Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Utdannings- og forskningskomiteens behandling av Statsbudsjettet 2023 <3 Innspillene som presenteres her bygger på kunnskap fra barn som er i skole, barnehage og tjenestene nå, og barns prosessrettigheter etter FNs barnekonvensjon.

Innspill 1: Gjennomgang av opplæringsloven og barnehageloven jf. FNs barnekonvensjon, vedtak nr.1017, 27. mai 2021, må følges godt opp 

I Prop. 1 s rapporterer Regjeringen anmodningsvedtaket som ikke fullført, men at art. 3 og 12 om barnets beste og barns rett til å bli hørt er sikret i barnehageloven, og at vedtaket vil følges opp i ny opplæringslov. 

Det er bra at arbeidet med å sikre barns rettigheter etter Barnekonvensjonen(BK) i barnehageloven og opplæringsloven er startet. Likevel mangler lovene bestemmelser som sikrer,

• Barns rett på informasjon, en forutsetning for å oppfylle barns rett til å uttale seg fritt etter BK art. 12. 
• Barns rett til å få vite det og uttale seg før opplysninger om dem deles videre (del av rettigheten respekt for sitt privatliv, BK art. 16).

Regelverket trenger endringer som styrker barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen. Med det mener vi barns rett til informasjon, til å uttale seg fritt, til å få vite det før noe fortelles videre, og til at det barnet uttaler er et sentralt moment når handlinger eller avgjørelser skal tas for et barn. Vi vet at disse rettighetene i dag er norsk lov etter at barnekonvensjonen ble tatt inn i menneskerettighetsloven. I særlovene er de bare delvis tatt inn. Det er tenkt at fagfolk skal bruke barnekonvensjonen sammen med særlover. 

Etter flere års samarbeid med fagfolk i barnehagen og skolen og med lærere og studenter, vet vi at veldig mange virkelig ønsker å ivareta barns rettigheter, men at de fleste mangler opplæring i hvordan de skal gjøre dette i praksis. 

Mai 2021:
Stortinget vedtok enstemmig at regjeringen skulle sikre at ny opplæringslov og barnehagelov er i tråd med barns prosessuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Utdanningskomiteen lyttet til sterke ønsker fra barn og unge om å konkretisere i ny opplæringslov og barnehagelov, hvordan disse rettighetene skal sikres i praksis. 

Proffene ber derfor nåværende Utdanningskomite om å be regjeringen om å følge opp vedtak nr. 1017, 27. mai 2021 om gjennomgang av barnehageloven og opplæringsloven jf. FNs barnekonvensjon, inkludert barns rett til informasjon og rett til respekt for privatliv. 

Familiekomiteen valgte å sikre dette da ny barnevernlov skulle vedtas.(vedtak 637, 28. mai 2020). Ny Barnevernslov §1-4 er et godt eksempel på hvordan barns rett til informasjon og barns rett til respekt for privatliv kan stå i loven.  

Innspill 2: Kunnskap fra barn i barnehagen må med i kvalitets- og kompetanseutvikling, strategier og barnehagelærerutdanning, kap.231 

Vi tenker det er bra at dere satser på en strategi som har som mål at barnehagene har god og relevant kompetanse som gjør at barn skal oppleve høy og likeverdig kvalitet i barnehagetilbudet. 

Ulik forskning viser hvordan ansatte og foreldre opplever kvaliteten i barnehagen. Ut i fra det FF kjenner til, finnes det lite kunnskap om hva som er viktig for barnehagebarna for å kjenne seg trygge og trives i barnehagen. Dette var viktigste grunn til at vi gjennomførte undersøkelsen “TRYGT FOR OSS” våren 2022. Her har 722 barn i alderen 2-5 år svart på hvordan barnehagen må være. Noen av hovedsvarene fra rapporten: 

78% av barna kjenner at minst én voksen i barnehagen er glad i dem. 73% svarer at de vil at voksne skal snakke med dem, før de forteller noe om barnet til de voksne hjemme eller til andre voksne i barnehagen og 72% av barna vil gjerne være med å bestemme mer i barnehagen.  

Proffene ber derfor komiteen om å be regjeringen om å: 

• Bevilge nok penger til at det sikres at ulik kunnskap, også direkte fra barn, blir del av kunnskapsgrunnlaget for kvalitets- og kompetansetiltak
• Inkludere kunnskap direkte fra barn om hva som er en trygg og god barnehage og barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen: 1. I barnehagestrategien, 2. Som del av kunnskapgrunnlaget og læringsutbyttet i rammeplanen for barnehagelærerutdanningene, sammen kunnskap fra forskning og med kunnskap fra praksis, og 3. Som en del av kunnskapsgrunnlaget i alle kvalitets- og kompetansetiltak. 

Innspill 3 - Øke kunnskapsgrunnlaget om elevenes trivsel i skolen, kap 201 

Regjeringen vil øke kunnskapsgrunnlaget om elevenes trivsel i skolen, jf. blant annet funn i Ungdata og Elevundersøkelsen om nedgang i trivsel og motivasjon. Regjeringen vil også gå gjennom kapittel 9a i opplæringslova i dialog med partene i skole for å ivareta rettssikkerheten til elever. 

Det er  kjempeviktig at ulike organisasjoner for elever også blir inkludert i dialoger om trivsel i skolen. Kunnskap fra elevene må bli sentral del av kunnskapsgrunnlaget, når elevenes trivsel skal beskrives 

Barns rett til å uttale seg og bli hørt gjelder hvert enkelt barn, og ved handlinger og avgjørelser som gjelder barn som gruppe. FNs barnekomité sier at et “representativt utvalg barn” skal få “delta” i slike prosesser, enten det er utvikling av ny politikk, nye lover eller forebyggende planer. Barn må inkluderes i hele prosessen, og det skal være “en aktiv utveksling av synspunkter mellom barn og voksne”.  

Proffene ber derfor komiteen om å be regjeringen om å: 

• Inkludere et stort, bredt og samtidig representativt utvalg barn som parter i gjennomgangen av kapittel 9a i opplæringsloven
• Innhente erfaringer og kunnskap fra barn om hvordan kapittel 9a fungerer i dag og også hvordan den kan bli bedre
• I fremtidig gjennomgangen av Elevundersøkelsen, 
  spørre om: utdypning av elevers trivsel/mistrivsel, om de har motivasjon eller ikke, og råd om hva elevene hadde trengt for å trives bedre og ha mer motivasjon 

Innspill 4: Vedtak nr. 374 (2021–2022), 1. februar 2022: Styrking av praktisk læring - meldinga om ungdomstid og 5.–10. trinn i grunnskulen

Meldingen om ungdomstid og 5.-10. trinn må grunnleggende inneholde tiltak som tar utgangspunkt i kunnskap fra barn om ungdomsskolen - og som sikrer barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen. 

For å kunne øke elevenes motivasjon, læring og trivsel, må elevenes kunnskap om sin skolehverdag være utgangspunktet for tiltakene som skal gjennomføres. Da kan det bli en viktig melding, som virkelig kan forandre og gjøre det bedre for mange barn.

Barn har gitt klare råd til skolen for hvordan de må bli møtt for at de skal lære og trives godt. Når voksne bestemmer hva som er gode løsninger for barn, kan det bli veldig tilfeldig om løsningene er treffsikre. 

Proffene ber derfor komiteen om å be regjeringen om å: 

• Sikre at kunnskap fra barn er en grunnleggende del av kunnskapsgrunnlaget for meldingen
• Sikre barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen i meldingen

Innspill 5: Sikre at alle utredninger, satsinger og tiltak for barn grunnleggende inkluderer kunnskap fra barn, kap. 226 og 231 

Det følger av BK art. 12 og Grunnloven § 104 at barn har rett til å uttale seg og bli hørt. Dette gjelder også barn som gruppe. Barn skal få “delta” i slike prosesser, enten det er utvikling av ny politikk, nye lover eller forebyggende planer. At barn skal få delta betyr at de må inkluderes i hele prosessen, og det skal være “en aktiv utveksling av synspunkter mellom barn og voksne”.  

Proffene ber derfor komiteen om å: 
Be regjeringen om å inkludere et konkret krav i hver bestilling som gjelder barn fra KD til Udir med underliggende etater og andre aktører om at tiltak, satsinger, handlingsplaner inneholder følgende:

• kunnskap direkte fra barn er en del av kunnskapsgrunnlaget 
• barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen sikres

Til slutt vil vi gjøre komiteen oppmerksom på at Forandringsfabrikken i budsjett 2023 mistet grunntilskuddet til arbeidet med skole og barnehage, på 3,5 mill. Dette gjør arbeidet på disse områdene mer uforutsigbart, mye viktig arbeid skulle vært videreført. Om dere ønsker å gjøre noe med dette, ville vi satt stor pris på det.