Abelia / Forum for friskolers høringsnotat om Prop. 57 L (2022-2023)

Gjennom Forum for friskoler organiserer Abelia ca 50 private skoler, herunder nesten alle de private, internasjonale skolene i Norge. Vi takker for muligheten til å gi innspill til forslag til ny Opplæringslov. Vi setter stor pris på at mange av våre opprinnelige innspill har blitt tatt til følge i utarbeidelsen av lovforslaget. Etablering av kapittel 22, som er dedikert til private skolers rammebetingelser, bidrar til økt klarhet. I fortsettelsen konsentrerer vi høringsinnspillet om punkt der vi har endringsforslag eller er kritiske til lovutkastet.

 

§ 22-1 Kven som kan drive private skolar etter lova

Det er i dag et lite antall internasjonale skoler i Norge som ikke mottar statsstøtte som er godkjent under dagens opplæringslov § 2-12. Skolene tilbyr engelskspråklig utdanning.

• 22-1 regulerer private grunnskoler. Prop 57 unnlater å kommentere høringsinnspillet fra Abelia i 2021 når det gjelder videregående skoler.

Felles for flere av de internasjonale grunnskolene som er godkjent under opplæringsloven §2-12 er at de også tilbyr opplæring på videregående nivå, og som fører til IB diploma som tilsvarer generell studiekompetanse. Det er utfordrende for disse skolene at grunnskoletilbudet deres er godkjent under opplæringsloven, mens det videregående tilbudet ikke har noen lov å støtte seg til. Et regelverk for videregående hvor plikter og rettigheter er klare vil være fordelaktig både for skolene, skattemyndighetene og utdanningsmyndighetene. Det vil gi skolene en lenge etterlyst forutsigbarhet. Gjeldende situasjon bryter med mva-kompensasjonslovens formål (konkurransevridning) og står i veien for elevrettigheter (PP-tjeneste i vgo).

Abelia / Forum for friskoler foreslår derfor et lite tillegg i lovteksten:  

«Departementet kan godkjenne private videregåande skolar dersom det ligg føre ein mellomstateleg avtale om drift av slike skoler eller skolene har eksamensrett etter internasjonale læreplaner».

 

§ 22-2 Ansvaret til private grunnskolar

Abelia / Forum for friskoler er fornøyd med at elever i private skoler får tilgang til elevenes hjemkommuners pedagogisk-psykologiske tjenester på lik linje med elevene i den offentlige skolen. Mange internasjonal skoler har elever som er hjemmehørende i annen kommune enn kommunen der skolen deres er lokalisert. Av hensyn til økt klarhet i loven foreslår vi at det legges til at det er hjemkommunen «til eleven» som har ansvaret.

 

66.2.9: Retten til spesialundervisning gjeld uavhengig om eleven går i ein offentleg skole eller i ein privatskole.

Dette støtter vi selvsagt fullt ut. Ut fra vår kontakt med privatskolesektoren, offentlige skoler og Udir oppfatter vi imidlertid en utbredt fellesforståelse av at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom vedtak om enkeltelevers behov for spesialundervisning (elevrettigheter) og de økonomiske mulighetene skolene gis til å oppfylle disse rettighetene. Konsekvensene blir at elever som har fått vedtak, får sine rettigheter brutt og/eller prioriteringer skolene må gjøre går ut over både elever med vedtak om spesialundervisning og øvrige elever.

For de private skolene blir belastninga særlig stor på grunn av finansieringsmodell. Realiteten blir eksempelvis at det pålegges en (liten) friskole å bære kostnadene for å innfri på beslutninger tatt av offentlig organ uten at det medfølger (tilstrekkelig) finansiering. Vi mener at det må hensyntas hvor mange elever med spesialundervisning den enkelte skole har sett i forhold til det totale antall elever ved skolen. Spesialundervisninga må kompenseres i tråd med dette. Det må tas høyde for at en liten skole med et høyt antall elever med rett til spesialundervisning, vil ha større kostnader knyttet til dette, enn en større skole med prosentvis færre elever med spesialundervisning, og større mulighet til å samkjøre undervisninga for disse elevene. En offentlig skole kan ikke gå konkurs slik en privat skole kan, men den kontakten vi har med "skole-Norge" generelt bygger opp under en antakelse om at det også i offentlig skole er sånn at situasjonen rammer både elever med og uten vedtak. Vi ber utdanningspolitikerne på Stortinget og Kunnskapsdepartementet om å ta tak i problemstillinga.

 

Under punkt 66.5.11 Særskild språkopplæring for elevar som har eit anna morsmål enn norsk

og samisk står: Elevar ved ein skole som har engelsk som undervisningsspråk, har ikkje behov for særskild norskopplæring for å kunne følgje den vanlege opplæringa ved skolen fordi opplæringa går føre seg på engelsk.

Her vil vi kommentere at internasjonale skoler som er godkjente etter privatskolelova må tilby norsk, og oppfylle kompetansekravene etter K20. Elever fra 5. trinn og oppover som kommer til skolen uten noen forkunnskaper i norsk må ha særskilt opplæring i norsk for å kunne følge opplæringa i norskfaget. Internasjonale skoler burde på bakgrunn av dette kunne søke om midler til særskilt norskopplæring. Elever fra 1. – 4. trinn kan med lettere tilrettelegging lære seg norsk ved å delta i norskundervisningen sammen med resten av klassen.

Elever som kommer til skolen uten forkunnskaper engelsk må ha særskilt engelskopplæring for å kunne følge opplæringa i andre fag. Det er ingen mulighet for å kunne søke om ekstra tilskudd til dette, men skolen må tilby det. At internasjonale skoler ikke kan søke om midler til særskilt norskopplæring er uheldig forskjellsbehandling av elever i ulike skoleslag.

 

Om privatistordninga:

Abelia / Forum for friskoler anser det som ei grei avklaring av elevrettighetene i videregående skole at "Dei som ønskjer å forbetre karakterane sine, må dermed gjere dette som privatist." Opplæringsloven skal tas i bruk fra 2024. Når dette høringsinnspillet leveres, er det uklart hvordan Kunnskapsdepartementet og seinere Stortinget vil følge opp NOU 2022: 17 Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og høyskoler.

Med velvillig lesning av lovens bokstav forstår vi intensjonen bak formuleringene om at "privatistordninga ikkje er ei opplæringsordning" og at undervisninga ved privatistskolene ikke blir "rekna for å utgjere «opplæring i faget» etter lova". Vi vil imidlertid påpeke at et høyt antall privatister får henta ut sitt potensial ved privatistskolene. På veien mot eksamen i enkeltfag blir privatistene faglig sterkere, mer selvstendige og mer studieforberedte. Abelia / Forum for friskoler

 mener videre at muligheten til forbedringseksamen og nye fag som tellende ved opptak i karakterkvoten bør være del av et framtidig opptakssystem.