Fundraising Norges høringssvar til representantforslag 49 S – Lie, Fylkesnes & Hassel
Fundraising Norge er en paraplyorganisasjon for alle organisasjoner som jobber med selvfinansiering av sin virksomhet. Våre organisasjoner omsetter årlig for omtrent 25 milliarder og sysselsetter i overkant av 11.000 mennesker årlig. Som helhet består sektoren av omtrent 89.000 årsverk og er estimert til å utgjøre 4,6% av Norges fastlands BNP (SSB, 2018). Dette tilsvarer omtrent 1/20 av norsk økonomi.
Vi støtter økt bruk av frivillighetsregisteret. Vi er enig i at det er et stort behov for en klarere definering av frivillig organisasjon og frivillig aktivitet. Vi mener at tilskudd.no bør kunne brukes for å søke om midler til både prosjekter og drift, i tillegg til avrapportering. Vi støtter forslaget om et forenklingsråd. Dette rådet bør ses i sammenheng med videreføringen av Stimulab prosjektet. Vi ønsker sterkt å sikre oss en plass i forenklingsrådet som her foreslås, og forventer at de legges til rette for vår deltagelse.
Fundraising Norge har som mandat å sørge for at alle i frivillig sektor har tilgang på riktig kompetanse og nødvendige verktøy for å skaffe midler til sin virksomhet. Slik oppnår vi frihet og uavhengighet ved å ha økonomisk forutsigbarhet i vårt bidrag til sivilsamfunnet.
Vi forstår kjernen i forslaget som et ønske om å levere forutsigbarhet og stabilitet til organisasjonene i sivil sektor, frivillig sektor, tredje sektor, kjært barn har mange navn. Vi er derfor svært positive til forslaget som helhet, med enkelte betraktninger.
Administrasjon koster og er en avgjørende brikke i norske organisasjoner for å sikre effektiv bruk av tildelte midler, prosjektstyring og opprettholdelse av kompetanse. Å holde på flinke folk er ikke gratis. I sivil sektor er det en ulogisk regel om at den ideelle delen av sektoren er pålagt å rapportere på administrasjonsprosent samtidig som at andre deler av sektoren slik som kultur og idrett, ikke må rapportere på administrasjonsprosent. Organisasjonenes kjernevirksomhet er åpenbart det viktigste å sikre trygg og forutsigbar finansiering, men samtidig er en dyktig og effektiv administrasjon verdt å ta vare på for å sikre en mest mulig stabil drift.
Vi mener at frivillighetsregisteret må kunne brukes på tvers av alle offentlige myndigheter for å sikre effektiv tildeling av midler.
Fundraising Norge har i lang tid etterspurt en klarere definering, og er glade for forslaget om enhetlig definisjon. Vi foreslår at ISF gjør en betraktning for å utarbeide en felles definisjon i samråd med aktørene innenfor sektoren. Dette forslaget omtaler sektoren som sivil sektor. Frivillig sektor misforstås ofte av publikum som hundre prosent frivillig. Det er svak forståelse for at sektoren faktisk er en betydelig arbeidsgiver som hvert år sysselsetter flere enn for eksempel utvinning av norsk råolje og naturgass eller fiskerinæringen (SSB, 2018). Under halvparten av våre medlemmer oppgir til oss å kjenne seg igjen i begrepet frivillig sektor. Selv blant de som jobber i sektoren forstår over halvparten begrepet frivilligheten som ulønnet arbeid, altså dugnad. Dette illustrerer behovet for en tydeliggjøring av språket som brukes om og i sektoren. En sentral utfordring er at selv de som jobber i sektoren ikke forstår de ulike definisjonene, og dermed er det svært krevende å forvente at publikum skal forstå skilnadene.
Vi er svært begeistret for forslaget om økt bruk av langsiktige tildelinger og støtte til drift. Støtte til drift er helt avgjørende for å kunne opprettholde kontinuitet i tilbudet og tjenestene. Våre medlemmer forteller oss at i det øyeblikket et vellykket prosjekt går fra å være gjennomført for første gang til andre gang, er det svært krevende å få nye midler til gjennomføring fordi det nå anses å være drift, og ikke lenger et prosjekt. Dette beskriver godt utfordringene prosjektmidler fører med seg. Gaveforsterkningsordningen, skattefradragsordningen og endring av hvem som får tildelt penger over statsbudsjettet er alle eksempler på ordninger hvor sektoren aktivt svekkes når ordningene ikke erstattes med nye ordninger for å trygge sektorens økonomi.
En felles søknads- og rapporteringsportal for tilskuddsordninger er meget fordelaktig. Et integrert system for søknader og rapportering vil gi mer effektiv saksbehandling og frigi mer ressurser både for forvaltningen og organisasjonene. Forenkling og effektivisering er god samfunnsøkonomi. Fundraising Norge mener det er et uforløst potensial i tilskudd.no og arbeidet som er gjort i samarbeid med KUD, DFØ og sivil sektor. Overføring av tildelte midler til neste års budsjett ved sen tildeling gir styrket kontinuitet for organisasjonene. Fundraising Norge mener det bør innføres en regel om at tilskuddsmidler tildeles for et år av gangen slik at organisasjonen har et år på å benytte tildelingen, fra tildelingen ble gjort kjent for organisasjonen.
Det er mange måter å støtte organisasjonene i sektoren økonomisk. Ikke alt er nødvendigvis tilskudd. Andre ordninger som bidrar i helheten, er skattefradragsordningen og regelstyrt momskompensasjon. Andre tiltak kan for eksempel være høyere fradragsnivå, særskilt fradragsnivå for bedrifter, flerårige tilskuddsordninger også for vellykkede prosjekter (drift) og en varig langsiktig ordning for nye investeringer og kompetansebygging, sett i sammenheng med høyere krav til digitalisering i samfunnet.
Avslutningsvis er det viktig å understreke betydningen av at endringer skjer i dialog med de som endringene omfatter. Mangel på dialog og transparens har vi fått tydelige eksempler på i fjor, når regjeringen i frivillighetens år kuttet til navngitte tilskuddsmottakere, kuttet i skattefradragsordningen og fjernet gaveforsterkingsordningen uten dialog med de organisasjonene som brått mistet forutsigbarheten i egen økonomi. Mangel på stabilitet gir alvorlige konsekvenser og krever unødvendig mye administrative ressurser for å tilpasse seg.
Eksterne kilder:
SSB. (2018). Statistisk sentralbyrå. Hentet fra ssb.no/nasjonalregnskape og konjunkturer: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/nordmenn-legger-ned-frivillig-innsats-verdt-78-milliarder
SSB. (2018). Statistisk sentralbyråd. Hentet fra ssb.no/lønnstakere: https://www.ssb.no/statbank/table/12314/tableViewLayout1/