Høringsinnspill fra PBL til statsbudsjettet for 2023

• PBL (Private Barnehagers Landsforbund) ber Stortinget sikre inndekning for private barnehager med høyere pensjonsutgifter enn pensjonspåslaget, slik intensjonen er i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager paragraf 4a. Inndekningen må sikres for alle år etter kutt i pensjonspåslaget.

• PBL ber Stortinget snarest få på plass et endret finansieringssystem for private barnehager. Systemet må bygges på lovfestet likebehandling av kommunale og private barnehager, samtidig finansiering og samordnet opptak. Endringer i systemet må gjøres samlet, og helheten i finansieringen må gi barnehagene forutsetninger for å innfri gjeldende krav.
  
  
• PBL ber Stortinget påse at nasjonale satser for 2023 beregnes i henhold til riktig kommunal deflator for 2022.

Begrunnelse for PBLs innspill

Inndrar ytterligere 100 millioner kroner

I statsbudsjettet for 2023 fortsetter regjeringen å kutte i pensjonspåslaget for private barnehager.

Konkret justeres påslaget ned fra 12 prosent av lønnsgrunnlaget til 11 prosent for de enkeltstående barnehagene. Konsern med to eller flere barnehager har fra før fått kuttet påslaget fra 13 til 10 prosent.

Dette betyr at ytterligere 100 millioner kroner inndras fra private barnehager i 2023.

Statsbudsjettet trygger ikke private barnehagers driftsgrunnlag, men svekker forutsetningene for å kunne levere kvalitet i tilbudet til 133.000 barn. Det svekker også mulighet til å opprettholde gode lønns- og pensjonsordninger for om lag 30.000 ansatte i en kvinnedominert sektor.

PBL viser til Hurdalsplattformens formulering om at regjeringen vil «innføre krav om at tilsette i private barnehagar skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med tilsette i offentlege barnehagar».

De ansatte er barnehagens viktigste ressurs, de er avgjørende for kvaliteten på tilbudet til barna. De ansatte er også barnehagenes mest kostnadskrevende innvestering. PBL deler regjeringens ambisjon om like vilkår i offentlige og private barnehager.

Slike krav betinger imidlertid en offentlig finansiering som setter private barnehager i stand til å opprettholde gode, konkurransedyktige vilkår for ansatte i private barnehager også i fremtiden.

En halv milliard mindre i tilskudd

Kuttet på ytterligere 100 millioner kroner over statsbudsjettet for neste år kommer i tillegg til de 400 millionene som ble kuttet over statsbudsjettet for 2022. Altså et kutt på 500 millioner kroner i løpet av to år. Kuttene har dermed spist opp nesten hele det samlede overskuddet i barnehagesektoren i 2020. For private barnehager (inkl. enkeltpersonforetak) var dette på 590 millioner kroner.

Dersom man legger tilskuddssatsene for 2022 til grunn, vil et pensjonspåslag på 11 prosent for enkeltstående barnehager bety en reduksjon i småbarnssatsene på 2.320 kroner og 1.290 kroner i reduksjon på storbarnssatsene.

Dersom regjeringen i tillegg innfører endringer i forskrift om tilskudd til private barnehager i tråd med det som nylig var på høring, vil nedgangen i tilskudd bli enda mer brutal for private barnehager, trolig allerede i 2023.

I tillegg til nedgangen i pensjonstilskuddet, tar mange barnehager med seg en underdekning på pensjon fra 2022 inn i nytt år.

Hver tredje barnehage går i underskudd

Tall fra Telemarksforskning viser at private barnehager får 91-94 kroner per hundrelapp som brukes i kommunale barnehager.

Nye kutt i en sektor der hver tredje barnehage går i underskudd, og der det er store forskjeller i tilskudd, harmonerer dårlig med ambisjoner om jevnere og høyere kvalitet og fortsatt stort mangfold i barnehagesektoren.

Ytterligere nedgang i tilskuddene til private barnehager i 2023 vil gjøre det vanskeligere for private barnehager å sikre videre drift, levere den lov- og forskriftsfestede kvaliteten og opprettholde konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte.

Over halvparten får ikke dekket pensjonskostnadene

Estimater fra PBL per 5. oktober viser at 51 prosent av barnehagene med PBL Barnehagepensjon ikke får dekket sine kostnader til pensjon gjennom driftstilskuddet. De 841 private barnehagene dette gjelder må søke sin hjemkommune om dekning for 137 millioner kroner.

Søknadsordningen gir ingen garanti for at barnehagene får sine pensjonskostnader dekket, slik kommunale barnehager har for deres pensjonskostnader.

En av grunnene til det er at kommunene kan bruke premiefond til dekning av pensjonsutgifter i kommunale barnehager. Siden premiefond kan trekkes fra de kommunale kostnadene, vil den øvre grensen for hva private barnehager kan få dekket, bli lavere.

Søknader avslås og avkortes av kommunene

PBL mener kommunal premiefondsbruk ikke kan inngå i søknadsvurderingen og takdefinisjonen så lenge kommunal pensjonsutgift og fondsinnbetalinger ikke har inngått i satsberegningene i utgangspunktet. Som kjent ble kommunal pensjonsutgift tatt ut av satsberegningene i 2016.

PBL har så langt søkt om dekning av ekstra pensjonskostnader for 715 barnehager, av disse er 126 søknader ferdigbehandlet. De 126 barnehagene har til sammen søkt om 16,4 millioner kroner. 27 av barnehagene har fått avslag på sine søknader. De øvrige har fått innvilget 9,55 millioner kroner. Med andre ord mangler barnehagene 6,85 millioner kroner til å få dekket sine pensjonskostnader.

Private barnehager er offentlig finansierte, og får sine inntekter fra foreldrebetaling (maksimalpris) og offentlige tilskudd.

Basert på dom fra Høyesterett 18. januar 2021, Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager paragraf 4a og tolkningsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet 1.11.2017, kan ikke PBL se at det er regulert andre unntak fra finansieringsplikten kommunene har enn størrelsen på kommunens egne pensjonsutgifter, fratrukket kommunal bruk av premiefond. Eventuelle engangspremier skal dermed finansieres fortløpende i private barnehager, på samme måte som i kommuner og kommunale barnehager.

Til slutt: PBL er svært kritisk til at kuttene til private barnehager fortsetter, og er bekymret for bærekraften i sektoren. Endringer i finansieringssystemet må komme på plass, og helheten i finansieringen må sikre alle barnehager likeverdig finansiering. Slik kan vi oppnå våre felles mål om høyere og jevnere kvalitet i barnehagene, og konkurransedyktige betingelser for de ansatte.

Feil kommunal deflator

Samtidig med fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett leverte Telemarksforskning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet en rapport med nye satser for kapitaltilskudd. Økningen i kapitaltilskuddet i 2023 er et direkte resultat av økte renter og vil således ikke bidra til bedre rammebetingelser i sektoren.

PBL gjør Stortinget oppmerksom på at rapporten fra Telemarksforskning legger til grunn en kommunal defaltor på 3,7 prosent for 2022. I statsbudsjettet for 2023 legger imidlertid regjeringen til grunn en kommunal defaltor i 2022 på 5,3 prosent. Dette betyr at kostnadsveksten i 2022 er anslått å være 1,6 prosentpoeng høyere enn hva man har lagt til grunn ved beregning av nasjonale satser for 2023.

Kommunal deflator benyttes både i forbindelse med beregning av nasjonale tilskuddssatser og til beregning av de nasjonale kapitaltilskuddssatsene. Underestimering av den reelle kostnadsveksten i 2022 vil derfor ramme bredt, i og med at den treffer alle landets private barnehager. PBL ber derfor om at nasjonale satser for 2023 beregnes i henhold til riktig kommunal deflator for 2022.

 

Om PBL

• PBL er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager, stiftet i 1993.
• PBL har om lag 2.100 barnehager i 215 kommuner.
• Våre medlemmer representerer mangfoldet i barnehagesektoren, de er selskaper, stiftelser og foreninger. Over halvparten av våre medlemmer er enkeltstående barnehager.
• PBL har hatt hoved- og hovedtariffavtale med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta siden 1997.
• Siden 2014 har det vært en forutsetning for å være medlem i PBL at barnehagene har en tariffavtale som også regulerer tjenestepensjonen.