Mesterbrev og kompetansebehov

Innledning

Mesterbrevnemnda er et trepartssamarbeid oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet, og styrer mesterbrevordningen i Norge. Nemnda har ansvaret for mesterkvalifikasjonen, og forvalter, verner, utvikler og kvalitets sikrer mesterkvalifikasjonen. Nemnda har også ansvar for det offentlige mesterregisteret, et register over alle gyldige mestere og mesterbedrifter.

Mesterbrevordningen er et nærings- og kompetansepolitisk virkemiddel. Som næringspolitisk virkemiddel er mesterordningen viktig, i og med at en person som er tildelt mesterbrev har tilegnet seg kompetanse til å etablere og drive en håndverksbedrift i mesterfaget, og å utøve faglig ledelse av de ansatte i bedriften. Videre er mesterkvalifikasjonen et sentralt virkemiddel for å sikre et seriøst arbeidsliv.

Som et kompetansepolitisk virkemiddel er mesterbrevordningen den høyeste kvalifikasjonen en fagarbeider kan oppnå. Siden opprettelsen av mesterbrevordningen har vel 50 000 fagarbeider/håndverkere blitt tildelt mesterbrev.

I dag er det vel 70 mesterfag fordelt på faggruppene bilfag, byggfag, estetiske fag, grafiske fag, matfag, møbel- og trefag og verkstedhåndverksfag.

Kvalifikasjonen Mesterbrev

Mesterkvalifikasjonen er hjemlet i Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1986-06-20-35 , med tilhørende forskrifter og loven er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Mesterkvalifikasjonen er en formell, høyere yrkesfaglig lederkvalifikasjon for håndverkere som ønsker å videreutvikle seg i eget fag. Kvalifikasjonen består av tre komponenter: Fag-/ svennebrev i et mesterfag, minimum to års relevant og allsidig praksis i faget og mesterutdanning eller tilsvarende utdanning.

En mester har kompetanse på høyt nivå både som fagekspert og leder. Kvalifikasjonen opparbeides gjennom arbeid kombinert med mesterutdanning eller tilsvarende utdanning, etter oppnådd fag- eller svennebrev i et mesterfag. Som fagekspert har mesteren kompetanse som sikrer faglig kvalitet i utførelse etter gjeldende lover, standarder og normer. Mesteren sikrer innovative løsninger i tråd med god håndverksskikk og har ansvar for faglig utvikling og opplæring av lærlinger og svenner. Som leder har mesteren kompetanse til å etablere og drive små og mellomstore håndverksbedrifter basert på lønnsomhet og fornuftig bruk av ressurser. Mesterkvalifikasjonen er sentral når det gjelder å sikre et seriøst arbeidsliv.

Kvalifikasjonen styres gjennom offentlige, nasjonale studieplaner for hvert enkelt mesterfag. Planene vedtas av Mesterbrevnemnda. Studieplanene er utformet med læringsutbyttebeskrivelser og er utarbeidet i nært samarbeid med fagenes parter.

Mesterutdanningen består av tre fagområder: Bedriftsledelse, faglig ledelse og faglig fordypning. Utdanningen har en varighet på 1 ½ til 2 år, er fleksibel og spesielt tilrettelagt for studenter som er i fullt arbeid.

Mesterkvalifikasjonen holder et høyt faglig nivå og må forståes på lik linje med utdanningskvalifikasjonene som i dag er innplassert i NKR.

Kompetansebehovet

I NHOs kompetansebarometer for 2021 ble det for første gang stilt spørsmål om bedriftene har behov for yrkesfaglig kompetanse med mesterbrev. Det var de bedriftene som oppgav å ha behov for yrkesfaglige studieprogrammer eller håndverksfag, i alt 73 prosent av bedriftene, som fikk spørsmål om i hvilken grad de har behov for mesterbrev kompetanse.

• Av disse oppgav nesten 6 av 10 at de hadde behov for kompetanse med mesterbrev.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Formålet med NKR er at det skal være et verktøy som skal styrke livslang læring i norsk kontekst og være et forvaltningsverktøy for nasjonale kvalifikasjoner.

Mesterbrevnemnda mener at tiden nå er inne for å åpne NKR for formelle kvalifikasjoner som har store deler av sin lange kompetanseopparbeiding i arbeidslivet, blant annet mesterkvalifikasjonen.

Mesterkvalifikasjonen innebærer lære hele livet. Kvalifikasjonen er et eksempel på en sterkere kobling mellom utdanning og arbeidsliv slik det er etterlyst i flere stortingsmeldinger.  En innplassering av mesterkvalifikasjonen i NKR  vil styrke nasjonal kompetansepolitikk med et helhetlig utdanningsløp yrkesfag og samtidig gi kvalifikasjonen en tydeligere næringspolitisk rolle ved at kvalifikasjonen anerkjennes i anbudskonkurranser.

Flere land med sterke fagopplæringstradisjoner har innplassert sine mesterkvalifikasjoner i de nasjonale kvalifikasjonsrammeverkene.

• Mesterbrevnemnda mener at den norske mesterkvalifikasjonen skal innplasseres på nivå 6 i NKR på lik linje med andre sammenlignbare europeiske mesterkvalifikasjoner.

Økonomisk analyse av mesterbedrifter

Samlet sett har landets mesterbedrifter nesten 70 000 sysselsatte, de omsetter for 156 milliarder kroner og har en verdiskapning på 51 milliarder kroner.

Dette kommer frem i en ny rapport fra Menon Economics. De har på oppdrag fra Mesterbrevnemnda analysert økonomisk aktivitet og økonomiske ringvirkninger i norske mesterbedrifter, samt sammenlignet mesterbedrifter med bedrifter i tilsvarende næringer som ikke er kategorisert som mesterbedrifter.

Siden 2012 har verdiskapningen i mesterbedriftene doblet seg, fra rundt 25 milliarder kroner, i 2012, til 51 milliarder i 2021. I samme periode har sysselsettingen vokst med om lag 50 prosent.

Med en "ringvirknings-analyse" ser Menon på hvilket grunnlag mesterbedriftene legger for sysselsetting verdiskapning hos sine leverandører og underleverandører. Denne analysen viser direkte og indirekte sysselsettingseffekter på over 118 000 sysselsatte, hvorav 70 000 i mesterbedrifter og 48 000 er indirekte sysselsatt (hos leverandører og underleverandører).

Ringvirknings-analysen viser og at mesterbedriftene genererte 128 milliarder kroner i verdiskapning i 2021, dette tilsvarer 4 prosent av fastlands-Norges BNP i 2021.  Av disse var 63 milliarder kroner verdiskapning i mesterbedriftene og 65 milliarder kroner indirekte verdiskapning.

Mesterbedriftene og deres leverandører og underleverandører la samlet grunnlag for 32 milliarder kroner i skatteinntekter i 2021. Dette tilsvarer over 2 prosent av statsbudsjettet.

Avslutning

Mesterbedriftene er en betydelig aktør i norsk økonomi, og mesterbrev er den høyeste kvalifikasjonen en fagarbeider kan oppnå.

Det å få flere til å bli fagarbeider og bli værende som fagarbeider vil være en stor utfordring fremover.

Et grep som bør gjøres for å håndtere kompetansegapet er å styrke "fagopplærings-søyla". Karriereveien for en fagarbeider må kommuniseres tydeligere og vektlegges også i stortingsmeldinger og i øvrige politiske styringssignaler. Karriereveiledning trekkes ofte frem som et viktig verktøy overfor utdanningssøkende. Men at en naturlig karrierevei for en med yrkeskompetanse er å ta mesterbrev vises det sjelden eller aldri til.  

For å etablere en mer helhetlig kompetansepolitikk må mesterbrev og mesterkvalifikasjonen inkluderes i kompetansepolitikken på lik linje med andre utdanninger. Slik vil karriereveien for fagarbeidere bli tydeligere, flere fagarbeidere vil fortsette i yrket og det vil være ett bidrag til å redusere kompetansegapet.