunders krav til datalagring, responstid, og driftssikre robuste systemer for å akselerere digital og grønn omstilling. Vi har derfor de siste årene bygget flere datasentre i Norge. Dette er en satsing vi ønsker å videreføre.
Datasentre i Norge er en del av Microsofts verdensomspennende sky-infrastruktur i 60 regioner. Vi har mer enn 35000 kunder, og 2000 partnere i Norge som bruker og bygger teknologiske løsninger på vår sky-infrastruktur. I Norge er vi 600 ansatte fordelt på Microsoft Norge og Microsoft Development Center med utviklingsmiljøer i Oslo, Trondheim (NTNU) og Tromsø (UiT).
Kraftkrevende industri har i over hundre år sørget for spredt bosetting i landet vårt, og her spiller datasentre en stadig større rolle. Nasjonal datasenterstrategi fra 2021 er tydelig på de muligheter Norge har. Bygging av datasentre krever store investeringer. Næringen er derfor avhengig av stabile og gode politiske rammevilkår over tid.
Det grønne skiftet og digital transformasjon henger tett sammen. Verden er avhengig av ny teknologi og enorme mengder data for å løse klimautfordringene. I Norge har vi et av verdens reneste energisystemer. Dette gir oss et konkurransefortrinn for etablering av datasentre. Norge er imidlertid i tøff konkurranse med bl.a. Finland, Sverige og en rekke andre land.
Kap. 540 post 21 Digitaliseringsdirektoratet og Datafabrikken
Den store fremveksten av data representerer en viktig ressurs for Norge fremover. Deling av data mellom offentlig og privat sektor gir betydelige samfunnsgevinster. Datafabrikken gjøre det mulig for norske små og mellomstore bedrifter å ta del i den datadrevne økonomien. Denne praktisk og operativ kraftsamling mellom offentlige virksomheter, private aktører og akademia gir raskere og enklere tilgang til anvendbare data for alle. Vi mener derfor det er svært uheldig at Datafabrikken nå foreslås nedlagt. Offentlig sektor bør tvert imot åpne for mer deling av data med privat sektor. Dette vil legge til rette for ny næringsvirksomhet ved å gi små og mellomstore bedriftene, som norsk næringsliv stort sett består av, betydelige muligheter til innovasjon og verdiskaping ved å utvikle nye forretningsområder og nye jobber.
De 20 millioner kronene som forsvinner ved å nedlegge Datafabrikken er en kortsiktig innsparing som på sikt kan gi samfunnet betydelige tap. Datafabrikken har i dag 1600 datasett fra offentlig sektor, og potensialet er mye større. Forutsetningen er selvsagt tillit til at data deles og brukes på en åpen og ansvarlig måte, slik at grunnleggende rettigheter og friheter respekteres, og norske samfunnsverdier bevares. Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor (2019-2025) viser til at kun 10 % av relevante datasett er gjort tilgjengelige for andre.
Vi anbefaler at Stortinget ber regjeringen sørge for at Datafabrikken får tilbake de 20 mill. kronene på Kap. 540 post 21 til fortsatt drift i 2023.
Kap. 540 post 71 Digitaliseringsdirektoratet, IT-standardisering
I takt med økt digitalisering øker behovet for IT-standardisering. IT-standardisering er utrolig viktig for å sikre at offentlige data er tilgjengelige på tvers av ulike operativsystemer og dataprogrammer blant annet innenfor helsesektoren. Norge har et godt utgangspunkt. Vi har en offensiv offentlig sektor som tar i bruk nye digitale tjenester. I tillegg har vi en velfungerende digital infrastruktur, et kompetansebasert næringsliv og ledende næringer internasjonalt på digitale verdikjeder. Dette kan vi og andre land dra nytte av. Norge bør derfor ta en mer aktiv rolle og bruker mer ressurser på det internasjonale standardiseringsarbeidet for å dele ekspertise og erfaringer. Microsoft bidrar gjerne med kompetanse inn i dette arbeidet.
Vi foreslår derfor at Kap. 540 post 71 IT-standardiseringen økes fra 867.000 kroner til 1.000.000 kroner.
Kap. 5541 post 70 Forbruksavgift på elektrisk kraft
Regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2022-2023) forslag om å avvikle redusert sats i elavgiften for datasentre. Forslaget får konsekvenser for distriktskommuner som satser på datasentre.
Datasentre er en voksende, kraftkrevende industri i Norge og internasjonalt. For selv om vi i Microsoft gjør alt vi kan for å få strømforbruket ned, er og blir strøm er en avgjørende innsatsfaktor. I et klimaperspektiv er det derfor viktig at datasentre etableres i land som Norge med høy andel fornybar kraftproduksjon. En rapport fra WSP viser at våre skytjenester er opptil 98 % mer karbondioksideffektiv enn tradisjonelle serverløsninger. I takt med at digitaliseringen øker samfunnets energiforbruk til digital infrastruktur. Datasenternæringen måler energieffektivitet med et nøkkeltall kalt «PUE» (Power Usage Effectiveness) der en lav PUE-verdi betyr store effektivitetsgevinster for et datasenter.
Datasentre i Norge er viktige for å sikre en robust nasjonal infrastruktur med raske, trygge og fleksible digitale tjenester over hele landet. Datasentrene var selve «bærebjelken» for ekspressdigitaliseringen under pandemien, og har vært avgjørende for digital og grønn omstilling av industrien der Norge utmerker seg internasjonalt. Datasentre er derfor en viktig del av den digitale grunnmuren, på linje med infrastruktur for elektronisk kommunikasjon (EKOM)
Norge har vært kjent som et land med stabile rammebetingelser, men forslaget bidrar til usikkerhet knyttet til finansiering av grønne næringer. Avgiftsforslaget øker indirekte energibehovet i land med en helt annen energiforsyning enn den norske fornybare vann- og vindkraften.
Vi merker oss regjeringens særlige behov for å begrense støtten til kraft til utvinning av kryptovaluta. For profesjonelle datasenteraktører med fokus på energieffektivisering, sikkerhet og robusthet vil krypto simpelthen ikke være lønnsomt. For klarhet i hvor mye av kraftforbruket som gjelder utvinning av kryptovaluta, må regjeringen sluttføre ny regulering av datasentre med krav om registreringsplikt for alle datasenteraktører i Norge. Det vil sikre behovet for kontroll og tilsyn, og kraft til energieffektive og robuste datasentre med samfunnsnyttige formål. Vi anbefaler at Stortinget går imot forslaget i Prop. 1 LS (2022-2023) om å avvikle redusert sats i elavgiften for datasentre, og reduserer anslaget på Kap. 5541 post 70 med 110 mill. kroner. Dette ligger teknisk sett i Finanskomiteen, men vi at antar at Kommunalkomiteen har en viss påvirkning når det gjelder avgifter som har en negativ distriktsprofil. I tillegg foreslår vi følgende merknad:
«Komiteen viser til regjeringens pågående arbeid med ny regulering av datasentre i Norge som bl.a. innebærer en registreringsplikt for datasenteraktører og krav til sikkerhet og beredskap (høringsfristen utløp 9. september 2022) inklusive datasentre som utvinner kryptovaluta, og ber om at arbeidet sluttføres for å sikre kontroll og tilsyn med bruk av kraft til samfunnsnyttige formål.»
Vi ønsker dialog med komiteen, og svarer mer enn gjerne på spørsmål knyttet til høringsinnspillet og annet av interesse.
Med vennlig hilsen,
Kristine Beitland, Direktør for Corporate Affairs, Microsoft Norge
Epost; krisbeit@microsoft.com
Mobil: 99207734