Hørselsutfordringer og folkehelse. Et høringsinnspill fra Audiografforbundet.

Høring i helse- og omsorgskomiteen, Meld. St 15 (2022-2023) Folkehelsemeldinga. Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjeller.

Reformen Leve hele livet fra 2017, hadde søkelys på eldre sin helse og velferd. Hørselstap og andre sansetap var naturligvis i fokus. I 2019 satte Folkehelsemeldingen søkelys på et aldersvennlig samfunn med tiltak mot støy.
Audiografforbundet undres over at man i 2023 velger å ekskludere en folkehelseutfordring som rammer nærmere 1 million av landets befolkning, når hørevansker gir konsekvenser i alle de 6 nevnte hovedsatsingsområdene som fremmes i årets Folkehelsemelding.

Vi vet at ubehandlede hørselstap og hørsels-uhelse gir sosiale helseforskjeller: Hørselshemmede har økt risiko for sykefravær og tidlig pensjon (Jørgensen et al., 2022). De direkte og indirekte kostnadene forbundet med hørselstap viser en betydelig sykdomsbyrde og store samfunnskostnader, og estimatene anslås å være forsiktige da hørselshemming ofte skjules bak diagnoser med utmattelse, psykisk belastning og muskel/skjelettplager (Oslo Economics, 2020).

Forekomsten av hørselshemming blant voksne over 20 år er 27 % og 3% blant barn, og 300 000 innbyggere bruker høreapparat (Birkeland, 2021). Risiko for nedsatt hørsel øker med alder. Yrkesaktive oppfordres til å stå lenger i jobb og det vil innebære flere yrkesaktive med nedsatt hørsel. EuroTrak 2019 viser at den største økningen fra 2012 til 2019 blant hørselshemmede er fra 34 års alder.

For at personer med hørselsutfordringer skal ha tilgang til et faglig forsvarlig helsetilbud, bør det være 1 klinisk audiograf pr 10 000 innbygger. I Norge er tallet nå nærmere 17 000 innbyggere pr kliniske audiograf. Skal den norske befolkningen ha mulighet for en god hørselshelse, betinger det at helseutfordringene anerkjennes, at det jobbes forebyggende og at det er tilgjengelighet til helsetjenester. 

Hørselsomsorgen oppleves som fragmentert og uoversiktlig ifølge både brukerorganisasjoner og fagrapporter fra de senere årene (Oslo; Helsedirektoratet, 2019; Sosial- og helsedirektoratet (SHdir), 2005). Audiografforbundet ser nå med bekymring på de lange ventetidene i alle behandlingsledd hos hørselssentraler og avtalespesialister. Fritt sykehusvalg løser ikke disse utfordringene, da situasjonen er krevende i hele landet. Audiografer er autorisert helsepersonell og har en bachelorutdanning som gir spisskompetanse innen hørselsutredning, tilpassing av høreapparater og rehabilitering. Audiografforbundet mener det er på høy tid at kommunehelsetjenesten styrkes med audiologisk kompetanse parallelt med en økning av antall audiografstillinger i helseforetakene.

De aller fleste har slektninger, bekjente eller kollegaer som bruker høreapparat eller som har hørselsutfordringer, likevel har de færreste kunnskap om hva redusert hørselsfunksjon betyr for helsen og livskvalitet. Hørselen er den raskeste sansen et menneske har. Hørselssansen er viktig for språkutvikling, kommunikasjon og sosial aktivitet samt arbeidsliv, utdanning og for vår trygghet. Hørselsvansker kan skape utfordringer i alle livets arenaer og uansett alder opplever mange det som et tap når hørselsnedsettelsen gjør det vanskelig å delta sosialt eller i samfunnet for øvrig.

62 % rapporterte i EuroTrak 2019 at de skulle ha skaffet høreapparat tidligere på grunn av sosial tilbaketrekning. 25% av deltakerne tror at hørselstapet er linket til deres depresjon og dårlig psykisk helse. Følelsen av utenforskap, isolering og usikkerhet kan oppstå fordi man ikke får med seg viktig informasjon eller varslinger. I samme undersøkelse sier også 75% at de er avhengige av høreapparat for å stå i jobb eller for å fullføre studier. 93% av de spurte høreapparatbrukerne svarte at høreapparat har bedret livskvaliteten (European Hearing Instrument Manufacturers Association (EHIMA), 2019).

Flere rapporter viser til en sammenheng mellom hørselstap og utviklingen av demens (Folkehelseinstituttet FHI, 2021). Med dårligere lydstimulering får hjernen mindre å jobbe med, og man bruker store ressurser for å prøve å få med seg det som sies og har større behov for å ta pauser. Er det noe de som tenker på alderdommen er redde for, så er at det sinnet skal svikte før kroppen. Høreapparater i kombinasjon med god oppfølging kan bremse en slik negativ utvikling. Folkehelsemeldingen anslår at mellom 80 000 og 104 00 personer lever med demens i Norge i dag, og at tallet vil øke etter hvert som det blir flere eldre.

I likhet med WHO må Norge ta hørselsutfordringer på alvor og sette forebygging, utredning og rehabilitering på dagsorden (World Health Organization, 2021). En satsing på en bedre hørselsomsorg er viktig både for å forebygge hørselstap og for å bidra til at alle med redusert hørsel kan delta i samfunnet i større grad.

Audiografforbundet ber om at det i forlengelsen av folkehelsemeldingen utarbeides en helhetlig strategi for å bedre hørselsomsorgen i både kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Audiografforbundet ser fram til å få bidra i en grundig gjennomgang av organisering, finansiering og ansvarsfordeling for å sikre rekruttering av fagpersoner og en bærekraftig hørselsomsorg for landets innbyggere.

For ytterligere informasjon eller spørsmål ta kontakt med styreleder i Audiografforbundet Mona Eisabeth Hansen på telefon 95141257 eller på mail: mona@audiograf.no

Med vennlig hilsen

Mona Elisabeth Hansen

Styreleder Audiografforbundet

Referanser:

Birkeland, S. (2021). Forekomst på hørselsområdet. Hørselshemmedes Landsforbund, HLF. https://www.hlf.no/globalassets/prosjekter/prosjektdokumenter/forekomst-pa-horselsomradet-hlf-18.-mars-2021.pdf

European Hearing Instrument Manufacturers Association (EHIMA). (2019). EuroTrak Norway 2019 (s. 78). https://www.ehima.com/wp-content/uploads/2019/05/EuroTrak_2019_NORWAY.pdf

Folkehelseinstituttet FHI. (2021). Demens Publisert 30.06.2014 Oppdatert 23.02.2021. https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/demens/?term=&h=1

Folkehelseinstituttet FHI. (2022). Støy, helseplager og hørselstap i Norge. Publisert 05.09.2014 Oppdatert 03.02.2022. Hentet 18,04.2023. https://www.fhi.no/nettpub/hin/miljo/stoy/

Jørgensen, A. Y., Aarhus, L., Engdahl, B., Bratsberg, B., Skirbekk, V. F. & Mehlum, I. S. (2022). Hearing loss, sick leave, and disability pension: findings from the HUNT follow-up study. BMC Public Health, 22(1), 1–1340. https://doi.org/10.1186/s12889-022-13760-2

Oslo Economics. (2020). Nedsatt hørsel i arbeidsfør alder. En analyse av samfunnskostnader og gevinster ved tiltak. (Nr. 2020–8; s. 39). Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

Oslo; Helsedirektoratet. (2019). Utredning av tilbud til hørselshemmede. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utredning-av-tilbud-til-horselshemmede

Sosial- og helsedirektoratet (SHdir). (2005). Behandlingstilbud for tinnitusrammede. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet.

World Health Organization. (2021). The World Report on Hearing (WRH) (ISBN 978-92-4-002048-1; s. 252).