Redd Barnas høringssvar til forslaget om oppdatering av klimalovens klimamål for 2030

Redd Barna takker for muligheten til å komme med innspill til Energi- og miljøkomitéen i høringen om oppdatering av klimaloven. Redd Barna arbeider nasjonalt og internasjonalt for oppfyllelse av barns rettigheter slik de er nedfelt i FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen). De siste årene har Redd Barna hatt et særlig fokus på klimaendringens betydning for oppfyllelse av barnekonvensjonen.

Redd Barna er positive til at klimalovens klimamål oppdateres, men det bør gjøres større endringer i klimaloven for å sikre ivaretagelse av barns rettigheter og andre menneskerettigheter. Det pågår det en rask rettsutvikling internasjonalt hvor ulike domstoler slår ned på uforpliktende klimalover ut fra betraktninger om at de ikke er egnet til å sikre menneskerettslige krav, inkludert barns rettigheter. Den norske klimaloven gjør per i dag ikke klimamålene rettslig bindende, den forplikter ikke til territorielle kutt eller kutt i eksport av forbrenningsutslipp, og mangler håndhevings- og sanksjonsmekanismer. Flere europeiske land har mer forpliktende klimalover enn Norge som pålegger konkrete og rettslig bindende forpliktelser til utslippskutt og som er gjenstand for uavhengig kontroll. Redd Barna foreslår derfor flere endringer i klimaloven ut over det som opprinnelig foreslås av departementet.

Klimaendringene truer barns rettigheter

Klimaendringene er en av de største truslene mot barns rettigheter og mot deres fremtid. De truer blant annet barns rett til å overleve og til god helse, rett til utdanning og hensynet til barnets beste. Redd Barnas rapport Born into the Climate Crisis fra 2021 viser at i henhold til løftene fra Parisavtalen anslås barn født i 2020 å oppleve gjennomsnittlig 6,8 ganger så mange hetebølger, nesten tre ganger så mange tørkeperioder og tre ganger så mange perioder med avlingssvikt i løpet av livet enn en person født i 1960. Dagens barn og unge har arvet et problem de selv ikke er ansvarlige for.

Hvis vi skal nå målene i Paris-avtalen, og egne klimamål for å begrense klimaendringene mest mulig, må minst to tredeler av de fossile reservene i verden bli liggende under bakken ifølge det Internasjonale Energibyrået (IEA). Her har Norge et særskilt ansvar som oljenasjon. Likevel er det ikke fremlagt konkrete planer for å begrense utslipp fra norsk olje og gass. Norge må også kutte klimagassutslipp i stor skala på tvers av alle sektorer. De norske klimagassutslippene har likevel blitt redusert med kun 4,7% mellom 1990 og 2021. Som følge av disse begrensede nasjonale utslippskuttene, betydelige eksporterte forbrenningsutslipp og mangel på spesifiserte årlige planer frem til nullutslipp risikerer Norge både å bryte med egne klimamål og våre internasjonale klimaforpliktelser samt flere av bestemmelsene i barnekonvensjonen.

Grunnlovfestede forpliktelser til å beskytte barns rettigheter og et levelig miljø

FNs barnekonvensjon og Grunnloven pålegger staten en plikt til å oppfylle, respektere og beskytte barns rettigheter. Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. For å vurdere hva som er til barnets beste er det nødvendig å kartlegge hvilke konsekvenser et tiltak kan få for barn. Dette gjelder alle handlinger, og dermed også tiltak som kan føre til økte klimagassutslipp.

Norge er også forpliktet til å begrense klimaendringene under Grunnloven § 112, som gir enhver rett til et levelig miljø for nåværende og kommende generasjoner, dette innebærer også et levelig klima. Miljøparagrafen er en rettighetsbestemmelse som pålegger staten å beskytte miljø og klima mot uforsvarlig risiko og skade, både ved aktive handlinger og ved å avstå fra klimafiendtlige handlinger.

Klimaloven bør reflektere statens forpliktelser i både Grunnloven § 112 og § 104 til å beskytte og respektere retten til et levelig miljø og barns rettigheter.

I tråd med dette forslaget er vår anbefaling at komitéen iallfall styrker klimaloven for å sikre ivaretagelse av barns rettigheter på følgende områder:

• Klimaloven bør reflektere at oppvarmingen må begrenses til 1.5°C

I dag viser den norske klimaloven § 4 kun generelt til temperaturmålene på 1.5 til godt under 2°C i Parisavtalen. Samtidig er det vitenskapelig konsensus om at oppvarming over 1.5°C innebærer en sterk risiko for å aktivere irreversible vippepunkter med langt mer dramatiske konsekvenser for barns rettigheter og fremtidige generasjoner. Norge må derfor sette målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1.5°C som førende for all norsk politikk, og dette må reflekteres i Klimaloven.

• Klimaloven bør forplikte til bindene og spesifiserte årlige karbonbudsjetter som viser veien til nullutslipp

Klimamålene for utslipp i 2030 og 2050 er i seg selv utilstrekkelige for å beskytte barns rettigheter og fremtidige generasjoner. Vi trenger i tillegg at klimaloven har forpliktelser om hvordan vi skal nå disse målene. Til tross for departementets vurdering om at klimapolitikk ikke hører hjemme i klimaloven ser vi at domstoler i Tyskland, Storbritannia, Irland og Frankrike har slått ned på planer i klimalover som ikke var tilstrekkelig spesifiserte for å nå statens egne klimamål. Vi viser her til høringsinnspillet fra Norges institusjon for menneskerettigheter i første høringsrunde, som også peker på at «det er vanskelig å se noen nedsider ved at regjeringen og Stortinget forplikter seg til å nå egne klimamål gjennom årlige karbonbudsjetter, med mindre de ønsker å ha fleksibiliteten til å ikke nå egne mål».

Med vennlig hilsen

Redd Barna

 

Kontaktinformasjon:

Ida Morén Strømsø, Seniorrådgiver, klima- og miljøpolitikk, Redd Barna

Ida.stromso@reddbarna.no, 99126520

 

Mads Harlem, Leder for Internasjonal Politikk

mads.harlem@reddbarna.no