Wolt

Wolt Norway AS høringsnotat på Prop. 14 L (2022-2023) – Endringer i arbeidsmiljøloven mv.
Wolt takker for muligheten til å gi innspill på Prop. 14 L til Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Om Wolt

Wolt er et Helsinkibasert teknologiselskap som har vært til stede i Norge siden 2018. Utgangspunktet for Wolt er Wolt-appen, som er en digital formidlingsplattform for mat og forbruksvarer med. For
kunder som ønsker levering kobles oppdraget til en budpartner som er logget på en egen app. Vi kaller det kvikklevering og har et mål om å levere på om lag en halv time i byområder. Wolt-plattformen gir lokaler restauranter og butikker tilgang til en større kundebase uten å måtte ty til kostbare investeringer i varelager, nettside eller egen distribusjon.

1. Generelle kommentarer

Wolt anser det overordnede målet med denne lovgivningen som positiv og nødvendig. Rettssikkerhet og tydelighet er avgjørende for å fremme en bærekraftig vekst i arbeidsmarkedet.
Plattformøkonomien er fortsatt relativt ny, og Wolt jobber for en bedre regulert plattformøkonomi. De foreslåtte endringene har potensiale for å skape usikkerhet hvis det går lenger enn å bringe
klarhet til arbeidstakerbegrepet og hva som skiller det fra selvstendige næringsdrivende og frilansere, men griper inn i hvordan arbeidet og driften er organisert.
Plattformøkonomien har skapt viktige muligheter for arbeid for personer som trenger eller ønsker en mer fleksibel måte å jobbe på, som et tillegg til det tradisjonelle arbeidsmarkedet.
Plattformarbeid er et supplement til det tradisjonelle arbeidsmarkedet, ikke en erstatning. 
Wolt ønsker en modell som rommer det beste fra to verdener – at budpartnere får bedre tilgang på velferd, uten å gi opp fleksibiliteten de ønsker til å jobbe når og hvor mye de vil. Vi tror den
beste løsningen kombinerer denne friheten med bedre sikkerhetsnett. Wolt betaler arbeidsgiveravgift og trekker skatt på vegne av frilansere. I frilansmodellen ligger det et ansvar på oppdragsgiver som gir oppdragstaker en viss form for sikkerhetsnett Norge kan bygge videre på.
Delingsøkonomiutvalget (NOU 2017: 4) viste til ulike plattformselskaper har ulik praksis når det kommer til styring, graden av oppdragstakeres selvstendighet og krav til hvordan arbeidet utføres.
Derfor kan man ikke si noe generelt om plattformarbeid.

2. Et europeisk “Arbeidstaker”-begrep

Wolt er enig med Fougner-utvalgets flertall i det opprinnelige forslaget om at teknologinøytralitet bør være utgangspunktet for vurdering av et arbeidsforhold. Både sysselsetting og  entreprenørskap kan eksistere side om side i den digitale plattformsektoren. Arbeidstakerdefinisjonen bør avhenge av fakta og kontrakter som karakteriserer forholdet - og ikke av bransjen der arbeidet utføres.
Hos Wolt er budpartnere reelt uavhengige fordi de bestemmer selv når og hvor mye de ønsker å jobbe ved innlogging på budappen. Budpartnere avslår og godkjenner oppdrag selv, har ingen sjef, vaktplan eller fastsatt arbeidstid. Algoritmen som tildeler oppgaver til budpartner er basert på: plassering, kjøretøy og mulighet til å dekke behov som f.eks store ordrer. Algoritmen vurdere eller favoriserer ikke basert på ansiennitet, kundevurderinger eller leveringseffektivitet. Bruk av informasjonsteknologi og algoritmer er ikke ensbetydende med at det utøves styring, ledelse eller kontroll. Det er viktig å kreve åpenhet fra oppdragsgiveren til hva og hvordan algoritmene og teknologi brukes, og hva som er avtalt mellom partene.
En av de viktigste konsekvensene av styringsretten er arbeidsgivers rett til å bestemme arbeidstid og - sted. Dette var ett av de fire avgjørende kriteriene i Yodel-saken fra EU domstolen i april 2020 (ECJ C- 692/19, 22. april 2020) og fremmet i det foreslåtte Plattformarbeidsdirektivet til EU. Vi anbefaler at komiteen henviser til Yodel-kriteriene, ettersom det er nyere og viktig rettspraksis fra EU som dermed setter begrepet «arbeidstaker» i Norge tettere på den bredere EU-definisjonen.

3. Presumsjonsregelen

Regjeringen foreslår at: «Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig  oppdragsforhold.» Presumsjonen kan føre til overdreven rettslig usikkerhet, og en økning av rettslige prosesser. Klare definisjoner og kriterier er derfor nødvendig for å karakterisere begrepet sysselsetting. Bruken av presumsjonsreglen bør også utformes til å forhindre et scenario der faktuelle like saker blir fremsatt for domstolene flere ganger. Personer som utfører plattformarbeid så vel som plattformselskaper vil ha fordel av en og klar prosess der myndighetene kan komme med en klar holdning til en gitt drifts- og kontraktsmodell.
Wolt bemerker at regjeringen i forslaget skisserer at presumsjonsregelen ikke er en materiell regel, men kun en bevisregel, slik det heter i forslaget (kapittel 11, side 63). Hvis presumsjonsregelen skal bringe klarhet, bør bevisregelen gjenspeiles i ordlyden, da dagens ordlyd ikke spesifiserer at det er en bevisregel.