Høringssvar: UNICEF Norge

Høringssvar: UNICEF Norge
18.10.2022

UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Vi arbeider sammen med partnere i rundt 190 land for å sikre ivaretakelsen av barns rettigheter, gjennom både humanitær innsats og utviklingsarbeid. UNICEF Norge jobber med å fremme FNs barnekonvensjon både globalt og i Norge.

Vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet.

Bistandsprosenten

Bistandsbudsjettets andel av BNI går ned fra 0,9% til rekordlave 0,75%. Regjeringen velger altså ikke å opprettholde sitt eget løfte om én prosent til å bekjempe fattigdom og nød. 

Aldri har behovet for humanitær bistand og utviklingshjelp vært større i verden. UNICEF hadde forventet og håpet at Norge ville opprettholde nivået på bistanden på 1 % av BNI, noe partiene som utgjør stortingsflertallet har programfestet. Det vil ikke være mulig for verdenssamfunnet å nå FNs bærekraftsmål innen 2030 uten et høyt bistandsnivå. Rekordmange barn lever i konfliktsoner, vi opplever økning i ekstremvær grunnet klimakrisen, Afrikas Horn har en dramatisk tørke og underernæring, og en læringskrise har vokst dramatisk etter pandemien. I tillegg har vi krig og en flyktningsituasjon i Ukraina. Det er nå vi skal mobilisere, ikke redusere bistand til verdens barn.

Hvis ikke rike Norge kan opprettholde satsingen på fattigdomsreduksjon og nødhjelp, hvem kan det da? UNICEF Norge frykter at drastiske kutt fra Norge vil legitimere kutt for andre land.

Bistandsbudsjettet bør tilbake til minst 1 % av brutto nasjonalinntekt, i tråd med regjeringspartienes stortingsprogrammer. 

 

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid, post 71 FNs barnefond (UNICEF)

Kjernestøtten til UNICEF foreslås å stå på stedet hvil i forhold til revidert budsjett, noe som innebærer en reduksjon på 50 millioner siden i 2021 og enda mer fra året før.

I gjenoppbyggingen etter pandemien og i møte med kommende kriser og katastrofer, blant annet som følge av klimaendringene, er det avgjørende for alle barns trygghet og mulighet til utvikling at de får dekket grunnleggende behov, har et sosialt sikkerhetsnett og sikres god tilgang til grunnleggende tjenester. Forutsigbar støtte – og særlig kjernestøtten – er av avgjørende betydning for at UNICEF raskt kan nå fram med hjelp til barn i nød, i komplekse og omskiftelige situasjoner, og lar oss oppnå størst langsiktig gevinst for barn. Kjernestøtten lar UNICEF oppskalere de beste løsningene for barn globalt, understøtter innovasjon og muliggjør tilstedeværelse for barn gjennom hele oppveksten.

Kjernestøtten har bidratt til store framskritt for barn: Dødeligheten for barn <5 har falt fra 9,3 % i 1990 til 3,7 % i 2020. Vaksinasjonsgraden har økt betydelig, med global vaksinedekning på over 85 % for flere viktige vaksiner de siste ti år, noe som anslås å redde 2-3 millioner liv årlig. Kjernestøtte har gjort det mulig å være på raskt på plass med nødhjelp etter at en kriser rammer. Uten kjernestøtte risikerer UNICEF å måtte nedskalere arbeidet med livreddende humanitære programmer.

UNICEF Norge ber Norge øke sitt bidrag i form av kjernestøtte til gjennomføringen av UNICEFs strategiske plan 2022-2025.

 

 

Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid

 

I statsbudsjettet foreslås et kutt på 270 millioner i utdanningsposten på bistandsbudsjettet, fra saldert budsjett 2022 (1,366 milliarder). I forhold til resultat 2021 (1,978 milliarder) er kuttet enda større. Størsteparten av kuttet rammer UNICEF tematiske utdanningsfond – med nedgang på 64 % sammenlignet med årlig gjennomsnitt o forrige periode.

 

UNICEF anslår at Norges andel av den tematiske støtten til utdanning i 2021 bidro til følgende resultater: 2,9 millioner barn fikk tilgang på utdanning, 2,5 millioner barn fikk læremateriell og 2 millioner barn fikk utvikle relevante ferdigheter.

 

Kuttet som nå er foreslått gjør at 1,2 millioner barn ikke vil få tilgang til utdanning i 2022. I tillegg vil 1 million barn ikke få tilgang til nødvendig læremateriell. I budsjettet for 2023 videreføres og forsterkes disse konsekvensene.

 

En av vår tids største utfordringer er den globale læringskrisen. Før pandemien var over 260 millioner barn ute av skolen. Pandemien har forsterket en allerede dramatisk læringskrise, som følge av stengte skoler, ulik tilgang til alternative læringsformer, sosioøkonomiske endringer, psykososiale forhold m.m. Selv de som gikk på skolen under pandemien fikk ofte ikke den nødvendige kunnskapen og ferdighetene som er nødvendig for at de senere kan konkurrere om å komme seg inn i arbeidsmarkedet. I dag klarer ikke 7 av 10 tiåringer i lav- og mellominntektsland å lese en enkel setning. Sør for Sahara er dette tallet så dramatisk som 9 av 10 barn. De som ikke får skolegang, er betydelig mer utsatt for dårlig helse og har får mindre innflytelse over beslutninger som angår dem. Situasjonen er aller verst for jenter.

 

Det er et digitalt klasseskille: To tredjedeler av verdens barn i skolealder har ikke internettilgang hjemme.

 

Kuttene til utdanning vil gi enorme konsekvenser for verdens barn. Selv midlertidige kutt vil gi permanente og uopprettelige konsekvenser i mange barns liv, fordi de trolig aldri vender tilbake til skolen. Uten umiddelbare tiltak vil millioner av barn nå kunne falle utenfor, og forbli der

 

Alle barn har rett til utdanning. Regjeringens prioriteringer i årets statsbudsjett bryter med barns grunnleggende rettigheter etter FNs barnekonvensjon, og gir uopprettelige konsekvenser i millioner av barns liv.

Vi oppfordrer Norge til å vise at de prioriterer verdens barn ved å beskytte og øke finansiering av UNICEFs fond for utdanning.

 

 

Kap. 160 Helse

 

Helsebudsjettet er foreslått redusert med 130 millioner fra saldert budsjett 2022 (3877 milliarder) til 3747 milliarder i 2023. Dette er en videreføring av store kutt fra resultatet i 2021 (5781).

 

Kutt i helsebistand vil ha store konsekvenser:

 

• Helseaspekter er knyttet til alle andre sider av menneskelivet, inkludert søylene i bærekraftig utvikling – økonomi, sosialt liv og miljø. Globalt helsesamarbeid og styrking av helsesystemer i fattige land bidrar til bedre håndtering av helsekriser lokalt og sikrer global helsesikkerhet mot smittespredning og pandemier. Investeringer i helsesystemer og sykdomsforebygging er sentralt om man skal få til bærekraftig utvikling og sikre høy livskvalitet.
• I mange land er muligheten til å gjennomføre vaksinekampanjer lav. I fjor så vi det største fallet i barnevaksinasjon på 30 år, og antallet barn som ikke får noen vaksiner (zero-dose-populations) øker. For barn og voksne i lav- og mellominntektsland som har høye gjeldsbyrder, dårlige sosiale ordninger og som henter seg tregere inn fra pandemien enn rike land, er det avgjørende at helsebistand opprettholdes.
• Hvis vi ikke styrker global innsats mot polio kommer sykdommen tilbake for fullt, og kan resultere i 200 000 nye tilfeller hvert år, ifølge WHO. Det globale poliofondet (GPEI) ber nå om 50 milliarder kroner for å gjennomføre strategien for de neste fire årene. Norge har ikke signalisert noen forpliktelser til fondet.
• Bærekraftmål 3.2 om å innen 2030 utrydde dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under 5 år innebærer en massiv innsats. På verdensbasis dør millioner av barn før de fyller fem år av årsaker som kan forebygges og behandles.

 

Global helsebistand har bidratt til å redusere antall dødsfall blant barn <5 år fra 12.6 millioner i 1990 til 5 millioner i 2020. Norge er en positiv pådriver for universell helsedekning, innen rutinetjenester knyttet til vaksinasjon, barne- og mødrehelse, seksuell og reproduktiv helse, global helsesikkerhet og normativt arbeid. Norsk helsebistand har særlig blitt kanalisert gjennom multilaterale aktører, som WHO og UNICEF og de store globale helsefondene GAVI, GFF og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria.

 

UNICEF Norge anbefaler at Norge fortsetter å ta en lederrolle internasjonalt og fortsetter å være en stor giver innen global helse, og fortsetter å støtte de store globale helsefondene.