Innspill fra Norges institusjon for menneskerettigheter
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) skal fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge, blant annet ved rådgivning til norske myndigheter, jf. NIM-loven § 1 og 3. Som ledd i dette, fremmer NIM anbefalinger i en årlig melding til Stortinget, jfr. NIM-loven § 2 (2).
Menneskerettighetene danner rammen for våre anbefalinger, men anbefalingens innhold varierer ut fra rettsområde og de ulike rettighetene. Det er både NIMs oppgave å peke på brudd på rettigheter, men også å peke på både områder hvor vi mener det er risiko for brudd, på bakgrunn av relevante menneskerettslige utviklingstrekk.
På klimaområdet er det i følge FNs klimapanel stadig flere klimasøksmål, som påvirker lands klimapolitikk (FNs klimapanel, Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change, Technical Summary p. 125). Per 2020 var menneskerettslige argumenter brukt i over 100 saker globalt (London School of Economics and Political Science, Global trends in climate change litigation, 2021 Snapshot p. 6.) I Norge kom Høyesterett med viktige avklaringer i klimasøksmålet (HR-2020-2472-P) om Grunnloven § 112. Den europeiske menneskerettskonvensjon er blitt tolket av en rekke nasjonale domstoler til å forplikte stater til å kutte utslipp for å beskytte grunnleggende rettigheter. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har selv ikke tatt stilling til dette, men storkammeret behandler for tiden flere historiske klimasaker som reiser spørsmål om staters plikt til utslippskutt for å beskytte retten til liv og privatliv, og om og eventuelt hvilke krav dette utløser til der administrative og rettslige rammeverket som er på plass for å kutte utslipp i nasjonalstatene. I tillegg skal Den internasjonale domstolen i Haag avgi en rådgivende uttalelse om klima og menneskerettigheter.
NIMs klimaanbefalinger er ikke basert på at Norge per i dag bryter noen menneskerettigheter. Men vi ønsker å gjøre Stortinget oppmerksomme på den raske rettsutviklingen som foregår, slik at spørsmålene dette reiser, kan underlegges demokratisk debatt. I lys av den overnevnte rettsutviklingen, peker vi på at Norges begrensede nasjonale utslippskutt på 4,7% siden 1990, betydelige eksporterte forbrenningsutslipp og mangel på spesifiserte årlige planer frem til nullutslipp utgjør en risiko et slikt rettighetsperspektiv. Å styrke klimaloven langs de linjer vi anbefaler kan etter vårt syn være et verktøy for å begrense denne risikoen, og styrke beskyttelsen av menneskerettighetene. Lovgivningsprosesser er det ordinære demokratiske virkemiddelet for å gjennomføre rettigheter, og Grunnlovens miljøbestemmelse § 112, som omfatter klima, forutsetter nettopp at statens myndigheter iverksetter tiltak som gjennomfører plikten til å sikre et levelig miljø for etterslekten. Utredninger av relevante menneskerettslige forpliktelser på klimaområdet kan også bidra til at disse spørsmålene underlegges gode demokratiske vurderinger fra folkevalgte, snarere enn å havne i domstolene.
Basert på analyser av den overnevnte rettsutviklingen, hvor ulike domstoler slår ned på uforpliktende utslippskutt, klimalover og tilhørende planer ut fra betraktninger om at de ikke er egnet til å sikre rettslige krav, har NIM fremmet to klimaanbefalinger til Stortinget. I 2020 anbefalte NIM å «utrede opprettelsen av en uavhengig klimakommisjon, med lovfestet mandat til å gi råd om utslippskutt og overvåke etterlevelsen av menneskerettslige klimaforpliktelser». I 2021 anbefalte NIM Stortinget å «be regjeringen om å utrede endring av klimaloven for å lovfeste 1,5-gradersmålet og forplikte til spesifiserte årlige utslippskutt fram til nullutslipp innenfor et nasjonalt karbonbudsjett.» Det er så langt ikke iverksatt slike utredninger.
Prop. 107 L (2022-2023) om Endringer i klimaloven (klimamålet for 2030) går i all hovedsak ut på å oppdatere klimamålet for 2030 i klimaloven. Lovforslaget har imidlertid sider til NIMs tidligere anbefalinger på klimaområdet. Dette er bakgrunnen for at NIM anså det som viktig å sende inn en høringsuttalelse til regjeringens forslag, hvor vi anbefalte regjeringen å vurdere å utrede om klimaloven bør endres ytterligere enn det som foreslås i Prop. 107 L (2022-2023). Vårt høringsinnspill forklarer bakgrunnen for og innholdet i våre anbefalinger i detalj, og er tilgjengelig her: https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2023/02/Horingsuttalelse-%E2%80%93-oppdatering-av-klimalovens-klimama%CC%8Al-for-2030.pdf
NIM ønsker å delta i høringen for å muntlig forklare for komiteen hvorfor og hvordan vi mener styrking av klimaloven og opprettelse av en uavhengig klimakommisjon bør utredes ytterligere.