Høringsinnspill fra Norges Røde Kors

Høring: Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen - Utenriks/bistand)
Innspillsdato: 18.10.2022

Rekordstore behov for nødhjelp

 HØRINGSNOTAT STATSBUDSJETT 2023

Røde Kors jobber for å avdekke, hindre og lindre nød. Røde Kors-bevegelsens frivillige - nasjonalt og internasjonalt - bidrar til inkluderende lokalsamfunn, lokal beredskap i hele landet og humanitær nødhjelp i krisetid. I dette høringsnotatet løfter vi fire saker:

  • Prioriteringen av humanitær assistanse må være i tråd med de dramatiske økte behovene.
  • Kuttet i bistanden til det globale sør må reverseres.
  • Satsingen på global helse må styrkes.
  • Tilskuddsordningen for nedrustning må opprettholdes.

1) Flere mennesker med behov for akutt humanitær nødhjelp

FNs nødhjelpsappell for 2022 anslår at mer enn 274 millioner mennesker trenger humanitær bistand og beskyttelse. Det er en stor økning fra 2021, som allerede var det høyeste antallet på mange tiår. Dessverre er det mye som tilsier at den akutte, humanitære situasjonen blir verre i 2023. Konflikten i Ukraina og pandemien har ført til økt matusikkerhet, og mer enn 140 millioner mennesker opplever allerede sult på grunn av konflikt og ustabilitet. På grunn av blant annet klimaendringer og økonomiske utfordringer er det globale tallet langt høyere, og antallet mennesker som vil trenge nødhjelp vil stige dramatisk i månedene og årene som kommer. Røde Kors er glad regjeringen prioriterer nødhjelp til Ukraina, men ber om at nødhjelpsmidlene økes slik at andre kontekster ikke nedprioriteres.

 Røde Kors ber derfor om at:

  • Humanitær bistand over kapittel 150, post 70 økes betraktelig.

2) Nedprioriteringen av det globale sør vil reversere fremgangen i bærekraftsmålene

På tross av at staten forventer betydelig økte inntekter i statsbudsjettet, har ikke bistandsbudsjettet hatt tilsvarende vekst. Dette bekymrer i en kontekst hvor behovene for global solidaritet er større enn noensinne. Budsjettet reflekterer den ekstraordinære situasjonen i Ukraina, men ikke det faktum at verden er i en ekstrem sårbar situasjon på grunn av den pågående matkrisen og en klimakrise som krever en kraftig økning i innsatsen for å begrense dramatiske konsekvenser. Uten en økning i bistandsbudsjettet vil prioriteringen av Ukraina medføre et reelt kutt i støtten til det globale sør, et kutt som vil ha store og langsiktige negative følger.

For første gang er det registrert en nedgang i levekårene i en rekke land. Norsk kutt i bistanden til disse landene vil bidra til å forsterke denne uheldige utviklingen. Styrket innsats for å hegne om bærekraftsmålene og internasjonalt samarbeid er i alle staters egeninteresse og den mest effektive måten å hindre ytterligere polarisering mellom stater.

Røde Kors ber derfor om at:

  • Størrelsen og innretningen på bistandsbudsjettet endres slik at bistanden til det globale sør som et minimum opprettholdes sammenlignet med saldert budsjett 2022, samtidig som man opprettholder responsen på klimakrisen og konflikten i Ukraina.

3) Styrke satsingen på global helse

Global helse regnes som et globalt fellesgode hvor det er i hver enkelt stats egeninteresse at vi lykkes. Den pågående pandemien har vist hvor dårlig verdenssamfunnet var forberedt på å møte en global helsekrise. Vi vet at nye pandemier vil komme og at klimakrisen også vil forårsake en global helsekrise. Skal vi lykkes med å begrense kommende kriser, må vi være villige til å investere i helsekapasitet nå. Mangel på tilgang til helsetjenester bidrar også til å forsterke ulikhet. Spesielt negativt slår dette ut for jenter og kvinner.

I dagens budsjetter er helsemidlene i praksis i stor grad bundet til tidligere forpliktelser, og det er liten mulighet til å foreta nødvendige prioriteringer og nysatsinger. Klimakrisens helsekonsekvenser viser også tydelig hvordan nye utfordringer faller mellom ulike finansieringsposter. På tross av at klimakrisen er en uttalt prioritering for regjeringen i statsbudsjettet, gjenspeiler ikke utkastet til budsjett den kommende klimahelsekrisen organisasjoner som WHO og Røde Kors advarer mot.

Røde Kors ber derfor om at:

  • Kapittel 160, post 70 økes med 150 millioner sammenlignet med saldert budsjett for 2022, og dermed med 300 millioner sammenlignet med forslaget til budsjett 2023.

 4) Humanitært fokus på nedrustning

En utfordrende sikkerhetssituasjon i Europa har medført økende polarisering i den globale nedrustningsdiskusjonen. Regjeringens varslede innsats for å fremme arbeid med de humanitære konsekvensene av nedrustning er viktig for å skape fremdrift på nedrustningsagendaen, men historien har vist at slike initiativ avhenger av et kunnskapsrikt og sterkt sivilsamfunn for å lykkes. Kuttet i tilskuddsordningen er derfor sterkt uheldig, spesielt i et lengre perspektiv. Skal vi lykkes med å utnytte fremtidens mulighetsrom for å oppnå reell nedrustning, må dagens kompetanse i sivilsamfunnet bevares og ikke avskaffes.

Røde Kors ber derfor om at:

  • Kapittel 118, post 72 ikke reduseres sammenlignet med saldert budsjett for 2022, og at det som i tidligere år gjennomføres en utlysning av midler under tilskuddsordningen for nedrustning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen.
  • Komiteen jobber for å bidra til at Norge er en pådriver for nedrustningsarbeidet ved å fokusere på de katastrofale konsekvensene bruk av atomvåpen vil ha for mennesker.

For spørsmål, ta kontakt med politisk seniorrådgiver Synne Lerhol: 480 93 590 eller synne.lerhol@redcross.no