Innspill til Stortinget - Statsbudsjettet 2023 - Hvor drar du når det ikke er trygt hjemme?

Har du noen gang vært nødt til å rømme hjemmefra, fra den eller de som står deg nærmest? Har du noen gang vært nødt til å raske med deg noen personlige eiendeler og flykte fordi du frykter for din egen sikkerhet, i ditt eget hjem?

Dette er virkeligheten for et par tusen voksne og barn hvert år. De rømmer fra ulike former for vold og overgrep. De rømmer fra en utrygg tilværelse der de bor til sitt lokale krisesenter. Fra 1992 til og med 2021 har over 100 000 kvinner, menn og barn oppholdt seg på et krisesenter. Tallene viser den viktige rollen krisesentrene har for de voldsutsatte. Krisesentrene blir en trygg havn. Her kan de puste, kanskje for første gang på lenge. Her får de hjelp til å stable livet sitt på beina.

Krisesentersekretariatet er en paraplyorganisasjon for krisesentre i Norge, som arbeider for en fremtid uten vold mot kvinner og vold i nære relasjoner og for å styrke krisesentertilbudet. Vi jobber med politisk påvirkningsarbeid, informasjonsarbeid, er involvert i flere forskningsprosjekter, og administrerer flere tiltak og prosjekter.

Vårt innspill til familie- og kulturkomiteens arbeid med budsjettet for 2023 er å:

• Øremerke tilskuddet til Krisesentersekretariatet i post 70, kapittel 840 i Barne- og familiedepartementet. Krisesentersekretariatet ber om 4 millioner.

Siden krisesenterloven trådte i kraft i 2010, har krisesentrene gradvis blitt kommunenes ansvar. Dette har gjort Krisesentersekretariatets politiske rolle viktigere, i det at krisesentrene selv ikke lengre er en del av sivilsamfunnet. Samtidig medfører kommunaliseringen at ansvaret for å finansiere krisesentrene tilfaller kommunen, og krisesenterets økonomi er med det underlagt kommunens budsjetter. Etter at Krisesentersekretariatet kom på budsjettet for første gang i 2022 har vi halvert vår medlemskontingent. Dette for å sikre at alle sentre som har behov for å være medlem skal ha mulighet til det. Vi mener vi spiller en viktig rolle for sentrene, og at sentrene med trangest økonomi, også kan ha størst behov for oss.

Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Mange som utsettes for vold får fysiske skader, og det er en klar sammenheng mellom vold og psykisk uhelse. Tall fra 2014 viser at 1 av 5 nordmenn oppgir at de har blitt utsatt for vold av sin partner. 1 av 20 har opplevd å bli utsatt for alvorlig vold fra foreldrene før fylte 18 år. Siden år 2000 har 166 kvinner blitt drept av sin partner, og mens antall drap i Norge har gått ned, har andelen partnerdrap holdt seg stabil. Dette viser at Krisesentersekretariatets politiske arbeid fortsatt trengs.

Gjennom vår snart 30 år lange historie har vårt påvirkningsarbeid i stor grad bidratt til vold i nære relasjoner ikke lenger anses som et privat anliggende, men som et samfunnsproblem.  Vårt arbeid har ført til at norske myndigheter har forpliktet seg til å bekjempe vold i nære relasjoner, en rekke lovendringer som styrker voldsutsattes rettsikkerhet, hjelpetilbud for voldsutøvere, bedre hjelpetilbud for voldsutsatte med barn, og økt statistikk om omfang og forskning på voldens årsaker og konsekvenser – for å nevne noe. Av konkrete gjennomslag kan for eksempel lovfestingen av krisesentertilbudet, krav om at krisesentertilbudet skal tilrettelegges for barns særlige behov, og opprettelsen av Alternativ til Vold nevnes. Siden 2005 har vi driftet ROSA – et nasjonalt hjelpetiltak for ofre for menneskehandel og utnyttelse, og i 2019 lanserte vi Volds- og overgrepslinjen (VO-linjen). VO-linjen er en nasjonal hjelpelinje som i dag består av både et telefontilbud og en chattetjeneste.

Krisesentersekretariatet driver også med folkeopplysning. Vi har både en samlet oversikt over alle landets krisesentre, og vi tilbyr fakta og statistikk om vold. Vår unike rolle som politisk aktør på voldsfeltet illustreres godt av vårt arbeid for å fremme voldsutsattes rettigheter og hjelpetilbud i koronaåret 2020. Fra den første nedstengningen i mars 2020 gjorde vi et avgjørende arbeid for å koordinere krisesentrenes arbeid i å ivareta brukere og smittevernhensyn, samt for at krisesentrene skulle få status som samfunnskritisk funksjon. Vi nådde ut til et bredt publikum i sosiale medier med budskapet om at krisesentrene var åpne, i en tid der informasjon om hjelpetilbud ellers var mangelfull. 

Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem med store samfunnsøkonomiske kostnader. Krisesentersekretariatets politiske arbeid har vist seg svært viktig i kampen for å forebygge og å bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Nå håper vi dere i familie- og kulturkomiteen vil investere i vårt forebyggende arbeid og kjempe de voldsutsattes kamp sammen med oss. Vi ønsker oss forutsigbarhet ved å få øremerkede midler. 

Vi ber derfor Stortinget gi følgende merknad til Statsbudsjettet 2023: Krisesentersekretariatet tildeles 4 millioner i statsbudsjettet 2023 (Kap. 840, post 70)