Høringsnotat fra Landsforeningen Norske Malere om Prop.1S - Statsbudsjettet 2023

Til Stortingets familie- og kulturkomite

Høringsnotat fra LNM (Landsforeningen Norske Malere) til stortingshøring om Prop. 1S - Statsbudsjettet 2023

LNM (Landsforeningen Norske Malere) vil i høringsinnspillet fokusere på følgende to saker:

1. LNM ber om en reell økning til mindre og mellomstore visningssteder for kunst på Kap. 320 post 75
2. Kap. 337 Post 71 - Utvidelse av utstillingshonorarordningen.

LNM er både en landsdekkende fagorganisasjon for kunstnere som arbeider med maleri, og et kunstnerstyrt visningssted med fokus på samtidsmaleriet, som har holdt til på Bankplassen siden midten av 90-tallet. Gjennom å synliggjøre kvalitetene i samtidsmaleriet ønsker vi å styrke dets posisjon på kunstscenen og samfunnet ellers. Gjennom utstillinger og faglige arrangementer har LNM som mål å være i sentrum av diskursen om maleri. LNM skal utfordre private gallerier og offentlige institusjoner om å lage de viktige utstillingene innenfor fagfeltet. Vi har også et spesielt søkelys på talentutvikling, ved å gi mange utstillinger til yngre, uetablerte kunstnere, ofte deres første utstilling.

Vi har 9 utstillingsperioder i året, korte monteringsperioder og holder åpent tirsdag til søndag. Vi har altså et stadig skiftene tilbud til publikum. Utstillingsprogrammet er i all hovedsak søknadsbasert, og juryeres av et kunstner-styre. Vi programmer ikke med kommersielle hensyn, men forsøker å programmere med en god bredde i utrykk, alder og bakgrunn til kunstnerne.

Det er visningsstedet LNM som er grunnlag for driftstilskuddet. Eventuelle kostnader i forbindelse med rent fagpolitisk arbeid dekkes av medlemskontingenten.           

1. Driftstilskudd – Kap. 320 post 75

Årets justering av driftstilskuddet er på 3%, mens den generelle prisveksten er på 4,7 ifølge SSB.

Det sies at bedrifter kan fakturere for de økede utgiftene for energiutgifter og generell prisstigning over på kundene. For kunstnere og gallerier gjelder ikke dette, for prising av kunst gjelder andre spilleregler enn for annen varesalg og servicenæringen. Under pandemien var det et økt kunstsalg, nå derimot merker vi et merkbart treigere kunstmarked, også sammenlignet med før pandemien.

For visningssteder som tidligere fikk driftsmidler fra Kunstfondet under Kulturrådet, sto i mange år driftstilskuddet på stedet hvil, det betyr at tilskuddet de facto blir kuttet, år for år.

Samtidig har husleier, oppvarming av lokaler og alle andre utgifter økt.

For LNMs del har husleien økt fra 492 000,- i 2020 inkl fellesutgifter og oppvarming, til 834 000 i 2022. Det sier seg selv at det merkes på en liten økonomi som LNMs. Vi har håndtert det ved å kutte i administrasjonen. I starten av 2020 var vi fire ansatte i administrasjonen med 2,9 årsverk pluss helgevakter, nå har vi 1,8. Samtidig har lønningene ikke økt utover oppjustering av lønnstrinn, så lønningene innenfor denne delen av kunstfeltet begynner nå å henge merkbart etter resten av samfunnet. I samme periode har vi ikke kuttet i utstillingsaktivitetene. Og denne høsten tester vi ut om vi kan håndtere å starte opp igjen vårt formidlingsprogram LNM Forum. Men egentlig vet vi at vårt ambisjonsnivå er for høyt i forhold til de ressursene vi nå har til rådighet. De aller fleste mindre visningssteder med offentlig finansiering har tilsvarende utfordringer. Dette vil på sikt kunne svekke hele kunstfeltet. Enten må vi drive hardkjør på de ansatte og risikere sykemeldinger og oppsigelser, eller drifte mest mulig rasjonelt og holde aktivitetene nede. Det er en styrke for kunstfeltet at det finnes et mangfold av visningssteder som programmerer forskjellig og styres forskjellig. Styrken i kunstfeltet står nå i fare for å kraftig svekkes.

2. Utstillingshonorar - kunstnerøkonomi – Kap. 337 Post 71

I 2014 ble et pilotprosjekt for utstillingshonorar satt i gang på 8 utvalgte kunstinstitusjoner. Siden har ordningen blitt utvidet til å gjelde minst 24 visningssteder. LNM har 9 utstillingsperioder i året, vi betaler 33000,- i vederlag per utstilling. Vi gir flere separatutstillinger til nålevende kunstnere enn de fleste som hører inn under honorarordningen. Det er heller ikke tydelig hvem som velger ut hvilke institusjoner som innlemmes, eller hvilke kriterier som vektlegges. Det blir også konkurransevridende når såpass mange er inkludert i ordningen uten at kriteriene for å innlemmes er tydelige, eller ordningen åpner for søknader. Vi ber om at alle visningssteder for visuell kunst på Kap. 320 post 75 innlemmes i ordningen.

Å utvide utstillingshonorar-ordningen vil kunne styrke kunstnerøkonomien og arbeidsvilkårene for kunstnere. Visningssteder for kunst er organisert forskjellig og programmerer forskjellig, noe som åpner for at et større mangfold av kunstnere mottar lønn for kunstnerisk arbeid, om man utvider honorarordningen. Det vil slik sett være et godt supplement til stipendordningene.