Høringsinnspill fra KS til programområde 11.20 Barnevern og 11.10 Familie og oppvekst.

Programkategori 11.20 Barnevern 

KS støtter i all hovedsak departementets vurderinger av utfordringene på barnevernsfeltet, samt mål og strategier for å styrke tjenesten. Kommunesektoren og KS har også støttet mål og hovedgrep i barnevernsreformen, men vil peke på at omstillingen er krevende for kommunene. Kommunene må både endre tjenestene i retning av mer vekt på forebyggende tiltak, og samtidig ivareta barn og unge som har behov for omfattende og spesialiserte tjenester. KS mener at det er et særlig behov for å styrke ledelse av tjenesten for å sikre bedre kvalitet i tilbudet til barn og familier. KS støtter derfor regjeringens foreslåtte satsing på ledelse og lederstøtte, men mener videreutdanning av ledere også må innlemmes og prioriteres i tilskuddsordningen. KS driver et utviklingsprogram, KS barnevernløft, for å styrke oppfølgingen av barnevernet fra politisk og administrativ ledelse i kommunene. 44 kommuner har så langt deltatt i dette programmet, som nå har startet opp med 12 nye kommuner i Vestland.  

 KS viser til kutt i bevilgning til Bufetats bevilgning over kap 855, post 01 og 22 med 278,7 mill, som begrunnes med lavere etterspørsel etter statlige tiltak. KS vil peke på at kommunene melder om utfordringer med å få dekket sitt behov for bistand fra Bufetat for å gi nødvendige tilbud til barn og unge, særlig for de som har omfattende og sammensatte behov. KS mener det foreslåtte kuttet svekker Bufetats kapasitet til å ivareta sin bistandsplikt overfor kommunene, og dermed rammer barn og unge som har stort behov for et godt og tilpasset tilbud. Dette aktualiserer ytterligere ved begrensning i muligheter for kjøp av private aktører.  KS foreslår at kuttet reverseres, og at midlene benyttes til å styrke Bufetats bistand med å rekruttere spesialiserte fosterhjem, ordinære fosterhjem og støtte til utvikling av foreldrestøttene tiltak i kommunene.  

 Programkategori 11.10 Familie og oppvekst  

 Nytt forsknings- og innovasjonsprogram for utsatte barn og unge er positivt 

KS er positive til at regjeringen er opptatt av kunnskapsutvikling i oppvekstsektoren og oppretter et forsknings- og innovasjonsprogram om utsatte barn og unge. Etableringen av programmet er et resultat av BU21-strategien, der det anbefales å sette av 100 millioner årlig i programmet når det er i drift. I forslag til statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å bevilge 10 mill. kr til formålet over Barne- og familiedepartementets budsjettsforslag, samt 0,5 mill kr på kap 780 post 50 i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag. Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge totalt 8,1 mill kr til porteføljen for utdanning og kompetanse i forskningsrådet over kap 201 post 21, herunder noe midler til forskning på utsatte barn og unge. KS mener det er behov for ytterligere styrking av denne satsingen i årene fremover. KS viser til samarbeidsavtalen med Regjeringen om innovasjons- og bærekrafts agendaen og ønsker å delta i utformingen av programmet på vegne av kommunal sektor. 

 Målrettet samfunnsoppdrag for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv gir retning for et viktig satsingsområde 

KS er svært positive til at regjeringen lanserer et målrettet samfunnsoppdrag omtalt i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. KS ønsker å bidra til realisering av det målrettede samfunnsoppdraget som del av samarbeidsavtalen med regjeringen om innovasjons- og bærekraftsagendaen.  

Komplekse samfunnsutfordringer fordrer en systemrettet tilnærming. Dette har ikke vært gjort i norsk sammenheng i noen særlig grad. I 2020 etablerte derfor KS programmet KS Partnerskap for radikal innovasjon (PRI). En av de prioriterte samfunnsutfordringene KS PRI arbeider med er ungt utenforskap, fordi det er av stor betydning for kommunal sektor. Programmet har utviklet flere prosjekter som inngår i en portefølje med formål om å forebygge og redusere ungt utenforskap. Siden 2021 har KS utforsket målrettede samfunnsoppdrag som metode for å løse komplekse samfunnsutfordringer, blant annet gjennom erfaringsutveksling med innovasjonsmyndighetene i Sverige, Vinnova, og den danske Egmont Fonden.  

Det er igangsatt mange offentlige tiltak og strategier som skal bidra til å sikre at alle barn får en så god start på livet som mulig. Likevel lykkes vi ikke alltid. Det finnes forskning om hvordan de første leveårene former barnets fremtid. Vi kjenner til risikofaktorer som påvirker barnets utvikling som foreldrenes sosioøkonomiske status og andre familieforhold, foreldres helse og relasjon mellom foreldre og barn. Gode tiltak tidlig i livet har den største samfunnsøkonomiske effekten. KS har derfor tatt initiativ til å etablere et målrettet samfunnsoppdrag om «De 1000 første dagene i et individs liv», og har tidligere invitert regjeringen til et samarbeid om dette. Dette er et av prosjektene i porteføljen til Ungt utenforskap. Når man satser på å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv mener vi det er helt essensielt å løfte frem denne livsfasen.   

Når regjeringen nå lanserer et målrettet samfunnsoppdrag for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv, i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, ønsker KS å samarbeide med regjeringen både om dette målrettede samfunnsoppdraget og om et mer avgrenset rettet mot de 1000 første dagene.   

 Behov for samhandling på tvers og programfinansiering  

KS viser til FAFOs rapport 2020:02 «trøbbel i grenseflatene» som sammen med annen forskning viser et klart behov for tidligere og mer samordnet innsats på tvers av tjenesteområder for å gi alle barn og unge en god oppvekst. Det er behov for å styrke den tverrfaglige samordningen av tiltak både i statlig forvaltning og i kommunale tjenester. Den statlige innsatsen for å styrke tilbudet til barn og unge er fragmentert, sektorisert og gjør det krevende for kommunene å utvikle helhetlige tilbud.  Som et ledd i 0-24 samarbeidet, ble det derfor etablert et pilotprosjekt for programfinansiering der flere mindre og fagspesifikke tilskuddsordninger ble slått sammen slik at kommunene kan utarbeide tiltak og tjenester som fremmer tverrfaglig samarbeid og forebyggende innsats for utsatte barn og unge. Tolv kommuner har deltatt i pilotforsøket, og utviklet en rekke tverrfaglige tilbud som for eksempel familieteam for utsatte familier og tiltak for å inkludere barn og unge i aktiviteter og fritidstilbud.  Ordningen er finansiert over kapitel 226 post 64. Utdanningsdirektoratet og Barne- og familiedirektoratet anbefaler en videreføring og betydelig forsterking av ordningen, med utvidelse til å omfatte langt flere tilskuddsordninger og kommuner.  Oxford Research som har ansvar for evalueringen, anbefaler en ny pilot i større skala der flere tilskuddsordninger inngår.  

 KS mener det er svært uheldig at ordningen med programfinansiering foreslås avviklet, uten at alternative ordninger som bygger videre på de gode erfaringene er etablert. Dette innebærer blant annet at deler av finansieringen for pilotprosjektet tilbakeføres til kap. 846 post 21. Avviklingen av piloten med programfinansiering vil svekke arbeidet med en bedre og mer helhetlig innsats for barn og unge, fremfor å styrke den slik det er behov for. KS anbefaler derfor at piloten med programfinansiering utvides til å gjelde ut året 2023, og at Regjeringen bes fremme forslag til en ny og forsterket ordning for programfinansiering av helhetlige tilbud til barn og unge i budsjettforslaget for 2024.