Høringsinnspill fra Norsk Industri ifm. representantforslag om sirkulær økonomi
Norsk Industri viser til dokument 8: 254 S (2021-2022) – Representantforslag om en mer sirkulær økonomi. Vi takker for muligheten til å gi innspill til behandlingen av forslaget.
Satsning på sirkulær økonomi i virkemiddelapparatet
Sirkulær økonomi er en sentral del av lavutslippssamfunnet. Samtidig er det knyttet betydelig markedsrisiko til oppbygging av prosjekter innen sirkulær økonomi og realisering av sirkulære verdikjeder. Dette tilsier at sirkulær økonomi må få langt større plass i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Dette gjelder særlig i investerings-/markedsintroduksjonsfasen, der virkemiddelapparatet i liten grad er innrettet for å legge til rette for prosjekter innen sirkulær økonomi. Dagens situasjon beskrives også i en ny rapport utført av Oslo Economics, m.fl. om virkemiddelapparatets relevans for prosjekter som tar sikte på å redusere mengdene uorganisk farlig avfall eller øke materialgjenvinningen av avfallet. Utredningen er utført på oppdrag fra Forskningsrådet og kan finnes her: https://www.norskindustri.no/bransjer/gjenvinning/aktuelt/ny-rapport-om-virkemiddelapparatets-relevans-for-farlig-avfall/
Norsk Industri ser behov for målrettet og koordinert satsning på sirkulær økonomi i Enova, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, der staten tilbyr nødvendig risikoavlastning ved utvikling og markedsintroduksjon av teknologi innen sirkulær økonomi. En slik satsning må legge til grunn et globalt perspektiv, der miljøforbedringer kan realiseres i hele verdikjeden for lavutslippsprodukter. Norsk Industri og Prosess 21 har ellers utarbeidet et eget felles notat om en satsning på sirkulær økonomi i virkemiddelapparatet, se: https://www.norskindustri.no/dette-jobber-vi-med/energi-og-klima/aktuelt/vil-ha-satsing-pa-sirkularokonomi/
Bygg- og anlegg
Representantforslaget inneholder flere forslag om en mer sirkulær byggenæring. Det er nylig innført nye krav i byggereglene om minst 70 % sorteringsgrad av avfall som oppstår på byggeplass. Det er også innført nye regler for å forenkle ombruk av byggevarer og det pågår et arbeid for å effektivisere og digitalisere innrapportering av avfallsmengder fra næringen.
Det stilles imidlertid ikke krav til videre håndtering (materialgjenvinning) av byggavfall som sorteres ut på byggeplass. Samordning og synergier mellom regelverk som gjelder håndtering av avfall på byggeplass (byggteknisk forskrift) og regelverk som stiller krav til videre behandling av avfallet (avfallsforskriften) kan føre til økt materialgjenvinning av byggavfall.
I Norge er det nylig innført forskriftskrav som skal sikre utsortering og materialgjenvinning av plastavfall og matavfall fra husholdninger og næringsliv. Behandlingsanlegg for avfall som tar imot utsortert matavfall, park- og hageavfall og plastavfall for materialgjenvinning, eller den som eksporterer slikt utsortert avfall til behandlingsanlegg i utlandet, skal (som hovedregel) sørge for materialgjenvinning av avfallet som er sortert ut. Miljødirektoratet har foreslått endringer i deponiforskriften, slik at avfall som er separat innsamlet for materialgjenvinning eller forberedelse til ombruk som hovedregel ikke kan deponeres. En slik forskriftsendring vil kunne få betydning ifm. videre håndtering av f.eks. betongavfall og gipsavfall fra byggeplass.
Norge når ikke EUs mål om at minst 70 % av det ikke-farlige bygg- og anleggsavfallet skal materialgjenvinnes. Én årsak er at den strenge reguleringen av krom VI-innhold i betongavfall utgjør en barriere mot å kunne nyttiggjøre nedknust betongavfall til utfyllingsformål. Den norske grenseverdien for innhold av krom VI i betongavfall som skal utnyttes er langt lavere i Norge enn i Danmark og Sverige. Dette er ett eksempel på at streng kjemikalieforvaltning kan være til hinder for ressursnyttelse av avfall. I tillegg er etterspørselen etter betongavfall til forskjellig fra andre EØS-land på grunn av høy tilgang på jomfruelig pukk/grus, lange avstander fra byggeplass til infrastrukturprosjekter som kan utnytte betongavfallet, strenge kvalitetskrav ifm. veibygging, mv. En annen årsak kan være at Norge har en høyere andel treavfall enn i andre land. Treavfall har i dag lav materialgjenvinningsgrad, sammenlignet med andre avfallsfraksjoner som typisk vil genereres ved nybygging, rehabilitering og riving.
For øvrig er statistikken for bygg- og anleggsavfall i Norge og andre EØS-land svært usikker. Det skyldes både svakt datagrunnlag og det som synes å være en del forvirring mht. tolkning av harmoniserte definisjoner i EUs rammedirektiv for avfall. Innrapportering av statistikk til Eurostat gir neppe grunnlag for å sammenligne materialgjenvinningsnivå mellom ulike land.
Mht. byggevarer vil EUs reviderte byggevareforordning og EUs nye øko-design forordning fremover stille krav til at produktegenskaper relatert til sirkulær økonomi dokumenteres og synliggjøres i såkalte digitale produktpass. Det vil også vurderes å stille minstekrav til innhold av resirkulerte råvarer i byggevarer, der dette er realistisk og hensiktsmessig. Grunnlaget for å kunne stille slike krav er videre utvikling av harmoniserte europeiske produktstandarder. Det er viktig at norske myndigheter og byggevareprodusenter engasjerer seg i dette arbeidet.
Grønne offentlige anskaffelser
Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for rundt 600 mrd. kr. i året. Krav fra offentlige innkjøpere er derfor et svært godt virkemiddel for å nå klima- og miljøpolitiske målsetninger. Men, muligheten til å vektlegge miljø og innovasjon ved innkjøp utnyttes ikke godt nok i dag. Miljøaspektet ved offentlige innkjøp må styrkes, f.eks. når det gjelder sirkulær økonomi.
Norsk Industri foreslår at tildelingsbrev og etatsstyring av direktorater og statsforetak, vektlegger konkrete forventninger til miljø ved offentlige innkjøp og at dette følges opp som et fast punkt ved etatsstyringsmøter. Videre er det behov for endringer i regelverket for offentlige anskaffelser. Vår erfaring er at pris på innkjøpstidspunktet vektlegges for høyt, på bekostning av elementer som kvalitet og miljø. Dette til tross for intensjonene i regelverket. Vi mener at reglene må endres slik at miljø, når det er et tildelingskriterium i offentlige innkjøpsprosesser, alltid skal vektlegges med minst 30 prosent, og høyere der det er relevant.
Bransjeavtale om engangsprodukter i plast
En arbeidsgruppe nedsatt av Klima- og miljødepartementet har anbefalt at staten og relevante næringslivsorganisasjoner bør inngå en miljøavtale om engangsplastprodukter i plast (f.eks. drikkebegre og matbeholdere) som oppfyller kravene i EUs engangsplastdirektiv. Arbeidsgruppen sluttførte arbeidet og overleverte sine anbefalinger i 2020. Norsk Industri deltok i arbeidsgruppen. Vi er positive til å inngå en miljøavtale med staten om engangsplast.