Sikring av statlig driftsfinansiering av Kvääniteatteri i Statsbudsjettet for 2023

Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen ang. Statsbudsjettet 2023:
Prop 1 S, kap. 323, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner         

 Kvääniteatteri har søkt Kulturdepartementet over Statsbudsjettet om 4,7 mill. kroner for 2023 til drift av teateret og 550 000 i engangstilskudd til investeringer, dvs 70 % av de totale drifts- og investeringskostnadene. Kvääniteatteri er glad for å ha fått 2 millioner som prosjektstøtte over spillemidlene for 2023, men teateret mangler fremdeles 2,7 millioner kroner i statlige driftsmidler for å sikre full drift i 2023.

Hvorfor Kvääniteatteri NÅ?
Kvensk språk er et av Europas mest truede språk og den kvenske kulturen er nærmest helt fornorsket! For å redde kvensk språk og kultur kreves det handling nå. Et teater som er tuftet på den kvenske minoritetens egne premisser er sentralt for språk- og kulturutvikling. 

Hva må gjøres?
1) Det må satses på kvensk kultur! Kvääniteatteri er den første og eneste kvenske kunstinstitusjonen. Scenekunstfeltet samler og utvikler alle kunstarter og er dermed avgjørende for bevaring og utvikling av språket og kulturen.

2) Satsing på barn og unge! For at kulturen skal overleve, må barn og ungdom med kvensk bakgrunn identifisere seg med kulturen, være motivert for å lære språket og de trenger infrastruktur som gir de muligheter til å bli hørt og sett i samfunnet. Kvääniteatteri er en slik arena for demokratisk deltakelse og arbeider for at kvensk skal ha verdi gjennom utvikling av kvensk som scenespråk. Teatret samarbeider med kompetanseaktører innen grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. 

3) Kvääniteatteris arbeide med synliggjøring av kvensk kultur er et nasjonalt anliggende med internasjonal relevans! Om Kvääniteatteri skal lykkes, forutsetter det langsiktig og forutsigbar finansiering. Hele det politiske Nord-Norge står enstemmig bak opprettelsen av Kvääniteatteri som det nasjonale kvenske minoritetsteateret. Regionen er gått inn som eiere og er villig til å gi driftsstøtte, men det avhenger av statlig finansiering. Regjeringen må gripe anledningen nå.

Tre stammers møte
I Nord-Norge snakker vi ofte om tre stammers møte, og styrking av vår egenart og mangfold er inkorporert i politiske planer og målsettinger. I 1971 kom Hålogaland teater, og i ettertid har vi sett hvordan teateret har bidratt til å løfte nordnorsk identitet og stolthet fra scenen. I 1981 kom det samiske nasjonalteateret Beaivváš, som har hatt en enorm betydning for samisk språk og samiske kunstuttrykk samt for utvikling av infrastruktur for samiske kunstnere. Kvääniteatteri skal løfte det kvenske opp på scenen – og med det blir det balanse mellom de tre stammene i Nord-Norge.

Vihrinen teatteri
Driftskonseptet til Kvääniteatteri har fått navnet det grønne teateret. Kvääniteatteri skal ikke ha et teaterbygg, men skal være et teater uten vegger. Organisasjonen skal være fleksibel og utnytte ledig kapasitet på kulturhus og ledig kapasitet hos kunstinstitusjoner. Vår ambisjon er en fleksibel teatermodell som møter FNs bærekraftsmål ved å redusere fotavtrykk i alle produksjonsledd, samtidig som virksomheten driftes økonomisk forsvarlig.

Om Kvääniteatteri
Kulturaktører tilknyttet Halti i Nord-Troms har siden 2018 arbeidet med etablering av et kventeater. Forprosjekt og 3-årig etableringsprosjekt er gjennomført i perioden 2018-2022. Kvääniteatteri AS ble stiftet 17. september 2022 med Troms og Finnmark fylkeskommune som hovedeier og med Nordreisa kommune, Vadsø kommune og Alta kommune som medeiere.  Frank Jørstad har vært teatersjef fra april 2021. Teateret har base i vertskommunen Nordreisa og skal være et turnéteater med virksomhet regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Kvääniteatteris visjon er å utforske det kvenske gjennom teaterkunsten og teaterkunsten gjennom det kvenske. Kvääniteatteri skal skape og formidle kvensk scenekunst i spagat mellom tradisjon og nyskaping, og bringe dette ut til folket, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom å løfte frem kvenske stemmer skal Kvääniteatteri skape underholdning, engasjement og debatt. Teatret skal bidra til å ivareta språket og bygge identitet og kultur, samt synliggjøre utfordringer for kvener spesielt og minoriteter generelt.

Kunstnerisk innhold
I perioden 2020–2022 har Kvääniteatteri igangsatt, finansiert og gjennomført kunstneriske prosjekter innen flere satsingsområder: 1) har samskapt flere forestillinger av og med barn, 2) satt opp historiske spel i samarbeid profesjonelle og amatører, 3) initiert og igangsatt kompetansedeling og nettverk med kvenske kunstnere, 4) har formalisert samarbeid med kunst- og kompetanseaktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt og 5) Kvääniteatteri deltar i et EU-finansiert minoritetsspråkprosjekt sammen med sju andre minoritetsteatre fra Europa.

Kvääniteatteri er en scenekunstinstitusjon. Teatrets første profesjonelle produksjon, Näkymätön kansa – Det usynlige folket, hadde premiere på Halti kulturscene 17. september 2022. Forestillinga ble svært godt mottatt av publikum, fikk strålende kritikker og med ekstraforestillinger på påfølgende turné.

Medieomtaler:
«Norges nyeste teater, Kvääniteatteri, Det kvenske teateret debuterte lørdag kveld med slik saft og kraft at en trygt kan si at det var en debut som teatermessig gjerne kan låne bilder fra Erling Braut Haalands debut i Premier League: skyhøyt profesjonelt, dønn fokusert og med et bankende viljesterkt hjerte.» Per Kristian Olsen, NRK 

«..Näkymätön Kansa er likevel en knallsterk debut. Det er en innsiktsfull, og rasende morsom utforsking av hva den kvenske identiteten kan bety i dag, og hvordan unge kvener selv kan fylle kulturelle tomrom med mening.» Aslak Heika Hætta Bjørn, Scenekunst.no

«..Trampeklapp og latter og gråt for Kvääniteatteri i Oslo
– Jeg er helt satt ut jeg, jeg har ledd og jeg har grått og jeg har ledd og jeg har grått, jeg har ikke ord, det var så fint. Det sier kvenen Reidar Harju om forestillingen Det usynlige folket da det blei vist på Nationaltheatret i Oslo.» Laila Lanes, NRK

«Det kunne lett ha blitt enda en forestilling der publikum skal sitte og kjenne på skyld og skam, mens skuespillerne glir sammen til en homogen gruppe av ofre. Det kunne blitt svart-hvitt – her er de gode, der er de onde. Her er det riktige, der er feilene. Men det ble det på ingen måte. I stedet ble det uforutsigbart, overraskende, sammensatt og komplekst, og med spark og selvspark både hit og dit. Dessuten ble det morsomt.» Anki Gerhardsen, Nordlys

Vi tillater oss å foreslå merknad som kan fremmes av Familie- og kulturkomiteen til Stortingsproposisjon 1 2023:

Familie- og kulturkomiteen ser at satsingen på det nasjonale kventeateret i Nordreisa har god framdrift og er godt forankret gjennom regionalt eierskap, regionale tildelinger samt prosjekttildelinger fra Kulturrådet og Kulturdepartementet.

Kvääniteatteri som nasjonalt kventeater vil løfte kvensk språk og kultur nasjonalt og internasjonalt, arbeide med identitetsutvikling for kvenske barn og unge, være en viktig kvensk stemme i norsk demokrati og bidra til å styrke mangfold som global verdi. Gjennom kunstneriske satsingsområder vil teateret bidra til arenautvikling og infrastruktur for kvenske talenter og kunstnere.

Kvääniteatteri har sitt hjem i nord og er en stemme i det flerkulturelle Nord-Norge og Norden. Teateret representerer perspektiv som utfordrer, beriker og nyanserer den nasjonale fortellingen.

Kvääniteatteri har vist stor relevans og kunstnerisk betydning for den kvenske minoriteten og for majoritetsbefolkningen. Om Kvääniteatteri skal lykkes, forutsetter det langsiktig og forutsigbar finansiering.

Familie- og kulturkomiteen anbefaler Stortinget å bevilge 70 % av offentlig finansiering av drift og realisering av Kvääniteatteri i Statsbudsjettet for 2023, samt investeringskostnader utfra samme fordelingsnøkkel.

Med vennlig hilsen
Tommy Berg , styreleder
Frank Jørstad, teatersjef