Høringsinnspill fra Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Presseforbund (NP)
Norsk Journalistlag (NJ) er organisasjonen og fagforeningen for alle som jobber med journalistikk eller bidrar til redaksjonelle produkter i norske medier. NJ har i dag i overkant av 8200 medlemmer.
Norsk Presseforbund (NP) er paraplyorganisasjon for frie, redaktørstyrte medier, herunder redaktører, journalister og utgivere, som følger Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten.
Helt siden 2005 har det vært et krav om at det skal gjøres opptak av parts- og vitneforklaringer i sivile saker (tvisteloven § 13-7). I 2018 vedtok Stortinget å innføre opptaksmulighet i alle norske domstoler (Lovvedtak 78 (2017–2018)). Selv om det siden da har vært en lovmessig plikt (straffeprosessloven § 23 og tvisteloven § 13-7) til å foreta opptak under hoved- og ankeforhandling, er det kun innført, som et prøveprosjekt, i Nord-Troms og Jæren tingrett, Hålogaland lagmannsrett og Gulating lagmannsrett. I proposisjon til Stortinget heter det at departementet forventer å motta sluttrapport fra prosjektet i løpet av høsten 2022.
Det er altså ikke lovpålagt opptaksutstyr i det store flertallet av landets øvrige domstoler. Med det er Norge det eneste landet i Europa som ikke har notoritet over hva tiltalte og vitner har forklart i førsteinstans. Arne Krokan, professor ved NTNU, som var medlem av Domstolkommisjonen, skrev i 2021 i en artikkel på Juridika at «å skaffe til veie nødvendig utstyr og nødvendige systemer for å kunne utføre denne lovpålagte oppgaven, er det tiltaket det haster mest med å gjennomføre på det digitale området».
Årsaken til det er enkel: Det handler om rettssikkerhet. I dag finnes det ikke beviser for hva en tiltalt eller et vitne faktisk sa i retten. Det gjør for eksempel undersøkelser av mulige justismord vanskelig. Derfor har for eksempel gjenopptakelseskommisjonen måtte basere seg på referater fra pressedekningen i rapporten om gjenåpningen av saken til Viggo Kristiansen (se f eks side 276 i rapporten: (https://www.gjenopptakelse.no/fileadmin/user_upload/Avgjoerelse_18.02.2021_Baneheiasaken.pdf).
Gjenopptakelseskommisjonen oppsummerte det slik: «Fravær av opptak vanskeliggjør arbeidet med å rekonstruere det som fremkom i retten.»
Det er en uholdbar situasjon. Og det er uholdbart at situasjonen er den samme i dag som i 2001. I Sverige er for eksempel situasjonen helt annerledes: Enhver kan få innsyn i lydopptak fra i praksis alle rettsforhandlinger. Tilgangen er så god at en del av det offentliggjøres i «Rättegångspodden». Også i Danmark ble det i 2010 innført en ordning med lydopptak av forklaringer avgitt under hovedforhandlinger i straffesaker. Alle som vil får mulighet til å få innblikk i hvordan rettssakene avholdes. Det gjør det mulig for journalister, eller andre granskere, å kunne ettergå hva som faktisk skjedde. Og ikke minst: Opptak fra tingrettene vil kunne gjenbrukes i lagmannsretten. Dette har potensielt store effektiviserings- og rettssikkerhethetsgevinster.
Lagmann Hans-Petter Jahre oppsummerte det slik i en artikkel i Tidsskrift for strafferett i 2017:
«Det er bred enighet om at dagens ordning der forklaringene som avgis under hovedforhandling i retten, ikke blir dokumentert på noen måte, er lite tilfredsstillende. (...) Når opptak likevel ikke skjer, verken i straffesaker eller sivile saker, er årsaken manglende politisk vilje til å bevilge de beløp som trengs til utstyr i domstolene.»
I 2020 fikk domstolene 25 millioner kroner for å innføre opptaksmuligheter. Dette ble reversert i 2021. Det skjedde etter at domstolene, som resten av samfunnet, hadde gått gjennom en lynrask digitalisering i forbindelse med pandemien. I stedet for å benytte muligheten til å fullføre denne, ble det full stopp.
Tidligere i år ble det gjennomført lovendringer som utvidet adgangen til å gjennomføre fjernmøter (straffeprosessloven § 29 a) og som gir domstolene selv hjemmel til å foreta strømming av rettsmøter fra egne nettsider (domstolloven § 124 a), jf. Lovvedtak 86 (2021-2022) Lov om endringer i straffeprosessloven og tvisteloven mv. (fjernmøter og fjernavhør i domstolene mv.
Endringen kom som følge av pandemien, der mange rettsmøter ble gjennomført som fjernmøter og der man så at det var ekstra behov for strømming for å ivareta det grunnleggende prinsippet om offentlighet i rettspleien.
I lovarbeidet (Prop. 97L (2021-2022) fremhevet departementet at en løsning der det var opp til eksterne aktører, som pressen, til å gjennomføre strømming, ikke ivaretok prinsippet om offentlighet i rettspleien optimalt, ettersom domstolene ikke har noen innflytelse på hvilke saker pressen selv velger å strømme.
Ved at domstolen selv har mulighet til å strømme rettsmøter kan de selv gjøre vurderinger ut i fra allmenn interesse veid opp mot personvernhensyn. Departementet fremhever at det i «et tilgjengelighetsperspektiv vil være ønskelig å legge til rette for at allmennheten kan følge en sak uten å måtte reise».
I merknadene til den nye bestemmelsen, presiseres det at bestemmelsen ikke innebærer «noe rettskrav om strømming, men legger til rette for at det på nærmere vilkår kan besluttes strømming, forutsatt at det finnes tilgjengelig teknisk utstyr og innenfor budsjettrammene som til enhver tid gjelder». (Prop. 97 L (2021-2022) Endringer i straffeprosessloven og tvisteloven, kap. 13.1 merknader til 124 a).
Med andre ord vil muligheten til å følge rettsmøter gjennom strømming fra domstolenes egne nettsider avhenge av om domstolen har nødvendig teknisk utstyr. Det er uholdbart slik det er nå at notoritet og rettssikkerhet avhenger av hvor du bor i landet.
Hvis regjeringens utgangspunkt om å gjeninnføre domstolsstrukturen fra før 2021 gjennomføres, vil det være et ytterligere behov for at det settes av ekstra penger til å sikre teknisk utstyr i domstolene.
Vårt forslag til komitemerknad:
«Domstolene må få tilstrekkelige midler til å innføre og drifte/vedlikeholde systemer for lyd- og bildeopptak og opplegg for streaming i alle domstoler innenfor en tidsramme på fire til seks år.»