Kornbøndenes Interesseorganisasjon (KIO) sitt innspill til høring i sak om jordbruksoppgjøret, næringskomiteen 2.juni 2023

KIO er av den oppfatning at framforhandlet avtale i årets jordbruksoppgjør som er oversendt Stortinget ikke er i samsvar med de mål Stortinget tidligere har satt for norsk jordbruk på sentrale punkter.

Det være seg målsetting om 50 prosent selvforsyning på energibasis justert for forimport, og målsetting om inntektsutjamning til andre grupper. Vi mener behandlingen i Stortinget i denne saken vil avklare om vedtatte mål i jordbrukspolitikken står ved lag eller om Stortinget nå velger å endre målsettingene for selvforsyning og inntektsmuligheter i jordbruket.

For kornbøndene er gjødselkostnadene en svært stor utgiftspost og kornproduksjon er den enkeltproduksjon hvor gjødsel utgjør størst andel av kostnadene. Utvikling i gjødselpris vil derfor være svært avgjørende for kommende kornøkonomi. Med vår kjennskap til gjødselmarkedet er vi svært tvilende til at den forventede nedgang på 40% i fremforhandlet avtale vil slå til. KIO mener blant annet energimarkedene ikke er så stabile enda at det hensyntatt risiko for nye ubalanser i markedene er sannsynlig å operere med så stor forventet nedgang. I avtalens sluttprotokoll brukes nettopp argumentet med ustabile markeder for å videreføre ordningen med subsidiering av importert kraftforråvare. Vi mener dette er en inkonsekvent argumentasjon i avtalen, og som viser hvor skjørt hele fundamentet for årets fremforhandlede avtale er.

Ordningen med prisnedskriving av importert kraftforråvare er KIO uansett verdensmarkedenes utvikling alltid har ment ikke skulle vært innført, og at det er viktig at den avvikles raskest mulig, noe som også var bestemt i fjorårets avtale. Det er ingen logisk grunn til å subsidiere importert planteråstoff som vi kan produsere i Norge. Det motarbeider fremfor å fremme økt norsk selvforsyning.
KIO mener det ikke er grunnlag for å senke forkornprisen slik det er avtalt i jordbruksforhandlingene. Vi har redegjort for vårt syn på gjødselpriser ovenfor, og mener at det ikke er grunnlag for reduksjoner i kornpris, hvis bondens mulighet for inntekt ikke skal svekkes. Vår erfaring er også at de fleste andre kostnader fortsetter å stige markant, for eksempel plantevernmiddel, såvare og maskiner.

Til sist vil vi nevne at vi ikke finner ordninger i avtalen som styrker økonomien på kornbruk i marginale områder. Det er nødvendig å få inn, hvis en ønsker å opprettholde og øke norsk kornproduksjon.
Til sist er vi glad for at det er økte satser for tilskudd til grøfting. Det er et viktig agronomisk tiltak for å øke kvalitet og volum på avlingene i kornproduksjon, og det er viktig for å redusere utslipp av klimagasser og redusere avrenning av næringsstoffer fra landbruksjord.