Finans Norges innspill til Stortingets behandling av Finansmarkedsmeldingen 2023

Årets finansmarkedsmelding legges frem i en utfordrende tid, hvor verdien av en solid og trygg finanssektor både for privatpersoner og bedrifter er mer synlig enn før. Det gjør det enda viktigere å finne den riktige balansen mellom regulering og soliditet, og rammebetingelser som setter næringen i stand til å spille sin viktige samfunnsrolle. Finans Norge er opptatt av å sikre en regulering av finansnæringen som hensyntar en mangfoldig, innovativ og solid næring over hele landet.

Finansmarkedsmeldingen reflekterer gjeldende politikk for næringen. Et sentralt mål bør være å sørge for gode og stabile rammevilkår som setter finansnæringen i stand til å bidra til jobbskaping, å finansiere norske bedrifter og de samfunnsomstillingene vi står overfor – de grønne skiftet, videre digitalisering og behovet for et kompetanseløft.

Finans Norge har sendt utfyllende kommentarer i eget brev til komiteen.

Aktivt arbeid med EØS-avtalen
En velfungerende EØS-avtale er svært viktig for norsk finansnæring og det skjer mye på regelverksområdet, både med hensyn til mengde og kompleksitet. Det er viktig at myndighetene benytter de kanalene man har gjennom EØS-avtalen til tidlig påvirkning. Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å sette av tilstrekkelig ressurser til dette arbeidet. Det må også økt innsats til for å redusere etterslepet i å ta inn relevant regelverk i EØS-avtalen. Verdipapiriseringsregelverket er f.eks over fire år på etterskudd.

Rammevilkår for banknæringen – resiprositet
Likeverdige konkurransevilkår mellom banker som opererer i Norge er en viktig forutsetning for sunn konkurranse og finansiell stabilitet. Der et norsk handlingsrom resulterer i skjerpede kapitalkrav for norske banker, er det en forutsetning at utenlandske bankers tilsynsmyndigheter anerkjenner de norske kravene for virksomheten i Norge (resiprositet). Etter Finans Norges forståelse er det kun svenske myndigheter som har anerkjent norske krav.

Vi ber Stortinget om å oppfordre Finansdepartementet til å følge opp andre nordiske tilsynsmyndigheter. Lykkes ikke dette, bør innretningen av norske kapitalkrav revurderes for å unngå skjeve konkurransevilkår.

Rammer for forbrukslån
Tiltakene som er iverksatt for å begrense veksten i forbruksgjeld (utlånsforskriften og gjeldregistrene) er treffsikre, og har redusert nordmenns usikrede gjeld. Det er ikke grunn til å innføre nye tiltak som rentetak. Vi har ikke samme utfordringer som mange andre land med lån med kort løpetid og skyhøye renter og et rentetak kan ha utilsiktede konsekvenser. Settes taket for høyt, kan det danne en norm som lavere renter strekker seg opp mot. Settes det for lavt, kan det bli vanskeligere å få forbrukslån for den som trenger det da risikoen forbundet med å tilby produktet blir for høyt

Finans Norge ber Stortinget oppfordre regjeringen til å påskynde utvidelse av gjeldsregistrene.

Bedrageri og svindel
Finans Norge savner omtale av det økende problemet med bedrageri og svindel rettet mot forbrukene i årets melding. Profesjonelle svindlere retter svært målrettede og sofistikerte angrep mot kunder, som er vanskelig å gjennomskue. Dette kan på mange måter ses på som moderne bankran. Det er et problem at denne type svindlere i for lite grad etterforskes og straffes. 

Finans Norge ber Stortinget anmode regjeringen om å etablere den planlagte bedragerienheten under Økokrim så snart som mulig, og at denne lokaliseres slik at enheten kan etableres i sikre lokaler og bemannes med tung kompetanse for å kunne være operativ fra dag én. 

Finansiell inkludering
Ikke alle mennesker i Norge er, kommer til å bli, eller kommer til å forbli digitale. Finans Norge har lansert en bransjenorm om hvordan bankene skal møte ikke-digitale kunder. Det er viktig at finansnæringen arbeider videre med finansiell inkludering, og det bør være et tett og godt samarbeid med statlige aktører for å tilrettelegge for dette.

Bankbyttetjenester
Det er allerede enkelt å bytte bank i Norge, takket være BankID og digitale løsninger. Med de løsningene som nå rulles ut for forenkling av flytting av AvtaleGiro mener vi at norske forbrukere vil ha fått bankbytteløsninger som er blant mest effektive i verdenssammenheng. Vi anser det derfor lite hensiktsmessig å innføre ressurskrevende tiltak knyttet til bankbytte som ikke vil ha nevneverdig gevinst.

Garanterte produkter -fripoliser
Finans Norge oppfordrer Stortinget til å støtte lovforslaget om et fleksibelt bufferfond for fripoliser. Begrensningene i dagens regelverk gjør at fripolisene forvaltes kortsiktig med lave aksjeandeler, noe som har gitt lavere avkastning. Pensjonskundene er de store taperne.

Digitalisering som konkurransefortrinn
Offentlig-privat samarbeid er nøkkelen for at Norge skal lykkes videre med digitalisering. Finans Norge ber Stortinget være en pådriver for at det settes av tilstrekkelig ressurser til offentlig-privat digitaliseringssamarbeid i relevante offentlige instanser, som til programmet Digital Samhandling Offentlig Privat. Det må bli mer fokus på digitaliseringsvennlig regelverk. 

Deling av data fra A-ordningen bør utvides til også å gjelde leverandører av offentlig tjenestepensjon, og. En samlet finanskomité ba også i sin innstilling til Finansmarkedsmeldingen i 2021 om en snarlig avklaring av en slik utvidelse. Vi ber om at Stortinget i behandling av årets melding etterlyser avklaring fra regjeringen på status. Digitalt førstevalg bør innføres for alle tjenestepensjonsordninger og pensjonsprodukter

Arbeid mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet
Finans Norge er fornøyd med at regjeringen har igangsatt et arbeid med en Stortingsmelding om bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Vi ber Stortinget være en pådriver for at det offentlige setter av tilstrekkelig ressurser til hvitvaskingsarbeidet og prioriterer offentlig-privat samarbeid, som er nøkkelen til å bekjempe denne typen kriminalitet. Vi ber også Stortinget be regjeringen prioritere arbeidet med EUs kommende nye hvitvaskingsdirektiv. Videre bør det gjennomføres en evaluering av Finanstilsynets tilsynspraksis og styrke dets veiledningsansvar.

Bærekraftig finans
Det er positivt at regjeringen anerkjenner finansnæringens roll i omstillingen til en bærekraftig økonomi. Finans Norge støtter Regjeringens vekt på bærekraftrapportering, og noterer oss blant annet at Regjeringen planlegger samtidig implementering av bærekraftrapporteringsdirektivet (CSRD) i Norge og EU. God bærekraftrapportering vil bli et konkurransefortrinn for kapitaltilgang (både egenkapital og fremmedkapital), i anbudsprosesser, i konkurranse om offentlige tilskudd og ikke minst mot forbruker.

Finans Norge oppfordrer Stortinget til å være en pådriver for å gjøre det enkelt for norske foretak å rapportere bærekraftsinformasjon og for interessenter å bruke denne informasjonen, og oppfordre regjeringen til å avklare nasjonale uklarheter i implementeringen av EUs taksonomi.

Cybersikkerhet og digital sårbarhet
For finansnæringen er det særlig viktig å ha et godt forsvar mot cyberangrep. Finansnæringen forvalter samfunnskritisk viktig infrastruktur, og et angrep på denne kan få alvorlige konsekvenser for hele samfunnet. Finans Norge la i vår frem et Veikart for cybersikkerhet i finansnæringen, med mål om at alle aktørene uavhengig av størrelse har samme forutsetninger for et sterkt cybervern.  

Et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører er helt avgjørende for å kunne bekjempe dataangrep. Gode samarbeidsmekanismer bør være en viktig del av regjeringens strategi for å styrke arbeidet med cybersikkerhet.

Udekket kompetansebehov
Finans Norge ber Finanskomiteen oppfordre regjeringen til å se nærmere på konsekvensene av et udekket kompetansebehov i finansnæringen og hvilke tiltak som kan iverksettes for å bidra til å tette kompetansegapet.

Regler for egenkapitalbevis
Egenkapitalbeviset er av avgjørende betydning for sparebankene. De fungerer godt som egenkapitalinstrument, og gjør at sparebankene kan konkurrere med aksjebankene. Eventuelle regelendringer må være solid forankret og grundig utredet.